Burde vært så lykkelig, men jeg bare sitter og gråter

[Gjest Seoul mamma]

har fått verdens nydeligste tulle hjem i Desember. Vi var lykkelige over å få henne men nå bare sitter jeg og gråter. Aner ikke hvorfor. Ser ikke noen grunn til dette her. Hvorfor skal man gråte når man har fått tildelt verdens nydeligste tulle?

for en fæl mor jeg må være

snufs*

[Callie]

Høres ut på meg som det kan være barseltårer eller fødselsdepresjon (Det innebærer mye gråt og fortvilte tanker, engstelse for om man klarer jobben som mor, om man er god nok etc. Det kommer av overveldelse. Livet er plutselig snudd opp ned og alle tanker du hadde på forhånd om hvordan dette skulle komme til å gå, blir nå satt på prøve. Du vil oppleve at mye blir som du hadde tenkt, men også mye nytt vil skje, som ikke vil passe inn i eventuelle planer du hadde på forhånd. Det er ganske vanlig for biologiske mødre å få dette. Adoptivmødre også. Det gjelder bare å komme seg ut, treffe andre og snakke om det.. Det går som regel over etter en stund, men det kan faktisk ta noen uker...

[avidi]

Du er ingen fæl mamma!

Dette er helt normalt men er vanskleig å takle. Du har sansynligvis ventet på dette barnet veldig veldig lenge og når du endelig får henne blir følelsene overveldende.

Ta kontakt med lokalavdelingen hos VB som du hører til, adopsjonskontaktene der har ofte erfaringer med nettopp dette, enten egne opplevelser eller via andre adoptivforeldre.

Hvis du ønsker kan jeg legge ut en mailadresse som du kan nå meg på. Jeg ahr også en del erfaring på akkurat dette.