er han psykopat?

[lovise1]

Ok siste innspill fra meg:

Det at du ikke hiver han ut og altså beskytter barna dine fra dette styret, taler ikke akkurat for din egnethet som omsorgsperson. (...barnefordelingssak...)

Så kom igjen.

Vi har ikke felles barn. Vi har bare vært sammen i 2,5 år.Jeg har kastet ham ut hver gang jeg har følt på meg at det er krangel i luften.Han er en engel når han ikke har disse episodene. Begge barna mine er glad i ham, han har vært snille med dem. Så det er ikke noe snakk om barnefordelingssak, for en slik mann ville jeg aldri fått barn med, noe han har ønsket.

[Gjest rota]

Hvis en fagperson kan bekrefte for deg, at denne mannen er en vaskekte psykopat, vil han fortsatt være like snill innimellom slagene.

Hvorfor har du fortjent å ha en mann som er veldig stygg mot deg til tider?

[Gjest tjohooo]

Vi har ikke felles barn. Vi har bare vært sammen i 2,5 år.Jeg har kastet ham ut hver gang jeg har følt på meg at det er krangel i luften.Han er en engel når han ikke har disse episodene. Begge barna mine er glad i ham, han har vært snille med dem. Så det er ikke noe snakk om barnefordelingssak, for en slik mann ville jeg aldri fått barn med, noe han har ønsket.

Jamen tror du ærlig talt han vil forandre seg dersom han vet at det er bare å komme tilbake igjen når humøret er greit? Han trenger jo ikke forandre seg da! Du gjør det jammen lett for han å være syk.

[Gemini]

Ungene har ikke opplevd noe mer enn disse episodene som er nevnt her. De er glad i ham, og han er veldig snill med dem. De vet ikke hvordan han er og de episodene som er nevnt her, har vi snakket om,Det er minst ett år siden de opplevde noe krangel mellom oss, for jeg er flink til å føle på meg når det skjer, og da få de unna.

Du kan være 110% sikker på at de skjønner at noen er galt, uansett hvor lite de faktisk ser og opplever. Det er ikke normalt å få ungene (eller kjæresten) unna hver gang det brygger opp til krangel. Og du kan nok late som ingenting, og TRO at barna ikke skjønner det... Men de skjønner... Kanskje ikke konkret hva som er galt, men at noe er galt, alvorlig galt.

Det er uforsvarlig å utsette barna for et slikt liv - uansett hvor snill han er når alt er bra. Punktum.

[Gjest KariKruskakli.]

Vi har ikke felles barn. Vi har bare vært sammen i 2,5 år.Jeg har kastet ham ut hver gang jeg har følt på meg at det er krangel i luften.Han er en engel når han ikke har disse episodene. Begge barna mine er glad i ham, han har vært snille med dem. Så det er ikke noe snakk om barnefordelingssak, for en slik mann ville jeg aldri fått barn med, noe han har ønsket.

Jeg blander meg litt her.

tjohoo har rett. Du er ingen god omsorgperson du heller, hvis du ikke tar tak i dette på alvor.(beklager hvis du synes jeg er brutal)

Dere har ikke barn sammen nei, men du har ansvar for ditt barn.

Du skriver også at du aldri ville ha fått barn med en slik mann. Det sier vel det meste.

Da lurer jeg på.

Hva med den sønnen du allerede har da?

Skal ikke han beskyttes mot denne mannen, selv om mannen ikke er hans biologiske far?

Jeg forstår ikke logikken din.

Du sier også at du kaster han ut, hver gang du aner krangel i lufta.

Hm, hvordan greier du det med en mann som river deg i håret, truer med kniv osv?

Og hvorfor i alle dager er han der enda da, hvis du har kastet han ut?

Jeg synes dere begge høres ut til å være umodne. Hvorfor orker du slik dramatikk?

Sydentur som ender med at det blir så mye styr at dere tiltrekker dere oppmerksomhet fra andre hotellgjester.

Politi som kommer hjem på døra til dere, og du som sitter i gata og gråter.

Oh gosh, så barnslige dere er.

Hvis du hadde vært moden og ansvarsbevisst, så hadde du pakket snippesken og dratt.

Og hvis jeg hadde vært naboen deres, hadde jeg ringt til barnevernet.

[Babette]

Har ikke dette innlegget, med nøyaktig de samme dagboksnotatene, stått før - for en god stund siden?

[Gjest tjohooo]

Har ikke dette innlegget, med nøyaktig de samme dagboksnotatene, stått før - for en god stund siden?

Jo.

[Sesilia]

Mannen du er glad i er et menneske med flere sider og egenskaper, akkurat som alle oss andre. Selv om han tydeligvis har store problemer, så ER han ikke bare et stort problem, han er også alt det gode du beskriver. Jeg kan forstå at du ønsker å beholde dette. Han setter deg vel gjerne på en pidestall og er verdens snilleste når han er i god-modus, vil jeg tro. Det skal nemlig noe til å kompensere for slike overgrep han har begått og begår av og til. Du vil nok ikke oppnå å bli til de grader behandlet som universets flotteste prinsesse av en stabil mann, du vet, det skal jo balansere på et vis. Det ER godt å bli behandlet som universets flotteste prinsesse av og til, det kompenserer for mye dritt. Dette er ikke nytt, det er dessverre en gammel historie. Tittelen på en sang lyder: "If you tolarate this, then your children will be next". Uansett hvor snill han er når han er snill så vil ikke bare du, men især barna bli svært vàre for de små tegna som viser at han er i bråk-modus. Når du får dem unna så de ikke skal bli redd ham vil de uansett være bekymret for deg. Denne uforutsigbare tilværelsen vil gjøre stor skade på dere alle. Din jobb nr. 1 er å ta vare på dine egne unger og unngå å utsette dem for disse opplevelsene. Hvis du ikke er i stand til å se dette håper jeg at noen av dine nærpersoner ser det, slik at barna blir ivaretatt. Du er voksen og kan velge, de er foreløpig avhengige av dine valg. Lykke til!

Vennlig hilsen -

[Gjest diana2]

For meg er diagnose viktig for å vite om han kan hjelpes. Har lest at psykopati ikke kan helbredes. Hvis det er noe som kan hjelpe ham, er det ingenting jeg vil mer. Jeg elsker ham, og barna elsker ham. Barna har ikke opplevet ham slik som jeg. Han er verdens snilleste når han ikke har disse periodene.

Jeg kjenner meg igjenn i dette, jeg også trodde fuldt og fast på at han ville forandre seg... bare jeg var kjærlig , snill nok..han var prinsen i mitt liv.. og jeg hadde problemer med å innse at ting ikke var helt bra med han..og at det ikke var meg det feilte noe, som han påsto....og bare jeg ALLDRIG nevnte for noen hva han gjorde mot meg...så ville han være den snille , kjærlige mannen jeg engang traff... ikke for det... jeg har opplevd athan har påstått for andre at det er JEG som gjør de tingene han gjør mot meg...

Er samboeren din som han jeg sliter med, så ikke gå i første omgang til politi... han jeg kjenner ELSKER å få oppmerksomhet uansett hvor...

Og veien til politiet var tung for meg..følte meg forrott enda en gang. da jeg ble sittende igjenn med at det var jeg som ikke ble trodd... han hadde vært der før meg og fortallt sin historie..

Bli heller annonym, ikke svar på noe som helst som kommer fra han.. han klarer jo bare å få vridd på til hans fordel uansett... eller??

Hold avstand.

jeg vet at det ikke er lett, når hjerte er hos han og de fine stundene.

Jeg vet hva du mener når du sier at du er glad i mannen... det er jeg også ... glad i det trollet som forsøker å grapse meg...det er ikke lett å bryte båndene til en som farger skyene rosa i gode stunder... men tro meg , de vil bli mindre og mindre av de rosa skyene... til slutt vil himmelen din være helt sort...( slik er min i dag) kom deg bort mens du kan..

Jeg sliter selv med dette for tiden, men tro meg ... det blir ikke bedre for deg og barnet før du har kommet deg bort fra han..

[Gjest tjohooo]

Sannsynligvis har han borderline personlighetsforstyrrelse. Forlat ham oppfordre ham til å søke psykiatrisk hjelp.

Kjenner noen kvinner med den diagnosen, men de driver ikke og mishandler andre. Så jeg lurer: Er det noen forskjeller mellom menn og kvinner som har borderline, eller er forskjellene uavhengige av kjønn? Mtp testosteron o.l., er det kanskje større fare for voldelige utbrudd blant menn? Skulle gjerne hatt litt info om dette

[Gjest izzabell]

Kjenner noen kvinner med den diagnosen, men de driver ikke og mishandler andre. Så jeg lurer: Er det noen forskjeller mellom menn og kvinner som har borderline, eller er forskjellene uavhengige av kjønn? Mtp testosteron o.l., er det kanskje større fare for voldelige utbrudd blant menn? Skulle gjerne hatt litt info om dette

Kjenner to kvinner med den diagnosen som er voldelige og en mann som overhodet IKKE vil gjøre en flue fortred.

[lovise1]

Mannen du er glad i er et menneske med flere sider og egenskaper, akkurat som alle oss andre. Selv om han tydeligvis har store problemer, så ER han ikke bare et stort problem, han er også alt det gode du beskriver. Jeg kan forstå at du ønsker å beholde dette. Han setter deg vel gjerne på en pidestall og er verdens snilleste når han er i god-modus, vil jeg tro. Det skal nemlig noe til å kompensere for slike overgrep han har begått og begår av og til. Du vil nok ikke oppnå å bli til de grader behandlet som universets flotteste prinsesse av en stabil mann, du vet, det skal jo balansere på et vis. Det ER godt å bli behandlet som universets flotteste prinsesse av og til, det kompenserer for mye dritt. Dette er ikke nytt, det er dessverre en gammel historie. Tittelen på en sang lyder: "If you tolarate this, then your children will be next". Uansett hvor snill han er når han er snill så vil ikke bare du, men især barna bli svært vàre for de små tegna som viser at han er i bråk-modus. Når du får dem unna så de ikke skal bli redd ham vil de uansett være bekymret for deg. Denne uforutsigbare tilværelsen vil gjøre stor skade på dere alle. Din jobb nr. 1 er å ta vare på dine egne unger og unngå å utsette dem for disse opplevelsene. Hvis du ikke er i stand til å se dette håper jeg at noen av dine nærpersoner ser det, slik at barna blir ivaretatt. Du er voksen og kan velge, de er foreløpig avhengige av dine valg. Lykke til!

Vennlig hilsen -

Du forstår mye... Takk for det.

Har kastet ham ut og vet seiøst at jeg bare må ut av dette forholdet. Barna mine har sin far utenom, men er faktisk veldig glad i ham, for han er faktisk veldig snill med dem. Tar de med på fjellet, har lært dem å stå på ski, hjelper dem med lekser når ikke jeg kan osv. men jeg vet at jeg likevel må ut av forholdet. Men det er ikke lett...

[lovise1]

Jeg kjenner meg igjenn i dette, jeg også trodde fuldt og fast på at han ville forandre seg... bare jeg var kjærlig , snill nok..han var prinsen i mitt liv.. og jeg hadde problemer med å innse at ting ikke var helt bra med han..og at det ikke var meg det feilte noe, som han påsto....og bare jeg ALLDRIG nevnte for noen hva han gjorde mot meg...så ville han være den snille , kjærlige mannen jeg engang traff... ikke for det... jeg har opplevd athan har påstått for andre at det er JEG som gjør de tingene han gjør mot meg...

Er samboeren din som han jeg sliter med, så ikke gå i første omgang til politi... han jeg kjenner ELSKER å få oppmerksomhet uansett hvor...

Og veien til politiet var tung for meg..følte meg forrott enda en gang. da jeg ble sittende igjenn med at det var jeg som ikke ble trodd... han hadde vært der før meg og fortallt sin historie..

Bli heller annonym, ikke svar på noe som helst som kommer fra han.. han klarer jo bare å få vridd på til hans fordel uansett... eller??

Hold avstand.

jeg vet at det ikke er lett, når hjerte er hos han og de fine stundene.

Jeg vet hva du mener når du sier at du er glad i mannen... det er jeg også ... glad i det trollet som forsøker å grapse meg...det er ikke lett å bryte båndene til en som farger skyene rosa i gode stunder... men tro meg , de vil bli mindre og mindre av de rosa skyene... til slutt vil himmelen din være helt sort...( slik er min i dag) kom deg bort mens du kan..

Jeg sliter selv med dette for tiden, men tro meg ... det blir ikke bedre for deg og barnet før du har kommet deg bort fra han..

Takk for at du ser det slik, og forstår.For folk tror det er noe i veien med meg som er sammen med en slik fyr. Men det jo nettopp de gode sidene som har gjort at jeg har holdt sammen med ham. Men skjønner nå at jeg må bryte ut......

[Gjest diana2]

Du forstår mye... Takk for det.

Har kastet ham ut og vet seiøst at jeg bare må ut av dette forholdet. Barna mine har sin far utenom, men er faktisk veldig glad i ham, for han er faktisk veldig snill med dem. Tar de med på fjellet, har lært dem å stå på ski, hjelper dem med lekser når ikke jeg kan osv. men jeg vet at jeg likevel må ut av forholdet. Men det er ikke lett...

Jeg også er glad i en slik mann... men jeg har sett at det er umulig å elske en slik mann... uansett hva en gjør , så vrenges og vris det slik at hele hverdagen blir et mareritt...

de gode , fine dagene blir bare skjeldnere og skjeldnere.. ikke sant??

Han har meg der han vil... og når jeg satt foten ned, med oppførselen hans så er h... løst..

Kom deg bort for barnas del .. kjemp deg igjennom dette jo før jo heller...det blir ikke bedre... tro meg..

Jeg har vært igjennom et sant helv... pga han...

Han elsker meg sier han.. men jeg har erfart at han IKKE vet hva ekte kjærlighet er....

ellers hadde ikke allt dette skjedd.

Han jobbet så mye med meg, at jeg faktisk trodde i lengre tid at det var som han sa... meg det var noe galt på..

Jeg er SIKKER på at hadde jeg fortalt litt om oss, så hadde du trodd at det var dere jeg snakket med... slike historier gjentar seg bare med slike menn... tenk på barna dine...de er de som fortjener at du er oppegående.

Han, klarte å knekke meg helt, mine voksne barn lide - pga at jeg elsker og forsøkte det jeg kunne å forstå galskapen i dette.. i dag er jeg helt knekt, har til tider ikke sett meningen med livet, men mine barn holder meg i livs linen... ikke la det bli slik i ditt tilfelle..

Hvor jeg ender i dette er uvist.. men jeg kjemper med følelsene og vet at her gjelder kun en ting :

Meg eller han, og jeg håper at jeg enda har nok styrke til å kjempe meg ut av det, og jeg innprenter meg selv at han ALDRI vil behandle meg anerledes uansett.. jeg lot meg lure av bønner og tårer, trusler og gode ( korte ) stunder..men etter en stund er jo livet igjenn sort.. og en brytes bare mer og mer ned... til slutt orker en ikke å kjempe lengre... er en mann vært det?????

[Gjest diana2]

Sannsynligvis har han borderline personlighetsforstyrrelse. Forlat ham oppfordre ham til å søke psykiatrisk hjelp.

Det har komt frem at hans barn har ADHD,

og jeg har oppfordret han til å søke hjelp, men får da til svar at han ikke er i behov for det... det er det jeg som har, sier han..

Og når jeg sier (og utfører det) at jeg ikke vil ha kontakt med han når han behandler meg slik, så er han aktiv og lager masse kvalm for meg bak ryggen på meg...

Det er da taust fra han i en dag og to, og så kommer under belte slaget... slik har det vært i 3 år nå

[Gjest diana2]

Kjenner du igjenn dette:?

Du treffer han og har vanskelig for å tro at "akuratt du er så heldig å treffe en så øm fin mann." allt ved han virker helt (litt for ) perfekt.

Han oppvarter deg som en prinsesse ( i begynnelsen ) blant andre.

Binder til seg "dine" barn, er venn , hjelpsom mot dem, får dem til å like seg?

Men med deg så forandrer han holdning , får makt over deg - på en utspekulært måte.. provuserer deg som foreks, ute blant folk slik at du skal miste fatningen - det er jo du som er gal , ser dere , er grunnen han har

Tro meg han har en grunn for sin oppførsel, til senere "eget" bruk - mot deg.!!

Og han har alltid en forklaring på hvorfor DU gjorde - mot han - det han gjør mot deg - til barna dine, og til andre.

Når uværet er over - så er han prinsen din igjenn- for en stakkarslig stund - og du sitter igjenn og vet ikke hva du skal tro - at det kansje var pga at du sa ditt og datt - gjorde slik og slik - og at det kansje er håp for dere alike vell og du får skyldfølelse??

Forvirrelse -

Han knytter de rette båndene for at du ikke skal slippe unna ( bruker barna dine, allt og alle for å bryte deg ned....om du våger å bryte med han, så kommer kaoset han lager? )

Kjenner du igjenn dette, så har jeg bare en ting å råde deg til... KOM DEG BORT FRA HAN!!!

[Gjest diana2]

Til det du skriver litt om hvordan din hverdag med han er - skulle en tro at det var typen min du snakket om...

[Gjest diana2]

Bare la det være sagt. Barna mine har ikke opplevd disse episodene. De har faktisk et godt forhold til ham. Jeg har klart å skjule alt for de.Hadde de visst, hadde de fått sjokk, og det er ikke slikt man forteller til barn.Det er dette som gjør det spesialt vanskelig, at de er glad i ham. Han er så snill, så oppmerksom, så myk, når han ikke har disse periodene. Det er dette jeg har klarmret meg fast til når jeg har fortsatt forholdet,Med ham som gråtende lover at han skal forbedre seg.. ser jo at jeg har vært dum som har trodd på dette hver gang. Jeg trenger hjelp for å komme ut av dette forholdet, for jeg tror ikke at jeg greier det selv.

Ikke for å ta ifra deg motet, men dette klarer du ikke å komme bort fra på egen hånd---

Alier deg med slekt og venner.

Ikke gå til politiet i første omgang - uten at du og barna føler dere truet da.. ( i mitt tilfelle så var det noe av spillet hans) og jeg anmelte han -- det var jo det han ville-- han fikk oppmersomhet da-- og var først ute og fortalte sin historie og jeg ble uleven i dette.

Ikke dekk han, du lar han bare få lov til å fortsette dette spillet sitt da

Snakk med krisesenter.

Ikke barneværn!!

Du kan risikere å bli den som blir skadelidene da.

Kom deg bort , før han finner ut at han vil bruke det aller kjæreste du har - barna dine -

Han kan være den som går til barneværnet og påstår at du er en dårlig mor - og de vil faktisk bare se det fra den siden at : siden DU selv " tillater" at en slik mann bor under samme tak som deg, så er det til skade for dine barn - og igjenn vinner han.

Klarer du å se det??

Jeg vet at det ikke er lett, følelser, drømmen om at han skal vokne opp og at allt igjenn er rosenrødt

At han foralltid vil være din prins...

Jeg vet hva du snakker om..

Men om han er deg værdig, be han om å flytte, at han må gjøre noe med seg selv ( noe jeg tviler på kommer til å skje)

fall ikke for tårer, trusler, fine ord, be han om å bevise det i lengre tid at han mener det... selv om han IKKE får bo under samme tak som deg og barna, si at det er barna du har ansvaret for - ikke han og hans oppførsel..

Tro meg han vet presis hva han holder på med...

Hadde jeg hat små barn når jeg traff min "snille " type, så hadde jeg ikke hatt valg, men mine barn er voksne og lider under å se sin mor gå under pga en tyran.

( Vi bor ikke sammen)

Men som med deg , så tillatter en jo selv å bli behandlet slik ,pga denne kjærligheten til en mann som ikke fortjenner en!!!!!

[Gjest en annen]

Kjenner noen kvinner med den diagnosen, men de driver ikke og mishandler andre. Så jeg lurer: Er det noen forskjeller mellom menn og kvinner som har borderline, eller er forskjellene uavhengige av kjønn? Mtp testosteron o.l., er det kanskje større fare for voldelige utbrudd blant menn? Skulle gjerne hatt litt info om dette

Godt spørsmål. Jeg vet ikke om det fins en slik sammenheng som du skisserer, kanskje NHD vet.

[Gjest en annen]

Det har komt frem at hans barn har ADHD,

og jeg har oppfordret han til å søke hjelp, men får da til svar at han ikke er i behov for det... det er det jeg som har, sier han..

Og når jeg sier (og utfører det) at jeg ikke vil ha kontakt med han når han behandler meg slik, så er han aktiv og lager masse kvalm for meg bak ryggen på meg...

Det er da taust fra han i en dag og to, og så kommer under belte slaget... slik har det vært i 3 år nå

Løsningen må vel være å bryte helt med ham -- og ikke gjenoppta forholdt selv om han skulle vise seg å oppføre seg ordentlig i en periode.