er han psykopat?

[lovise1]

Trenger råd fra deg ang. min kjæreste igjennom 2,5 år. Er veldig glad i ham og når han ikke har disse episodene, er han så hensynsfull og snill, nesten unormalt snill. Han har vært hos spykolog 1 gang, som anbefalte ham å gå gjennom fastlegen for å komme til psykriater. Det har han vegret seg for. Legger ved noen dagboksnotater som forteller hva disse episodene dreier seg om... Takker på forhånd for ditt svar!

På Aboreet på skjold, i 23 tiden på kvelden…tvang av meg skjørt som du hadde kjøpt og kastet mob ut i skogen.. før du kjørte av gårde.. Hjemme… Hadde lagt meg..du kommer inn og løfter sengen opp slik at jeg faller på gulvet..Du sa at det var din seng..og jeg fikk ikke ligge der.. Du var tydelig sint fordi jeg hadde lagt meg.. Hjemme..i stuen… Vi krangler.. du nekter meg å gå ut av stuen og river av håndtakene på dørene. Jeg går ut på altanen. Du kommer etter og drar meg etter håret inn igjen i stuen. Store deler av håret faller av.. Sønnen min våkner av bråket og du tar da håndtaket på og jeg kommer meg ut.. Du skjærer deg på knust glass og kommer inn med blod på hendene som du viser til min skrekkslagne sønn og forteller ham at mamma har skadet deg…

I bilen.. vi starter en diskusjon som varer i ca 5 min.. du sier ting som sårer og jeg ber deg dra til helvete… Da bråstopper du bilen i motorveien og sier at det er akkurat det du vil gjøre.. Du forlater bilen og blir borte i 3 dager… Angivelig ligger du i din fraflyttede leil.. med gardiner som dyne og uten klær, seng, varme osv.

Hjemme.. vi diskuterer idet du er på vei til jobb.. jeg går i dusjen, du kommer etter. Jeg spør om jeg kan få være i fred og om du kan gå.. Du står bare der og sier masse ekle ting mens jeg dusjer.. Jeg dusjer mot deg for at du skal gå vekk.. Du bare står der og blir våt.. Plutselig tar du dusjen og skrur på iskaldt vann, skrur opp trykket på dusjen og holder meg fast mens du dusjer meg i ansiktet….

På båttur til Danmark.. vi begynner å krangle i lugaren.. Du sperrer døren og nekter meg å komme ut. Samtidig sier du grusomme ting om meg , min mor og familien min generelt.. jeg prøver å komme meg ut.. du slår knyttneven i et bilde på veggen som knuser og glassbitene flyver..

I syden… Vi har en diskusjon om at jeg syntes du virker sur og lite interessert i ungene..Du spør om jeg vil være med og bade. Det vil jeg ikke og du reagerer surt på det.. Mens du bader går jeg opp til bassenget for å være med ungene.. Du kommer opp der mens min sønn sitter der med meg.. Vi diskuterer igjen og du ber meg dra til helvete mens min sønn hører på, så stikker du… Jeg snakker med din datter om hvorfor hun ikke er så fortrolig med deg.. hun gråter og sier hun er redd deg.. Vi har en lang og god samtale der jeg snakker godt om deg… Så kommer du busende inn på rommet og sier at jeg ”pisser” meg inn med ungene, og at nå skal du og serena reise hjem.. Du ber henne pakke sammen kofferten sin..hun er redd og pakker kofferten sin gråtende.. Du sier masse ting som ungene ikke bør høre… Ringer mor til serena.. spør om hun kan være igjen med meg mens du reiser hjem.. Går ut av rommet, kommer inn igjen.. Jeg prøver å si noe.. Du ber meg holde kjeft ellers vil du knuse en flaske i trynet på meg… Alt dette mens ungene hører på.. De gråter begge to.. Jeg ber de gå ut av rommet.. Da kommer du etter serena og tar tak i henne bakfra.. Hun skriker for hun er livredd deg.. Masse oppstyr da andre hotellgjester kommer til.. Deretter blir du borte et par dager, mens du ombooker biletten din.. Robert som hadde blitt litt glad i deg sitter sjokket tilbake og sier han aldri hadde trodd at du var slik.. Han mener den dag i dag at jeg bør gå fra deg..

Hjemme… Det er lørdag og vi skal begge til byn.. Du spør om vi ikke skal gå ut sammen.. jeg har ikke lyst for jeg frykter krangel.. Jeg sitter og forklarer deg.. de tingene som gjør at jeg tviler på oss, ting som er skrevet over her, som jeg er redd vil skje igjen.. vi bestiller likevel taxi sammen.. Der fortsetter diskusjonen og du spør om jeg er med kun for å få gratis taxi.. Etter det legger du hånden på låret mitt og jeg ber deg fjerne den.. og kose deg på byen. Da heller du pilsen din over meg, slik at hår,ansikt,klær og hele baksetet på taxien blir våt..før du hopper av bilen på motorveien..

- Det har skjedd mange episoder etter dette, men:

Det siste som har skjedd, er det verste.. ungene er borte, det er dagen før nyttårsaften, vi tar noen drinker. Vi har hatt en liten diskusjon, som fører til at du smeller din pc i gulvet, slik at den blir ødelagt. Etter dette roer krangelen seg ned. Jeg gir deg en klem, tar et par tlf til mine søstre der jeg sier mye godt om deg til de, mens du hører på. Ettter dette er jeg svært trett, og går inn og legger meg ned på sengen. Da kommer du busende inn og er veldig sint fordi jeg ikke har sagt god natt. Jeg føler at her er det krangel på gang, blir redd og går ned på badet og låser meg inne. Legger meg ned på gulvet og vil sove. Da hører jeg deg prøve å skru opp låsen på døren. Jeg åpner døren og spør om det er noe du vil. Da går du opp og sier at det er ingenting. Jeg føler meg ikke trygg på deg og låser døren på nytt. Etter en liten stund begynner du å prøve å dirke opp låsen igjen. Jeg ligger våken på gulvet og spør hva du vil. Det ender med at du ødelegger hele døren. Etter det går jeg opp, og ser at det står en kniv i kjøkken bordet. Jeg vil gå ut. Du tar tak i håret mitt bakfra og presser meg inn i hjørnet av kjøkkenet. Jeg ber deg mange ganger om å være så snill å slippe meg fri. Kommer meg litt fri, og da tar du tak i kniven. Retter den først mot meg, så stikker du den i brystet på deg selv. Holder meg fast, presser hodet mitt mot brystet ditt for at jeg skal se. Så legger du deg på gulvet og krøker deg sammen. Jeg løper ut. Sitter oppe i veien og gråter. Tør ikke gå inn igjen. Da jeg går ned til huset igjen, ser jeg politi og sykebil utenfor. Jeg ser deg gå inn i sykebilen, mens du ler og spøker med ambulansefolkene. Politiet følger meg inn, og spør om jeg har noen jeg kan ringe, om jeg vil anmelde deg. Hva som har skjedd.

[SoriaMoria]

Diagnoser våger jeg meg ikke ut på - men han kan umulig være et pluss for verken deg eller barna, så uberegnelig som han ser ut til å være.

Å være glad i noen er ikke altid nok, dessverre. Ut fr adet du skriver, råder jeg deg til å bryte ut av forholdet. Tror også du bør orientere deg om hvor nærmeste krisesenter er før du gjør dette.

Lykke til

[mil1365380270]

Hva har det å si hvilken diagnose han har? For at du skal kunne fortelle han det i en diskusjon? Håper du at det skal få han til å bli bedre, skjønne at han må forandre seg og trenger hjelp?

Hvis han hadde hatt sjanse til å forandre seg nå, hadde han gjort det, på bakgrunn av det han har gjort. Han hadde tatt tak i det, fordi han hadde vært redd for å skade deg og ungene. En diagnose fra eller til kommer ikke til å være en tungtveiende nok grunn til å endre seg. Den er bare et ord, eller som han vil se det, en påstand/beskyldning fra deg.

Oppførselen hans ødelegger deg og ikke minst barna. Barna! Tenk på de, og kom deg ut av forholdet! Begynn planleggingen med en gang, og planlegg godt. For han kommer sannsynligvis etter dere.

Vet det er slemt å si det, men tiden du bruker på å skjønne at du må komme deg ut av forholdet, er tid du på en måte stjeler fra barna. En barndom skal ikke inneholde sånne ting. For ikke å snakke om hva som skjer med dem om han plutselig skader deg alvorlig, eller t.o.m. tar livet av deg.

Og ikke dekk over hva han gjør, det er hans skam, ikke din! Velg hvem du skal fortelle, men fortell! Det hjelper å stikke hull på boblen.

[meira]

Kjære deg.Diagnose betyr ingen ting her, selv om trekk minner om psykopatiske.Mannen er ikke frisk.Du må ikke tvinge ungene dine igjennom dette, og trekke deg ut. det kan bli dramatisk, og du bør planlegge, som det ble nevnt, og orientere deg om nærmeste krisesenter.Ungene dine er redd han, og du må foreta deg noe.Dette skjer igjen, og det er farlig for deg.Du bør også kontakte politiet, og du kan få voldsalarm, og han besøksforbud. det trenger ikke bli rettsak for og pålegge han dette.

[Orio]

Er litt redd for at noen kan kjenne igjen deg (og særlig barna) ut i fra det u har skrevet her. Jeg gjør det IKKE, bare så det er sagt.

Vet ikke om han er psykopat eller ikke. Synes ikke det er så viktig heller, ikke i denne sammenhengen. Det er helt tydelig at du ikke har godt av å være sammen med en sånn mann. Og sønnen din fortjener trygghet, ikke den evige frykten for hva som vil komme, når neste raseriutbrudd kommer, hva som skjer da. Blir noen skadd? Eller drept?

Til slutt vil jeg råde deg til å anmelde ham. Da viser du både deg selv og barna at det han gjorde er helt uakseptabelt.

[lovise1]

Er litt redd for at noen kan kjenne igjen deg (og særlig barna) ut i fra det u har skrevet her. Jeg gjør det IKKE, bare så det er sagt.

Vet ikke om han er psykopat eller ikke. Synes ikke det er så viktig heller, ikke i denne sammenhengen. Det er helt tydelig at du ikke har godt av å være sammen med en sånn mann. Og sønnen din fortjener trygghet, ikke den evige frykten for hva som vil komme, når neste raseriutbrudd kommer, hva som skjer da. Blir noen skadd? Eller drept?

Til slutt vil jeg råde deg til å anmelde ham. Da viser du både deg selv og barna at det han gjorde er helt uakseptabelt.

Bare la det være sagt. Barna mine har ikke opplevd disse episodene. De har faktisk et godt forhold til ham. Jeg har klart å skjule alt for de.Hadde de visst, hadde de fått sjokk, og det er ikke slikt man forteller til barn.Det er dette som gjør det spesialt vanskelig, at de er glad i ham. Han er så snill, så oppmerksom, så myk, når han ikke har disse periodene. Det er dette jeg har klarmret meg fast til når jeg har fortsatt forholdet,Med ham som gråtende lover at han skal forbedre seg.. ser jo at jeg har vært dum som har trodd på dette hver gang. Jeg trenger hjelp for å komme ut av dette forholdet, for jeg tror ikke at jeg greier det selv.

[lovise1]

Kjære deg.Diagnose betyr ingen ting her, selv om trekk minner om psykopatiske.Mannen er ikke frisk.Du må ikke tvinge ungene dine igjennom dette, og trekke deg ut. det kan bli dramatisk, og du bør planlegge, som det ble nevnt, og orientere deg om nærmeste krisesenter.Ungene dine er redd han, og du må foreta deg noe.Dette skjer igjen, og det er farlig for deg.Du bør også kontakte politiet, og du kan få voldsalarm, og han besøksforbud. det trenger ikke bli rettsak for og pålegge han dette.

For meg er diagnose viktig for å vite om han kan hjelpes. Har lest at psykopati ikke kan helbredes. Hvis det er noe som kan hjelpe ham, er det ingenting jeg vil mer. Jeg elsker ham, og barna elsker ham. Barna har ikke opplevet ham slik som jeg. Han er verdens snilleste når han ikke har disse periodene.

[Gjest en annen]

Sannsynligvis har han borderline personlighetsforstyrrelse. Forlat ham oppfordre ham til å søke psykiatrisk hjelp.

[Gjest tjohooo]

Psykopat eller ikke, spiller ingen rolle. Hva er det med deg som gjør at du lar deg selv og ikke minst ungene dine utsettes for dette?

[Gjest tjohooo]

Bare la det være sagt. Barna mine har ikke opplevd disse episodene. De har faktisk et godt forhold til ham. Jeg har klart å skjule alt for de.Hadde de visst, hadde de fått sjokk, og det er ikke slikt man forteller til barn.Det er dette som gjør det spesialt vanskelig, at de er glad i ham. Han er så snill, så oppmerksom, så myk, når han ikke har disse periodene. Det er dette jeg har klarmret meg fast til når jeg har fortsatt forholdet,Med ham som gråtende lover at han skal forbedre seg.. ser jo at jeg har vært dum som har trodd på dette hver gang. Jeg trenger hjelp for å komme ut av dette forholdet, for jeg tror ikke at jeg greier det selv.

Barna dine fortjener en mor som er voksen og respekterer seg selv.

[Gjest tjohooo]

For meg er diagnose viktig for å vite om han kan hjelpes. Har lest at psykopati ikke kan helbredes. Hvis det er noe som kan hjelpe ham, er det ingenting jeg vil mer. Jeg elsker ham, og barna elsker ham. Barna har ikke opplevet ham slik som jeg. Han er verdens snilleste når han ikke har disse periodene.

Uansett så må han ville hjelpes. Og det høres ikke ut som om han er videre motivert for det. Og da er det akkurat det samme hva han er for noe - han må ut.

[lovise1]

Psykopat eller ikke, spiller ingen rolle. Hva er det med deg som gjør at du lar deg selv og ikke minst ungene dine utsettes for dette?

Ungene har ikke opplevd noe mer enn disse episodene som er nevnt her. De er glad i ham, og han er veldig snill med dem. De vet ikke hvordan han er og de episodene som er nevnt her, har vi snakket om,Det er minst ett år siden de opplevde noe krangel mellom oss, for jeg er flink til å føle på meg når det skjer, og da få de unna.

[Gjest har vært i samme situasjon]

Det er sjeldent at noen får diagnosen psykopat, så det kan ingen si deg her og nå.

Det jeg kan si, er at jeg har vært i omtrent samme situasjon som deg, med både felles barn og stebarn.

Det tok meg 7 år å komme meg ut av det helvete jeg var i, og som noen her nevnte, det var 7 år jeg stjal fra barna mine, fordi jeg ikke var tøff nok til å ta tak i dette og innse at han aldri ville forandre seg.

Vi kom så langt som innleggelse på psykiatrisk, forsøk på familierådgivning, men til ingen nytte.

Slike mennesker gjør bare det som kommer seg selv til nytte.

Idag, 3 år etter bruddet, har jeg vært gjennom ganske mange rettsaker, både om økonomi og ang. barnefordeling, innblanding av andre ekser, barnevern, politi.

På mitt hjemsted er desverre politiet svært lite behjelpelige, og jeg har mang en natt ligget våken og lurt på om han kommer i natt osv osv.

Alle ser det, også dommeren i rettsalen ang. barna, men han anker og anker, kommer med motsøksmål og finner på nye ting han kan gå til sak for.

Selv nå etter at jeg har forlatt ham, kan jeg ikke gi barna mine en skikkelig god, trygg og "normal" oppvekst, fordi han hele tiden forsurer vår tilværelse.

DU MÅ SLUTTE Å HÅPE PÅ BEDRE TIDER!!!

Å leve slik er som en følelsesmessig berg og dalbane, det er så utmattende, tilslutt har du ikke krefter igjen, verken til deg selv eller barna.

Hvis du tar deg en prat med hans eks, er jeg sikker på at hun kan fortelle deg samme historie som du forteller nå.

Det er meningsløst å forsøke å diskutere med slike folk, du vil aldri vinne diskusjonen.

Det beste er å komme seg vekk, og bryte alle kontakt, ikke svare på henvendelser og vise deg sterk utad.

[Gjest rutangis netu]

Bare la det være sagt. Barna mine har ikke opplevd disse episodene. De har faktisk et godt forhold til ham. Jeg har klart å skjule alt for de.Hadde de visst, hadde de fått sjokk, og det er ikke slikt man forteller til barn.Det er dette som gjør det spesialt vanskelig, at de er glad i ham. Han er så snill, så oppmerksom, så myk, når han ikke har disse periodene. Det er dette jeg har klarmret meg fast til når jeg har fortsatt forholdet,Med ham som gråtende lover at han skal forbedre seg.. ser jo at jeg har vært dum som har trodd på dette hver gang. Jeg trenger hjelp for å komme ut av dette forholdet, for jeg tror ikke at jeg greier det selv.

Synes du sa at han hadde vist sine blodige hender til sønnen din og sagt at DU hadde skadet han? DET er vel å oppleve ting.

Det samme med alt det styret i Syden. Kom deg vekk for ungenes skyld! Denne mannen er syk. Ikke vent til han har skadet dere, fysisk og psykisk, for livet!

[Orio]

Bare la det være sagt. Barna mine har ikke opplevd disse episodene. De har faktisk et godt forhold til ham. Jeg har klart å skjule alt for de.Hadde de visst, hadde de fått sjokk, og det er ikke slikt man forteller til barn.Det er dette som gjør det spesialt vanskelig, at de er glad i ham. Han er så snill, så oppmerksom, så myk, når han ikke har disse periodene. Det er dette jeg har klarmret meg fast til når jeg har fortsatt forholdet,Med ham som gråtende lover at han skal forbedre seg.. ser jo at jeg har vært dum som har trodd på dette hver gang. Jeg trenger hjelp for å komme ut av dette forholdet, for jeg tror ikke at jeg greier det selv.

Fint at du har klart å beskytte barna dine. Det kan ikke ha vært lett.

Virker som du har bestemt deg for å bryte med ham. Det er bra. Skjønner det kan være vanskelig. Oppførselen hans bryter jo bare ned selvtilliten din. Og når han overfor andre virker grei og hyggelig, er det kanskje ikke så mye støtte å hente der heller. Men prøv i hvert fall å finne noen du stoler på, noen som kan støtte og hjelpe deg i denne perioden.

Kan egentlig bare være enig i det de andre skriver her, ta kontakt med et støttesenter der du bor og be om råd. Planlegg det du skal gjøre. Er det noen du kan bo hos i en periode? Hva med barna? Kan de være hos besteforeldrene en stund? Eller hos andre?

Siden det er barn inne i bildet, kan du også få hjelp av barnevernet.

Og anmeld ham for det han har gjort. Og for ev. nye ting han gjør. Det kan gjøre det lettere å få ham ilagt besøksforbud.

[Gjest uten tupè]

For meg er diagnose viktig for å vite om han kan hjelpes. Har lest at psykopati ikke kan helbredes. Hvis det er noe som kan hjelpe ham, er det ingenting jeg vil mer. Jeg elsker ham, og barna elsker ham. Barna har ikke opplevet ham slik som jeg. Han er verdens snilleste når han ikke har disse periodene.

Kom deg på krisesenteret.

Alle menn kan være snille, men langt fra alle er brutale.

Elsk deg selv!

og finn en mann som er snill.

[Gjest KariKruskakli.]

Vet ikke om han er psykopat, men for guds skyld kom deg vekk, og redd ungene fra dette helvete.

Mannen er ustabil og kan bli farlig, slik jeg ser det.

[Gjest KariKruskakli.]

Bare la det være sagt. Barna mine har ikke opplevd disse episodene. De har faktisk et godt forhold til ham. Jeg har klart å skjule alt for de.Hadde de visst, hadde de fått sjokk, og det er ikke slikt man forteller til barn.Det er dette som gjør det spesialt vanskelig, at de er glad i ham. Han er så snill, så oppmerksom, så myk, når han ikke har disse periodene. Det er dette jeg har klarmret meg fast til når jeg har fortsatt forholdet,Med ham som gråtende lover at han skal forbedre seg.. ser jo at jeg har vært dum som har trodd på dette hver gang. Jeg trenger hjelp for å komme ut av dette forholdet, for jeg tror ikke at jeg greier det selv.

Du må slutte å unnskylde han.

Det virker som ungene har sett nok, og barn vil alltid være glad i sine foreldre uansett.

Det er du som må vise deg som den voksne nå, og ta ansvar for deg selv og din sønn.

[Gjest en mamma i nord]

Bare la det være sagt. Barna mine har ikke opplevd disse episodene. De har faktisk et godt forhold til ham. Jeg har klart å skjule alt for de.Hadde de visst, hadde de fått sjokk, og det er ikke slikt man forteller til barn.Det er dette som gjør det spesialt vanskelig, at de er glad i ham. Han er så snill, så oppmerksom, så myk, når han ikke har disse periodene. Det er dette jeg har klarmret meg fast til når jeg har fortsatt forholdet,Med ham som gråtende lover at han skal forbedre seg.. ser jo at jeg har vært dum som har trodd på dette hver gang. Jeg trenger hjelp for å komme ut av dette forholdet, for jeg tror ikke at jeg greier det selv.

Tror du ikke barna skjønner at noe er galt?? Barn forstår mer enn vi vet om.

Dersom det du skriver er riktig så er det bare en ting og gjøre. Få ham ut.

Det er også mulig at både familie og venner skjønner at noe er galt, det skal mye til å skjule slike ting, men man tror gjerne at ingen vet!!

Kan heller ikke skjønne at du sitter og sier mange pene ting om han i tlf. mens han hører på rett etter at han har oppført seg så dårlig. Må du absolutt snakke om han i det hele tatt akurat på dette tidspunkt?

[Gjest tjohooo]

Ok siste innspill fra meg:

Det at du ikke hiver han ut og altså beskytter barna dine fra dette styret, taler ikke akkurat for din egnethet som omsorgsperson. (...barnefordelingssak...)

Så kom igjen.