Legacy-diktet, for jenter

[Kattapi]

Mener jeg har sett en variant av diktet "Legacy of an adopted child" oversatt til norsk som er tilpasset jenter, eller er kjønssnøytralt. Kan noen hjelpe? Jeg tenker på denne strofen:

Den ene var fanget i garnet, uten mulighet for sin sønn. Den andre ønsket seg barnet, som svar på lengsel og bønn.

[Gjest hilsen en adoptivmamma]

Her er to norske versjoner. Jeg liker sistnevnte best, for den har jeg selv gjendiktet deler av... Og den er kjønnsnøytral, i mots til den første.

ARVEN FRA TO MØDRE

Det var en gang to kvinner, under ulike kår på vår jord.

Om den ene har du ingen minner, den andre kaller du mor.

To skjebner som dannet rammen, om mennesket som er deg.

En stjerne- en sol- som sammen lyser over din vei.

De to er din fellesnevner. En kjenner ditt fødehjem.

Hun gav deg gener og evner, den andre fremelsker dem.

Den ene tok fødselsstrevet, den andre overtok,

og lærte deg kunsten å leve, bli ærlig. sterk og klok

Den ene fant ingen hvile, den andre roer din frykt.

Den ene fikk første skriket, den andre favner deg trygt.

Den ene var fanget i garnet, uten mulighet for sin sønn

Den andre ønsket seg barnet, som svar på lengsel og bønn.

Og en gang du spør forsiktig: Hvem er jeg? Hennes - eller din?

Miljø - eller arv - hva er viktig for personligheten min?

Når minneboken jeg skal skrive, ett jeg for sikkert vet:

Du er satt inn i menneskelivet under to slags kjærlighet!

Du har en arv å bære, men er intet blandingsprodukt.

Du er deg selv, du er min, livstreets deiligste frukt!

ARVEN FRA TO MØDRE

Det var en gang to kvinner, under ulike kår på vår jord.

Den ene husker du ikke, den andre kaller du mor.

To skjebner som dannet rammen, om mennesket som er deg.

En stjerne, en sol - som sammen lyser over din vei.

De to er din fellesnevner. En kjenner ditt fødehjem.

Hun gav deg gener og evner, den andre fremelsker dem.

Den ene tok fødselsstrevet, den andre overtok,

og lærte deg kunsten å leve, bli ærlig, sterk og klok

Den ene fant ingen hvile, den andre roer din frykt.

Den ene fikk første skriket, den andre favner deg trygt.

Den ene med smerte og tårer, sitt barn ifra seg ga.

Den andre fikk barnet hun ønsket, et svar på den bønnen hun ba.

Og en dag kanskje du spør meg: Hvem er jeg? Hva formet min vei?

Miljø eller arv, hva er viktigst, i dannelsen av mitt Jeg?

Når minneboken skal skrives, en ting jeg for sikkert vet:

Mitt barn, ditt liv er formet av - to slags kjærlighet!