add og meg selv

[Gjest en mamma med ADD?]

Jeg skal nå ta kontakt med min lege for å selv bli utredet for add.min datter fikk sin diagnose nå i nov,mens jeg hele tiden har sagt jeg kjenner meg igjen som henne da jeg var barn.som voksen sliter jeg med søvn problemer(sovner klokken 3 selv om jeg står opp kl 7.og da desverre noen ganger ikke våkner av to tre vekkeklokker)jeg glemmer alt fra små ting til store.spes avtaler og slikt.(hjelper ikke skrive det ned når jeg glemmer og sjekke eller hvor jeg la boken min)har et hjem jeg aldri klarer å holde i orden selv om jeg har viljen til det,jeg får det bare ikke til.jeg har kun grunnskolen som skole gang,prøvd meg mange ganger på videregående,men jeg klarer ikke å følge med.(dag drømmer eller "faller " ut av verden.merker selv jeg har humør svingninger. og jeg er altid et stresset og vimset person.føler selv at jeg har mye likhet med det som er ADD..ikke AD/HD.selv om jeg konstans har en kribbling i kroppen og støtt fikler med noe.

gi meg gjerne en respons på det jeg har skrevet. noen som kjenner seg igjen?

vil legge til at karakter bok fra barneskole og ungdom skole står det hele veien at vimser mye følger ikke med,sitter urolig på stolen glemmer ofte ting.

i natt tok jeg meg en sove medisin tablett for jeg blir sliten av at jeg ikke sover,men ikke trøtt nok til kvelden som kommer.

[Gjest en mamma i nord]

Kjenner igjenn mye hos meg selv også. Har ikke vært utredet selv, men dersom voksne har slike symptomer og det er et problem i hverdagen så synes jeg utredning er på sin plass.

[chanti]

Det du skriver i tillegg til at man vet at arveligheten er veldig stor , er det kanskje på sin plass med sn utredning hos mor også . Du kan jo snakke med legen til barnet ditt for å få vite hvor du skal hanvende deg for ev utredning . Er litt annet hos voksne .

[Gjest "enda en mamma med ADD?"]

Kjære "en mamma med ADD?"

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver i innlegget ditt, og vet godt hvor mye energi som blir brukt bare på å forsøke å holde orden på ting som for andre er en selvfølge. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har vært lei meg fordi jeg har tanker og meninger om hvordan jeg skal skape ryddighet rundt meg, men så er det et eller annet som gjør at jeg bare ikke klarer å utføre det i praksis. Sliter også med å holde konsentrasjonen, feks dersom det er mer enn 2-3 personer i en samtale.Jeg kunne nevnt mange andre eksempler fra hverdagen min, men det tar for mye plass. Sønnen min fikk diagnosen ADHD i høst. Fordi denne diagnosen er arvelig og fordi jeg tilfeldigvis leste en brosjyre om jenter og ADHD, tok jeg mot til meg og ba om utredning for meg selv. Utredningen var en positiv opplevelse. Endelig har jeg fått satt ord på situasjonen min, og den håpløsheten jeg mange ganger har følt. Venter på endelig svar,men har fått beskjed om at det antakelig er ADD og at det er hjelp å få. For meg er dette en lettelse. Jeg ønsker deg lykke til!!

Klem fra

[loboline]

JEg kjenner meg veldig godt igjen ja.etter å ha lest om jenter/kvinner med AD/HD så bad jeg om utredning.JEg er ikkehelt ferdig ennå.Jeg har foreløpig fått diagnose ADD.De "ser" ikke vår hyper inni oss.Og legger ike så merke til fingerfiklinga,"små" bevegelsene vi gjør hele tiden.Og der er H`n etter det jeg har lest her på nett.

krysser fingre for deg og..