Ventetid!

[Gjest FUSTRET!!!!!!!!]

Sitter her å venter på at sosialraporten skal bli ferdig. Vi tok kontakt med sosialkontoret første gang i desember 2003, og fikk hjemebesøk i september 2004 om lovnad om at raporten skulle bli ferdig før utgangen av 2004. Nå er det januar 2005 og vi har fått beskje om at ventetiden vil fortsette å øke. Hva skal et stakars meneske tåle før prosesen er ferdig? Er det flere som har ventet så lenge på sosialraporten? Må vi skrive til VG og Se og Hør for at sosialkontorene skal forstå at det tar lang tid med Adopsjon selv uten å vente på sosialraport i ET ÅR!!!!

Men heldigvis ser vi litt lys i tunelen da det er stadig noen på DOL som får tildeling. Så GRATULERER TIL ALLE SOM ER SNART FERDIG MED DEN LANGE DELEN AV ADOPSJONEN!!

[purre]

Du må ta tak i dette. Skriv brev og etterlys rapporten. Vær høflig og saklig. Rams opp saksgangen med datoer så langt. Skriv brev, så har både du og dem dokumentasjon på hva som faktisk skjer ( eller det faktum at ingenting skjer!)

Det er veldig viktig at du er saklig og ryddig i brevene dine.

Skjønner godt at du er frustrert...

[Sissis1365380749]

Skjønner veldig godt at du er frustrert, dette går jo bare ikke an!!!

Er enig med purre, du må kontakte barnevernet for å høre hvordan saken ligger an i løypa.

Jeg bor også i en kommune som har lang ventetid hos bv, og da er det snakk om 6 måneder. Vi fikk beskjed om dette samme dag vi tok kontakt med dem.

Har dere fått noe som helst informasjon om at det kan ta så lang tid?

Lykke til med telefon og brev til bv, håper det ordner seg snart!

[Spent mamma]

Ventetid, ja...sukk!!! Har ventet på hjemmebesøk siden juni 2004, vi.Da sa de de skulle komme i januar, men gi beskjed i god tid i forvegen.Vi har ikke hørt et ord ennå, så det går nok ennå lengre tid. Tenkte å ringe dem til uka og høre hvordan det ligger an.Ikke rart at det tar tid å adoptere når det lokale sosialkontoret bruker et år på å STARTE prosessen for oss. SUKK!!

[Gjest frustret]

Hei takk for innlegene.

Da vi tar kontakt med sosialkontoret for å høre hvorfor det tar så lang tid får vi til svar at det er andre barnevernssaker som haster mere eller at det er sykdom på kontoret. Men vi er heldige vi er vel snart ferdig med denne biten da vi bare mangler å få raporten. Jeg vet at det er mange par som tok kontakt med sosialkontoret like etter oss enda ikke har fått kontakt med sosialkontoret om når de skal begynne med raportenskrivning. Så jeg vet at jeg ikke er alene om å være frustret for jeg vet at det er mange etter oss.

[Gjest frustret]

Ventetid, ja...sukk!!! Har ventet på hjemmebesøk siden juni 2004, vi.Da sa de de skulle komme i januar, men gi beskjed i god tid i forvegen.Vi har ikke hørt et ord ennå, så det går nok ennå lengre tid. Tenkte å ringe dem til uka og høre hvordan det ligger an.Ikke rart at det tar tid å adoptere når det lokale sosialkontoret bruker et år på å STARTE prosessen for oss. SUKK!!

Jeg føler med deg!!!

Dette tar tid men vi får håpe at når vi en dag får nusket hjem at allt er glemt og at vi er lykkelig foreldre til verdens beste unge.

Lykke til videre!!!!!!

[østens perle]

Vi opplevde akkurat det samme. Barnevernssaker ble prioritert, sykdom, ferie - årsakene var mange. For oss tok det 11 mnd å få ferdig rapporten. Det eneste rådet jeg har er å purre jevnlig. Vis hvor utrolig mye dette betyr for dere. Vi purret ganske ofte - var veldig sakelig (tror jeg - kanskje følelsene tok litt overhånd av og til). Kontaket også byrådsmedlemmer i kommunen (kjente noen). I vår kommune er det sagt at en slik prosess ikke skal ta mer enn 3 mnd. Saksbehandler skrev faktisk i rapporten vår at det var tydelig at dette var viktig for oss da vi hadde fulgt dem opp hele veien og purret. Kjenner frustrasjonen på kroppen her jeg sitter. Heldigvis går tiden, og før man vet ordet av det har man kommet videre. Vi venter nå på å få hente en liten gutt fra Thailand. Om noen måneder er vi blitt mamma og pappa:-) Ønsker deg masse lykke til!

[peetmor]

Heisann

Det er nok mange i landet som opplever sitt møte med kommunen slik du gjør nå desverre.

Vi opplevde selv 15 mnd's "venting" på at kommunen kunne begynne med vår søknad første gangen og 8 mnd's "venting" andre gangen.

Da sendte vi et klagebrev til ordfører, rådmann, lokale politikere, etatssjef osv. Dette fikk lokalavisen snusen i og laget en førstesidesak i lørdagsavisa (c: allerede onsdagen etter hadde vi avtale med kommunen. Heldigvis ble det en skikkelig ryddeaksjon i kommunen slik at køen med søkere ble redusert på kort tid ved i ta inn ekstern hjelp.

Når det er sagt så er det heldigvis kommuner/bydeler som er effektive og syns slike søknader er givende og ikke belastende.......

Lykke til!

Vennlig hilsen

[blomen]

Dette kan dere ikke finne dere i! Skriv brev, ring, vær saklig, men ikke gi dere!!!! Ring hver uke og etterspør om så er. Jeg blir lei meg på deres vegne. Jobber selv i barnevernet, og adopsjonssaker er noe vi nesten "slåss" om å få, for det er jo så positivt i en jobb der det skjer mye triste ting. Lykke til videre!

[Pietra]

Henger meg på det de andre har sagt. Dette behøver dere ikke å godta. Selv om vi "bare" måtte vente 5 1/2 måned hadde vi noen masetelefoner til barnevernet. Helt ærlig tror jeg vi hadde ventet enda om vi ikke hadde stått på...

Det er nok viktig å være høflig og saklig. Vi var bevisste på å si at vi skjønner at de har mange like viktige oppgaver, MEN at dette er noe som betyr ubeskrivelig mye for oss og at prosessen er lang nok fra før....

Tror ikke dette hadde negativ effekt på deres inntrykk av oss, kanskje heller motsatt.

Lykke til. Stå på!

Klem fra

[jonia]

Nei, dette skal ikke adopsjonssøkere finne seg i! Alle på DOL vet at dette desverre ikke er et enkeltstående tilfelle.

Jeg tror det er lurt å være skriftlig, saklig, høflig OG pågående. Vi bør heller ikke nøle med å ta kontakt med leder i barevernet og evt rådmann i kommunen. Kanskje også klage til Fylkesmannen. Dette for å tydeliggjøre hvordan det fungerer i kommunen. Man er jo i en slik posisjon at man ikke ønsker å lage "splid" før man i det hele tatt har startet med rapporten. Og etter at rapporte er ferdig, er man lettet over det, og orker ikke begynne med en klage. Klager til fylkesmannen er nå en måte det kan tydeliggjøres at kommuene ofte ikke klarer å håndtere adopsjossaker.

[Pietra]

Hva med å kontakte lokalavdelingen for adopsjonsforeningen deres. De kan jo også utøve press på "generelt grunnlag" for sine medlemmer. Og det er alltid greit for dem å vite hvordan situasjonene er i de ulike kommunene...

Lykke til igjen!

[Gjest Silkeline]

Det var da en vanvittig lang ventetid !?? Selv hadde vi sosialrapporten klar ca et halvt år etter at vi tok første kontakt med sosialkontoret. Behandlingstiden i de ulike kommunene varierer sterkt i og med at de visstnok ikke er lovpålagt å behandle adopsjonssaker, og prioriterer derfor andre (lovpålagte) saker.

Håper det ordner seg for dere tross tydelig nedprioritering hos kommunen deres - forstår godt frustrasjonen. Hold motet oppe - Tvi Tvi!

[Spent mamma]

Som jeg skrev lengre nede, har vi nå ventet siden juni på hjemmebesøk.Den første beskjeden vi fikk, var 3-4 mndr venting.Så da jeg purret på, fikk jeg beskjed om januar, som det sikkert heller ikke blir. Jeg fikk beskjed om at det var kun EN person som jobbet med adopsjons-saker der, og et par som hjalp til litt.Hun som jobbet med adopsjon hadde kun 70 % stilling, og det var ikke aktuelt å ta inn hjelp. De var ikke flinke nok, som hun sa. Da ville risikoen være å få rapporter i retur.( Hadde sikkert gått fortere selv med rapporter i retur).I august var det 14 søkere foran oss. Fikk klar beskjed om at det var liten og ingen vits i å purre, det ville absolutt ikke gå fortere av den grunn. Vi har kontaktet lokal-laget både angående ventetida, og at hun nærmest krevde at vi måtte ha adopsjonskurs FØR hjemmebesøket. Ellers ville vi sitte der uvitende og naive og ikke kunne svare for oss, som hun sa.

Har prøvd å være tolmodige, men har jo mest lyst til å si hva jeg mener til henne.Men det er vel ikke akkurat en god start på sosialrapporten, så vi har ikke sagt noe.

Trøsten er at vi har ei egenfødt datter fra før.

[Gjest Silkeline]

PS svaret nedenfor: Selvsagt er kommunene pålagt å besvare adopsjonssøknader - men de er visstnok ikke pålagt å besvare dem innen en viss frist.

Jeg leste nettopp i en adopsjonsbok at det anbefales å kontakte adopsjonsforeningen dersom det tar mer enn et halvt år. De kan legge press på kommunen, slik at kommunen evt. leier inn folk ved kapasitetsproblemer.

Vår søknad gikk raskt takket være at vår kommune selv besluttet å bruke innleid konsulent bare etter et par måneder da de så at de selv ikke hadde kapasitet.

[Gjest nnnidagja]

Som jeg skrev lengre nede, har vi nå ventet siden juni på hjemmebesøk.Den første beskjeden vi fikk, var 3-4 mndr venting.Så da jeg purret på, fikk jeg beskjed om januar, som det sikkert heller ikke blir. Jeg fikk beskjed om at det var kun EN person som jobbet med adopsjons-saker der, og et par som hjalp til litt.Hun som jobbet med adopsjon hadde kun 70 % stilling, og det var ikke aktuelt å ta inn hjelp. De var ikke flinke nok, som hun sa. Da ville risikoen være å få rapporter i retur.( Hadde sikkert gått fortere selv med rapporter i retur).I august var det 14 søkere foran oss. Fikk klar beskjed om at det var liten og ingen vits i å purre, det ville absolutt ikke gå fortere av den grunn. Vi har kontaktet lokal-laget både angående ventetida, og at hun nærmest krevde at vi måtte ha adopsjonskurs FØR hjemmebesøket. Ellers ville vi sitte der uvitende og naive og ikke kunne svare for oss, som hun sa.

Har prøvd å være tolmodige, men har jo mest lyst til å si hva jeg mener til henne.Men det er vel ikke akkurat en god start på sosialrapporten, så vi har ikke sagt noe.

Trøsten er at vi har ei egenfødt datter fra før.

Jeg hadde faktisk gått til lokalavisen var jeg dere. Dette er helt uholdbar saksbehandling. Tipper sosialsjefen hadde ordna opp hvis pressen hadde fått snusen i dette.

"Blir nektet muligheten å få barn" kunne være en passende overskrift....

Synd at man må gå til slike tiltak, men vi måtte også det før ting begynte å hende i vår kommune....

[Gjest itj no]

Som jeg skrev lengre nede, har vi nå ventet siden juni på hjemmebesøk.Den første beskjeden vi fikk, var 3-4 mndr venting.Så da jeg purret på, fikk jeg beskjed om januar, som det sikkert heller ikke blir. Jeg fikk beskjed om at det var kun EN person som jobbet med adopsjons-saker der, og et par som hjalp til litt.Hun som jobbet med adopsjon hadde kun 70 % stilling, og det var ikke aktuelt å ta inn hjelp. De var ikke flinke nok, som hun sa. Da ville risikoen være å få rapporter i retur.( Hadde sikkert gått fortere selv med rapporter i retur).I august var det 14 søkere foran oss. Fikk klar beskjed om at det var liten og ingen vits i å purre, det ville absolutt ikke gå fortere av den grunn. Vi har kontaktet lokal-laget både angående ventetida, og at hun nærmest krevde at vi måtte ha adopsjonskurs FØR hjemmebesøket. Ellers ville vi sitte der uvitende og naive og ikke kunne svare for oss, som hun sa.

Har prøvd å være tolmodige, men har jo mest lyst til å si hva jeg mener til henne.Men det er vel ikke akkurat en god start på sosialrapporten, så vi har ikke sagt noe.

Trøsten er at vi har ei egenfødt datter fra før.

Skjønner godt at dere er frustrert!

Høres ut som om dokker e trøndera ja!!!!

Beskrivelsen av dama hørtes litt kjent ut!

Vi og måtte vente lenge, 7 mnd. før vi fikk besøk, men deretter gikk det veldig raskt.

Mvh

[Hurum-Kina]

Som jeg skrev lengre nede, har vi nå ventet siden juni på hjemmebesøk.Den første beskjeden vi fikk, var 3-4 mndr venting.Så da jeg purret på, fikk jeg beskjed om januar, som det sikkert heller ikke blir. Jeg fikk beskjed om at det var kun EN person som jobbet med adopsjons-saker der, og et par som hjalp til litt.Hun som jobbet med adopsjon hadde kun 70 % stilling, og det var ikke aktuelt å ta inn hjelp. De var ikke flinke nok, som hun sa. Da ville risikoen være å få rapporter i retur.( Hadde sikkert gått fortere selv med rapporter i retur).I august var det 14 søkere foran oss. Fikk klar beskjed om at det var liten og ingen vits i å purre, det ville absolutt ikke gå fortere av den grunn. Vi har kontaktet lokal-laget både angående ventetida, og at hun nærmest krevde at vi måtte ha adopsjonskurs FØR hjemmebesøket. Ellers ville vi sitte der uvitende og naive og ikke kunne svare for oss, som hun sa.

Har prøvd å være tolmodige, men har jo mest lyst til å si hva jeg mener til henne.Men det er vel ikke akkurat en god start på sosialrapporten, så vi har ikke sagt noe.

Trøsten er at vi har ei egenfødt datter fra før.

Har du hørt! Jeg synes det høres ut som en alt for stresset og lite hjelpsom kurator. De fleste har vel adop.forbredende kurs mot slutten av ventetiden. Det hadde vi, og neimen om jeg hadde klart å være så tålmodig hvis jeg hadde hatt det før føste ventetid starter.

Vi fikk også beskjed om at det ikke nyttet å mase, men jeg ringte ca hver 14 dag for å høre hvordan det lå an. Vi hadde første kontakt med kommunen i august 03 og fikk føst hjemmebesøk i slutten av januar 04. Det var de verste månedene i hele ventetiden for meg.

Det verste var vel egentlig ventetiden for vår egenfødte datter. Hun ble negativ til hele adopsjonen for "det blir jo ALDRI noe av". Hvordan forklare en 5 åring at om et år.. Hun hadde jo ikke begrep om tid i det hele tatt. Sosialkontoret skulle prate med henne også så vi måtte fortelle henne det i januar 04. Nå er det gått 1 år, og nå først etter jul har hun begynt å glede seg og spørre om hva som skal skje.

Jeg er enig med deg; det er lettere å bære ventetiden når man har en fra før. Uten henne hadde jeg gått fra vettet!

Lykke til.

[Gjest FRUSTRET]

Skjønner godt at dere er frustrert!

Høres ut som om dokker e trøndera ja!!!!

Beskrivelsen av dama hørtes litt kjent ut!

Vi og måtte vente lenge, 7 mnd. før vi fikk besøk, men deretter gikk det veldig raskt.

Mvh

Ja jeg tror det er mange frustrete trøndere for øyeblikket da sosialkontoret i Trondheim får lengre og lengre ventelister!!!!! Men jeg håper at jeg får høre om min raport er ferdig i denne uken.sÅ JEG KOMMER MEG UT AV FRUSTRASJONSKØEN.

LYKKE TIL ALLE FRUSTRETE TRØNDERE OG HÅP AT SOSIALKONTORET TAR TIL FORNUFT.