Gå til innhold

Er så jævla ensom


Gjest HjelpesløsAlien

Anbefalte innlegg

Gjest HjelpesløsAlien

Er så jævla ensom!!! Kan ikke ringe eller besøke noen. Det er to grunner til det. Det er ikke moralskt å prakke meg på dem, ingen liker meg. Og nummer to: det har ingen hensikt, for jeg kommer ikke til å finne på noe å si heller.

Skulle ønske det fantes en jente der ute som forstod dette og som ville ha meg :)

Sånn har jeg tenkt i 10 år, og den fantasien har jeg også hatt i 10 år.

Nå er jeg snart 22, og blir helt sprø inni meg om jenter smiler til meg... enkelte voksne damer og :)

Kanskje enkelte hadde sett på dette som en god egenskap? Jeg liker jo nesten alle, men jeg hadde vært trofast såklart... men jeg drømmer vel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Går du på skole eller jobb? Noen der du kunne bli kjent med? Hva med kontaktannonse her på nettet eller i avisen? Det finnes mange muligheter for å bli kjent med andre. Det viktigste er å være imøtekommende og hyggelig. Hva med å utvikle noen nye interesser? Melde deg på noen kurs på friundervisningen eller liknende? Hva med et dansekurs? Lykke til! Du har hele livet foran deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det er ikke moralskt å prakke meg på dem, ingen liker meg. Og nummer to: det har ingen hensikt, for jeg kommer ikke til å finne på noe å si heller."

Har du tenkt over at de kan bli takknemlig hvis du besøker dem? Har de sagt de ikke liker deg?

Hvordan kan du på forhånd vite at du ikke vil si noe?

Ellers støtter jeg det kurs skriver.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest HjelpesløsAlien

"Det er ikke moralskt å prakke meg på dem, ingen liker meg. Og nummer to: det har ingen hensikt, for jeg kommer ikke til å finne på noe å si heller."

Har du tenkt over at de kan bli takknemlig hvis du besøker dem? Har de sagt de ikke liker deg?

Hvordan kan du på forhånd vite at du ikke vil si noe?

Ellers støtter jeg det kurs skriver.

Lykke til!

Vet at jeg tenker uhensiktsmessig, men hver gang jeg prøver å endre på dette så ramler jeg bare tilbake... er for vant med situasjonen slik den er nå... :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest HjelpesløsAlien

Går du på skole eller jobb? Noen der du kunne bli kjent med? Hva med kontaktannonse her på nettet eller i avisen? Det finnes mange muligheter for å bli kjent med andre. Det viktigste er å være imøtekommende og hyggelig. Hva med å utvikle noen nye interesser? Melde deg på noen kurs på friundervisningen eller liknende? Hva med et dansekurs? Lykke til! Du har hele livet foran deg.

Det der gir jo bare overfladiske forhold da... kan jo ikke fortelle noenting til de jeg treffer ved slike anledninger... eller andre folk klarer sikkert å utvikle forholdet, men det gjør ikke jeg... en i klassen sa jeg aldri ville oppleve vennskap...

Det er jo ganske stigmatiserende når noen sier slikt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der gir jo bare overfladiske forhold da... kan jo ikke fortelle noenting til de jeg treffer ved slike anledninger... eller andre folk klarer sikkert å utvikle forholdet, men det gjør ikke jeg... en i klassen sa jeg aldri ville oppleve vennskap...

Det er jo ganske stigmatiserende når noen sier slikt da.

Du må ikke ta inn over deg når noen sier noe slikt.

Selvfølgelig kan du få nære venner. Alle kan det. Men det vil kreve en del fra deg. Ta et lite steg av gangen, så blir det nok lettere enn om du forventer at alt skal bedre seg over natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest HjelpesløsAlien

For å kunne være noe for andre, må du først kunne være noe for deg selv.

Du har rett i det, for liker man ikke seg selv, så tror man ikke andre mener at de liker en, man tar det ikke til seg, avskriver det som uforstålig eller løgn. Og da klarer man ikke reagere adekvat på vennlighet. Man blir jo ikke "rørt" av noe.

Føler i alle fall veldig at det er der jeg er, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der gir jo bare overfladiske forhold da... kan jo ikke fortelle noenting til de jeg treffer ved slike anledninger... eller andre folk klarer sikkert å utvikle forholdet, men det gjør ikke jeg... en i klassen sa jeg aldri ville oppleve vennskap...

Det er jo ganske stigmatiserende når noen sier slikt da.

Kanskje du bør gå på et sosial læringskurs om hvordan få venner? Eller hva med å lese noen selvhjelpsbøker om emnet? Synes du bør snakke med en psykolog om dette. Dette kan ordne seg for deg. Ofte holder det å være hyggelig og imøtekommen overfor folk og ikke være så redd for avvisning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest HjelpesløsAlien

Kanskje du bør gå på et sosial læringskurs om hvordan få venner? Eller hva med å lese noen selvhjelpsbøker om emnet? Synes du bør snakke med en psykolog om dette. Dette kan ordne seg for deg. Ofte holder det å være hyggelig og imøtekommen overfor folk og ikke være så redd for avvisning.

Har de sånne vennekurs i Oslo?

Problemet er at jeg ikke klarer å vise følelser for noen... liker ikke at noen prøver å komme innpå meg, ikke i det hele tatt... jeg gjør faktisk alt for å snakke om andre ting...

Men jeg har hatt mange fantasier om å komme innpå spesielle jenter da, så det er nok en sperre i meg...

Kan jeg bli kurert for denne galskapen? =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de sånne vennekurs i Oslo?

Problemet er at jeg ikke klarer å vise følelser for noen... liker ikke at noen prøver å komme innpå meg, ikke i det hele tatt... jeg gjør faktisk alt for å snakke om andre ting...

Men jeg har hatt mange fantasier om å komme innpå spesielle jenter da, så det er nok en sperre i meg...

Kan jeg bli kurert for denne galskapen? =)

Det høres ut som om du har sosial fobi. Det finnes hjelp for det. Gå til psykolog. Det finnes også selvhjelpsgrupper for de med sosial fobi på Metal helse. Angstringen har for de med med sosial angst bl.a. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest tjohooo

Du har rett i det, for liker man ikke seg selv, så tror man ikke andre mener at de liker en, man tar det ikke til seg, avskriver det som uforstålig eller løgn. Og da klarer man ikke reagere adekvat på vennlighet. Man blir jo ikke "rørt" av noe.

Føler i alle fall veldig at det er der jeg er, liksom.

Ja men så er det viktig å finne ut hvem man ER, hva man liker og ikke liker, bli en egen person. Hvis ikke blir man bare et påheng og en "ufullstendig" person. Og det er noe som er slitsomt for andre og for andre til å unngå en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...