kinajenta vår har vært i fosterhjem.

[sundra]

I dag har vi fått papirene på jenta vår fra Kina, Nanchang. Hun er så nydelig, og vi er veldig stolte. Vi ble så overrasket og glad over at hun har vært i fosterhjem hele tiden. Nå lurer jeg sånn på om noen av dere har erfaring med barn fra fosterhjem. Hun blir beskrevet som en jente som er veldig glad i fostermor. Jeg tenker sånn på at det nok blir en tøff overgang for henne når vi kommer.Hun vil være ca 15 måneder ved overtakelse.Jeg er kjempeglad om noen kan dele sin erfaring med meg om hvordan overgang fra fosterfamilie har vært? er det noe spesielt vi kan forberede oss på.Blir tilknytningsprosessen med oss den samme uavhengig om barnet har vært i barnehjem eller fosterhjem?Jeg er klar over at det ikke finnes entydige svar på dette, men kjekt om noen vil skrive noen ord.

[rao]

Heisann. Vår datter hadde vært i fosterhjem fra hun var bare noen dager gammel.

Mail meg gjerne på [email protected] så kan jeg fortelle litt om overgangen til oss

Klem fra

[koreamamma1365380166]

Heisann. Vår datter hadde vært i fosterhjem fra hun var bare noen dager gammel.

Mail meg gjerne på [email protected] så kan jeg fortelle litt om overgangen til oss

Klem fra

Hei! Vi har adoptert fra Korea og der er de aller fleste barna i fosterhjem fra fødselen fram til henting. Nå er vanligvis barna fra Korea yngre ved hjemkomst enn de fra Kina, bare så det er sagt. Kan nok ha noe å si i tilknytningsprosessen.

Våre barn har vært litt eldre enn gjennomsnittet (11mnd) ved henting, og har begge vært i fosterhjem hele tiden, noe jeg kan forsikre deg har vært helt uproblematisk. Tvert imot sier mange at barna som er vant til å knytte seg til færre omsorgspersoner lettere knytter seg til sine nye foreldre.

Er ingen fagperson og har ikke annen erfaring enn med mine egne to, men jeg tror neppe du trenger å bekymre deg, datteren deres har det sikkert helt topp i et "vanlig hjem" der hun høster erfaring i å være en del av en familie :-)

[Gjest Luu]

Heia

Vår lille tulle fra Nanchang hadde også vært i fosterhjem fra hun var 1 dag gammel og til vi hentet henne 11 mnd gammel.

Hun hadde tydeligvis hatt det godt hos fosterforeldrene. De hadde festet brev til oss rundt på kroppen hennes og var tydeligvis veldig glad i henne.

Overgangen til oss gikk over all forventning. Hun gråt ved overtakelsen og det var den eneste gangen vi hørte hun gråt ( i Kina)

Ellers var hun blid og fornøyd og knyttet seg veldig fort til oss. Bare positivt å si om det å ha bodd hos fosterforeldre.

Jeg misunner dere virkelig som snart skal reise og hente tulla hjem.

Lykke til på den store reisen

[Gjest også en kinamamma.]

Jeg vil tro at sorgprosessen vil kunne bli enda mer intens når hun har vært i fosterhjem. Men ikke se dette som en ulempe. Det betyr at hun har lært å knytte seg til noen, og det er et kjempepluss. Jeg ville vært mye mer bekymret for et barn som ikke viste noen sorgreaksjon.

Kjempefint at hun har vært i fosterhjem. Veldig synd at ikke Kina har bedre overgangsordninger for barnet. Men dere KAN jo bønnfalle tolken om å formidle om dere kan få lov til å besøke barnet noen dager før overlevering, for å lage en gradvis tilvenning...men det er tvilsomt om dere får lov, dessverre.

[jonia]

Vi har også en liten jente som ble hentet i Nanchang da hun var 15 mnd.

Hun hadde også vært hos fosterforeldre. Alt tyder på at hun har hatt en veldig god start i livet hos dem.

Jenta vår gråt lenge og høyt da vi fikk henne. Etter 2-3 dager var det nesten ingen gråt lenger. Nå er hun så blid som ei sol det aller meste av tiden.

Hun er veldig tillitsfull, men ikke ukritisk til andre. Fysisk var hun godt utviklet. Hun gikk bla da vi fikk henne. Noe som gjorde at vi fikk litt av en test på oss selv som foreldre på flyplassen........

Språklig er det litt vanskelig å si hvordan hun lå an. Hun begynte å forstå enkelte av våre ord etter 2-3 dager.

Fosterhjemmet hun bodde i var tilknyttet et barnehjem. Det var styreren på barnehjemmet som overrakte oss henne. Hun visste lite, så vi fikk ikke svar på noen spørsmål vi hadde om sovevaner, matvaner osv.

[sundra]

takk for kloke svar, det er så skjønt med den omsorgen og kompetansen som er her inne.

[ahg]

Yngstejenta vår var i fosterhjem før vi fikk henne 12 mndr gammel. Vi har hele tiden hatt kontakt med fosterforeldrene pr brev (fikk ikke treffe dem). De var veldig glad i henne og er svært interessert i hvordan det går med henne.

Gullet var kvikk og velernært da vi fikk henne. Hun skrek voldsomt og lenge ved overtakelsen, og de 3-4 første dagene måtte jeg bære henne konstant på kroppen, ellers hylskrek hun. Hun ville ikke vite av mannen min. Men storesøster (kinesiskfødt 4 år) var hun interessert i. Etter en uke var hun falt til ro og hadde akseptert hele sin nye familie. Siden har det gått veldig greit. Jeg tror absolutt det er en fordel for barnet å ha vært i et godt fosterhjem.

Håper alt går fint med veslejenta deres!

[nanchang]

Vår datter var 19 mndr da vi fikk ho i Nanchang, hadde vært i fosterhjem, ihvertfall var fostermor med da vi fikk ho. Vår datter gråt, var redd, sovna utmattet etter en time, dette var på kvelden. De neste tre dagene var veldig tøffe for oss, hun var redd, litt i sjokk over at alt det kjente plutselig var borte, ubehag ved ny måte å bli stelt på feks, fryktsom, passiv, ville ikke gå, søkte tilflukt i trilla. Som førstegangs adopterende tror jeg ikke mannen min og jeg helt tok inn hvor traumatisk dette faktisk er for en del barn, forstår litt mer av dette nå. Så vi bar henne, byssa, stelte, matet, lekte, snakket, sang - tryggheten kom gradvis og over flere dager. Hun knyttet seg veldig raskt til oss etter at det første sjokket var over, alt var på plass omtrent da vi kom hjem til Norge.

Lillebror hadde vært på barnehjem hele tia (ca 16 mndr), annerledes reaksjonsmønster. Ikke skriking bl.a.