Andre som har adoptert først ?

[Molova]

Vi har nå bestemt oss for å adoptere før vi får egne barn,etter en lang tankeprosess mellom meg og min mann. Regner med å få en del reaksjoner på dette fra folk rundt oss. Andre som har erfaring med et bevisst valg på dette området ? Vi har ikke prøvd å få egne barn, og er klar over at det ligger mange år med håp og skuffelser og forsøk på å få egenfødte hos mange andre som velger å adoptere, evt. adopsjon av nr.2. Men noen som har gjort adopsjon først, som oss ? Vet jo at min biologiske klokke tikker (blir 30 år snart), men adopsjon føles mer riktig nå. Noen liktenkende der ute? Adopsjon er ihvertfall et mye lenger "svangerskap" enn et "magesvangerskap" ser det ut til )...

[ahg]

Jeg er ikke en av de du søker, men vet at brukeren med nicket «farslykke» har valgt adopsjon framfor å få egenfødte barn. Kanskje du kan etterlyse ham?

Lykke til med deres adopsjon!

[ChinaTWO]

Min mann og jeg har helt og holdent valgt adopsjon som vårt første valg, selv om ingenting indikerer at vi ikke kan få egenfødte. Jeg tenker som så at om noen skulle ha reaksjoner på dette i negativ forstand så deem om det, noen undrer seg sikket på hvorfor etc - men jeg tenker dette er lite viktig for oss! Vi visste i våre hjerter og våre hoder at dette var rett for oss. Barn trenger foreldre enten disse har prøvd å få egenfødte, har egenfødte eller ikke har verken det ene eller det andre. Vi syns det er kjekt å kunne si til våre barn at vi valgte dem først, simpelthen fordi dette var rett for oss ;-). Jeg ser ikke verdien av diskusjon rundt hva som er rett og feil i denne sammenheng. Jeg kjenner andre som har adoptert etter å ha fått egne og etter å ha prøvd forgjeves, deres kjærlighet til barna som så adopteres er like ubetinget og stor som vår, og barna får både høre og kjenne det. Vi venter nå på nr 2 og er spente og forventningsfulle, som de fleste andre som befinner seg i denne vente posisjonen..! Lykke til med deres valg!

[Gjest farslykke]

Jeg er ikke en av de du søker, men vet at brukeren med nicket «farslykke» har valgt adopsjon framfor å få egenfødte barn. Kanskje du kan etterlyse ham?

Lykke til med deres adopsjon!

Heisan.

Vi valgte adopsjon sm første alternativ, ganske enkelt fordi vi begge opplevde det som riktig.

Jeg er enig i at det ikke er noe poeng i å rangere måter å få barn på, ei heller hvordan folk kommer frem til adopsjon som "sin" måte. Det viktige er nok at vi opplever adopsjon som en fantastisk måte å få barn på - og udiskutabelt fullverdig sammenlignet med både "egenproduserte" uten hjelp eller med IVF.

Vi hadde snakket om adopsjon i årevis før vi startet prosessen. Begge var enig fra første sekund det ble et tema. Også vi lurte litt på hvilke reaksjoner det ville vekke, men faktum er at reaksjonene fra familie (ikke uventet), venner og andre er 90 % reservasjonsløst positive. Den siste prosenten er litt spørrende, men ender så og si alltid opp på +-siden når vi har forklart hvordan vi tenker og hvorfor vi valgte som vi gjorde.

Vet det høres rart ut for mange, men våre erfaringer fra første gang er bare fine. Alt fra skriving av søknader, utvelging av bilder, møte med barnevernet, sosialrapport, venting, tildeling og henting. Alt var perfekt, selv om det tok to år.

Vi starter snart prosessen for vårt nr. 2. Gleder oss enormt til å gå gjennom hele maskineriet en gang til.

Lykke til.

[KHB75]

Ble nesten litt redd når jeg leste dette, trodde nesten jeg hadde skrevet det selv for to år siden.

Vi har nemlig valgt å få barn gjennom adopsjon.

Vi er i full gang, har sendt papirer til giverland nå.Vi har ikke prøvd å få barn selv, for oss var adopsjon et første valg. Vi har ikke motatt noen negative spørsmål eller fått noe annet som har vært å diskutere. Det eneste som jeg har opplevd i forbindelse med mitt arbeid med ungdom, er at de undrer og spør mer. De har ofte lurt, spurt og gravd rundnt dette tema. Altså hvorfor jeg ikke vil få barn gjennom å bære det i magen. Det har jeg nok mye med å gjøre at noen er barnehjemsbarn selv og andre bor i fotserhjem. Vet ikke om de har fler tanker rudnt dette.

Jeg ble i allefall glad når jeg leste at det var fler en oss som har valgt dette.

Lykke til, det er bare spennende og vi bare gleder oss masse til å bli mamma og pappa på denne måten :-)

[Gjest Mora2]

Har veldig respekt for valget dere har tatt, selv om jeg selvsagt lurer på hvilke grunner akkurat dere har for dette valget. Har selv to egenfødte barn og har ikke vurdert adopsjon.

Hvis du snart er 30 og skal adoptere først, har du vel tatt med i betraktning at det kan bli vanskeligere for deg å bli gravid hvis du velger å få egenfødt(e) barn senere, i og med at fruktbarheten da vil gå drastisk ned? Håper dere ikke kommer til å angre på valget.

Jeg har ei søster som alltid har sagt at dersom hun skal ha barn, så vil hun adoptere fremfor å føde selv. Hennes grunn er at hun mener det er altfor mange barn i verden som allerede _er_ født, men som ikke har det bra. I tillegg har hun ikke lyst til å utsette kroppen sin for den belastningen det er å gå gjennom en graviditet og føde. Men det er vi jo skapt til å kunne klare da, så akkurat den synes jeg er litt merkelig.

Lykke til med valget deres!

[KHB75]

Har veldig respekt for valget dere har tatt, selv om jeg selvsagt lurer på hvilke grunner akkurat dere har for dette valget. Har selv to egenfødte barn og har ikke vurdert adopsjon.

Hvis du snart er 30 og skal adoptere først, har du vel tatt med i betraktning at det kan bli vanskeligere for deg å bli gravid hvis du velger å få egenfødt(e) barn senere, i og med at fruktbarheten da vil gå drastisk ned? Håper dere ikke kommer til å angre på valget.

Jeg har ei søster som alltid har sagt at dersom hun skal ha barn, så vil hun adoptere fremfor å føde selv. Hennes grunn er at hun mener det er altfor mange barn i verden som allerede _er_ født, men som ikke har det bra. I tillegg har hun ikke lyst til å utsette kroppen sin for den belastningen det er å gå gjennom en graviditet og føde. Men det er vi jo skapt til å kunne klare da, så akkurat den synes jeg er litt merkelig.

Lykke til med valget deres!

Nå skal jeg ikke svar for Molova, men jeg kan jo fortelle litt om hvorfor vi har valgt det da.

Vi ønsker oss barn og vi veit at et barn der ute i verden som trenger en mamma og pappa. Vi ønsker å gi et barn kjærlighet og en trygg tilværelse og lærerik oppvekst/fremtid. Vi mener og tror vi har menneskelige og økonomisk ressurser til å få dette til.

For oss er det ikke så viktig at det er født av oss, vi vet at det blir like mye vårt selv om vi ikke har født det.Det å få barn og ha barn handler om mye mer en å føde det. Det er ikke så viktig for oss at det må være lik oss av utsende, vi er ikke opptatt av at det må være av våre gener. Vi vet at dette barnet blir vi like mye foreldre til som alle de andre som ikke har valgt adopsjon.Å vi vet at vårt barn vil bli verdens beste og søteste barn akuratt som alle de dere andre foreldre har :-)

Ja det var var bare noen små små tanker om dette fra meg :-)

[Gemini]

Har veldig respekt for valget dere har tatt, selv om jeg selvsagt lurer på hvilke grunner akkurat dere har for dette valget. Har selv to egenfødte barn og har ikke vurdert adopsjon.

Hvis du snart er 30 og skal adoptere først, har du vel tatt med i betraktning at det kan bli vanskeligere for deg å bli gravid hvis du velger å få egenfødt(e) barn senere, i og med at fruktbarheten da vil gå drastisk ned? Håper dere ikke kommer til å angre på valget.

Jeg har ei søster som alltid har sagt at dersom hun skal ha barn, så vil hun adoptere fremfor å føde selv. Hennes grunn er at hun mener det er altfor mange barn i verden som allerede _er_ født, men som ikke har det bra. I tillegg har hun ikke lyst til å utsette kroppen sin for den belastningen det er å gå gjennom en graviditet og føde. Men det er vi jo skapt til å kunne klare da, så akkurat den synes jeg er litt merkelig.

Lykke til med valget deres!

Ikke alle har jo like sterk helse da.

Og når du sier at vi er skapt for å tåle den belastningen med graviditet og fødsel, så vet jeg ikke om du tenker på alle som har dødd i den forbindelse opp gjennom årene? Nå er ikke det så vanlig i vårt land lenger, men det er jo pga moderne helsevesen (tross alt...) og også fordi kvinner som ikke har helse til å tåle graviditet faktisk kan velge å la være, fordi kvinnen ikke lenger kun måles etter hennes evne til å sette barn til verden.

Litt lettvint skrevet, skulle kanskje vært mer nyansert, men må stikke og gjøre noe annet i RL nå, så jeg rekker ikke finpusse på dette innlegget :-)

[Gjest Mora2]

Ikke alle har jo like sterk helse da.

Og når du sier at vi er skapt for å tåle den belastningen med graviditet og fødsel, så vet jeg ikke om du tenker på alle som har dødd i den forbindelse opp gjennom årene? Nå er ikke det så vanlig i vårt land lenger, men det er jo pga moderne helsevesen (tross alt...) og også fordi kvinner som ikke har helse til å tåle graviditet faktisk kan velge å la være, fordi kvinnen ikke lenger kun måles etter hennes evne til å sette barn til verden.

Litt lettvint skrevet, skulle kanskje vært mer nyansert, men må stikke og gjøre noe annet i RL nå, så jeg rekker ikke finpusse på dette innlegget :-)

Du har faktisk helt rett, det var ganske sneversynt av meg å ikke tenke på dette i det hele tatt.

[Gjest her er min erfaring]

Jeg er også av dem som alltid har tenkt adopsjon som første valg Tenkte helt fra jeg var liten at jeg ville både føde og adoptere, men at det viktigste var adopsjon. Alltid syns det var ekstra meningsfullt å adoptere.

Nå har jeg endt opp som enslig og da var jo valget like greit uansett :-) Så nå har jeg en skjønn jente gjennom adopsjon! Har aldri vært opptatt av å viderebringe mine gener, - som om de skulle være så mye bedre enn andre gener liksom.

Et stort "frynsegode" syns jeg det er at jeg har sluppet å gå gravid og føde. Etterhvert som jeg ble eldre og hadde masse underlivsplager, syntes jeg ikke det var en så veldig lystbetont tanke. Det er faktisk slett ikke slik at de fleste syns at graviditet og fødsler er det mest fantastiske i verden...!

[jonia]

Dette synes jeg er ganske interessant!

Vi har valgt adopsjon som første og eneste måte å få barn på.

Da barnevernet skulle skrive rapporten på oss, spurte de hva som var grunnen til barnløsheten. De ble litt paff da vi sa vi ikke hadde prøvd på "egenproduksjon". Da BUFA skulle godkjenne oss, syntes de det stod litt lite om dette i sosialrapporten, så vær litt obs på det.

Jeg opplever også ofte at mange tar det for gitt at vi ikke kan bli gravide. I et selskap en gang var det en dame som sa hun syntes det var et paradoks at hun hadde 4 barn (født selv) og at jeg "måtte" adoptere for å få barn. Hun såg medlidende på meg. Da jeg sa at vi hadde alltid ønsket å adoptere ble hun helt taus.

Man kan aldri vite, og det er nok mange som har prøvd å bli gravide før de adopterer. Men det er ingen selvfølge.

Vi tenker litt pragmatisk; ledige barn treffer ledige foreldre.

Køen av foreldre som ønsker å adoptere er jo større enn køen av ledige barn, så adopsjon for å hjelpe et barn faller bort, synes jeg. Ønsker man seg barn er det underordnet hvor de kommer fra for mange av oss.

[Gjest Mora2]

Dette synes jeg er ganske interessant!

Vi har valgt adopsjon som første og eneste måte å få barn på.

Da barnevernet skulle skrive rapporten på oss, spurte de hva som var grunnen til barnløsheten. De ble litt paff da vi sa vi ikke hadde prøvd på "egenproduksjon". Da BUFA skulle godkjenne oss, syntes de det stod litt lite om dette i sosialrapporten, så vær litt obs på det.

Jeg opplever også ofte at mange tar det for gitt at vi ikke kan bli gravide. I et selskap en gang var det en dame som sa hun syntes det var et paradoks at hun hadde 4 barn (født selv) og at jeg "måtte" adoptere for å få barn. Hun såg medlidende på meg. Da jeg sa at vi hadde alltid ønsket å adoptere ble hun helt taus.

Man kan aldri vite, og det er nok mange som har prøvd å bli gravide før de adopterer. Men det er ingen selvfølge.

Vi tenker litt pragmatisk; ledige barn treffer ledige foreldre.

Køen av foreldre som ønsker å adoptere er jo større enn køen av ledige barn, så adopsjon for å hjelpe et barn faller bort, synes jeg. Ønsker man seg barn er det underordnet hvor de kommer fra for mange av oss.

Jeg tar også meg selv i å tenke at "de kan ikke få barn selv" når jeg hører om at noen har adoptert.

Det er selvfølgelig ikke sikkert at det er slik, men sannsynligheten for at det er slik, er nok fortsatt større enn sannsynligheten for at de har valgt å adoptere FØR de har prøvd å få egne barn.

Tror jeg da, men det spiller jo ingen rolle, for det blir uansett litt feil å automatisk gå ut fra at folk ikke KAN få egne barn fordi om de har adoptert.

[Gjest farslykke]

Ble nesten litt redd når jeg leste dette, trodde nesten jeg hadde skrevet det selv for to år siden.

Vi har nemlig valgt å få barn gjennom adopsjon.

Vi er i full gang, har sendt papirer til giverland nå.Vi har ikke prøvd å få barn selv, for oss var adopsjon et første valg. Vi har ikke motatt noen negative spørsmål eller fått noe annet som har vært å diskutere. Det eneste som jeg har opplevd i forbindelse med mitt arbeid med ungdom, er at de undrer og spør mer. De har ofte lurt, spurt og gravd rundnt dette tema. Altså hvorfor jeg ikke vil få barn gjennom å bære det i magen. Det har jeg nok mye med å gjøre at noen er barnehjemsbarn selv og andre bor i fotserhjem. Vet ikke om de har fler tanker rudnt dette.

Jeg ble i allefall glad når jeg leste at det var fler en oss som har valgt dette.

Lykke til, det er bare spennende og vi bare gleder oss masse til å bli mamma og pappa på denne måten :-)

Flott å lese fra dere andre som har valgt adopsjon som førstevalg.

Akkurat det at det tas som en selvfølge at vi ikke kan få "egenfødte" barn, er jo litt irriterende. Men strengt tatt ser jeg på det mer som enn kuriositet enn noe annet. Det er jo ikke tvil om at et klart flertall av adoptivforeldre har forsøkt å få barn på "gamlemåten" og mange har i tillegg forsøkt IVF. Synes derfor ikke at vi kan ta på vei hvis noen tror dette gjelder oss også. Adopsjonsforeningene og barnevernskontorene derimot, burde ha et litt mer nyabsert utgansounkt.

Uansett - dette er av mindre viktighet. Jeg tror nok at mye av uforstanden som man kan møte (men som vi altså ikke har møtt i særlig grad), skyldes en sterk grad av "biologi-sentrisme" i samfunnet. En alt for sterk tro på at gener og biologi er altoverskyggende viktig i pregingen av et barn. Tror nok at de fleste av oss adoptivforeldre vil hevde sterkt at våre erfaringer tilsier at oppvekstmiljø er av større viktighet enn mange hevder.

Men, men. Debatten om miljø og gener vil nok aldri ta slutt. At begge deler er av viktighet er vel udiskutabelt. Det er hva som er viktigst, striden står om. Det er imidlertid ikke fare på ferde før genetikk-fanatikere får alt for sterk dominans. Historien de siste 100 årene har til fulle vist hvor farlig biologi- og genetikkfanatisme kan bli når det trekkes ut i sin ytterste konsekvens.

Alle barn trenger er foreldre som virkelig bryr seg og som er glad i barna sine. Man trenger selvsagt ikke ha "egenfødte barn" for å gi trygghet og kjærlighet, akkurat som barn ikke trenger biologiske foreldre for å få en trygg, god og lykkelig oppvekst fyllt av kjærlighet fra foreldrene. Vanskeligere er det ikke.

[grot]

Ja vi valgte å adopotere vårt første barn, selv om fysiologien tilsa at vi skulle kunne få egne barn.

Jeg har alltid hatt lyst til å adoptere. Jeg gjorde meg tanker om dette allerede tidlig i tenårene, lenge før jeg visste noe om min evne til å kunne bære fram biologiske barn. Jeg gjorde meg mange tanker rundt dette med alle de barna som allerede er født og som trenger en mamma og pappa. Hos meg har det heller aldri vært noe stort poeng å få videreført egne gener. Har alltid følt meg sikker på at kjærligheten til kommende barn ikke er avhengig av at de har mine gener...

Vi prøvde ikke ivf i forkant av adopsjon, men holdt muligheten åpen for å kunne prøve det senere, om vi skulle ønske det. Men siden vi valgte å gå for adopsjon først så var vi ikke særlig opptatt av å skulle lykkes med å få et biologisk barn i etterkant. Vi visste jo at muligheten for dette var størst om vi tok det først. Man blir jo ikke akkurat yngre med årene...

For tre uker siden fikk vi vår andre sønn, fra magen. Han kom uten noe ivf-forsøk, ganske nøyaktig atten måneder etter at vi hentet storebror. Jeg funderer ikke noe over rekkefølgen av adoptert/biologisk hos mine barn. Hos oss er lykken stor og ting er akkurat som de nok var _ment_ til å være.

Og joda, vi ønsker oss en treer. Folk rundt oss tar det nok som en selvfølge at den også vil komme fra magen, nå som vi har bevist at vi klarer det:-) Men selv er vi slett ikke sikre. Vi må se ting litt an. Akkurat nå er vi bare priviligerte tobarns-foreldre. Vi er priviligerte på lik linje med alle andre tobarnsforeldre, de med to adopterte og de med to egenfødte, eller som hos oss en av hver.

Gå for det som er riktig for dere!!

Lykke til videre i prosessen

[Melissa]

Ja vi valgte å adopotere vårt første barn, selv om fysiologien tilsa at vi skulle kunne få egne barn.

Jeg har alltid hatt lyst til å adoptere. Jeg gjorde meg tanker om dette allerede tidlig i tenårene, lenge før jeg visste noe om min evne til å kunne bære fram biologiske barn. Jeg gjorde meg mange tanker rundt dette med alle de barna som allerede er født og som trenger en mamma og pappa. Hos meg har det heller aldri vært noe stort poeng å få videreført egne gener. Har alltid følt meg sikker på at kjærligheten til kommende barn ikke er avhengig av at de har mine gener...

Vi prøvde ikke ivf i forkant av adopsjon, men holdt muligheten åpen for å kunne prøve det senere, om vi skulle ønske det. Men siden vi valgte å gå for adopsjon først så var vi ikke særlig opptatt av å skulle lykkes med å få et biologisk barn i etterkant. Vi visste jo at muligheten for dette var størst om vi tok det først. Man blir jo ikke akkurat yngre med årene...

For tre uker siden fikk vi vår andre sønn, fra magen. Han kom uten noe ivf-forsøk, ganske nøyaktig atten måneder etter at vi hentet storebror. Jeg funderer ikke noe over rekkefølgen av adoptert/biologisk hos mine barn. Hos oss er lykken stor og ting er akkurat som de nok var _ment_ til å være.

Og joda, vi ønsker oss en treer. Folk rundt oss tar det nok som en selvfølge at den også vil komme fra magen, nå som vi har bevist at vi klarer det:-) Men selv er vi slett ikke sikre. Vi må se ting litt an. Akkurat nå er vi bare priviligerte tobarns-foreldre. Vi er priviligerte på lik linje med alle andre tobarnsforeldre, de med to adopterte og de med to egenfødte, eller som hos oss en av hver.

Gå for det som er riktig for dere!!

Lykke til videre i prosessen

Måtte bare kopiere denne av deg jeg grot: Og joda, vi ønsker oss en treer. Folk rundt oss tar det nok som en selvfølge at den også vil komme fra magen, nå som vi har bevist at vi klarer det:-) Men selv er vi slett ikke sikre. Vi må se ting litt an. Akkurat nå er vi bare priviligerte tobarns-foreldre. Vi er priviligerte på lik linje med alle andre tobarnsforeldre, de med to adopterte og de med to egenfødte, eller som hos oss en av hver.

Sånn er det hos oss også, forskjellen var at vi ikke kunne få egenfødte i utgangspunktet, men så adopsjon som en like fin måte som graviditet og fødsel å få barn på :-)

Lykke til videre Molova

Klem fra

[Molova]

Takk for alle svar ) Tenk å få vite så mye om ting og tang og folks opplevelser her på DOL bare en uke etter at bestemmelsen ang.adopsjon ble tatt, og papirer nå samles inn for at søknaden kan sendes raskest mulig. Topp! Kommer til å fortsette å følge med her ja )