Når far nøler

[Gjest malun]

Jeg har etter hvert fått en brennende lengsel etter å adoptere, men mannen i huset er mer tilbakeholden.

Før vi fikk barn, var vi skjønt enige om at adopsjon var et aktuelt alternativ. Så ble vi gravide på første forsøk, og tanken på nestemann ble lagt i skuffen så lenge.

Nå er det på tide å tenke på søsken. Mannen vil helst lage selv, jeg vil helst adoptere.

Han har altså ikke noe prinsipielt mot å adoptere, og understreker at han heller ikke er redd for å føle annerledes for et adoptert barn. Han bare synes det er unødvendig når vi kan lage selv - og mener at vi heller kan vurdere adopsjon for en evt nummer tre.

Mens jeg blir mer og mer overbevist om at mitt neste barn kommer fra et helt annet sted i verden.

Foreløpig har vi bare snakket løst om det, og jeg tror vel at jeg har god mulighet til å overtale ham. Men så blir jeg så i tvil om hvor riktig det er å "lure" ham til å være med på mitt ønske.

Erfaringsmessig med vennepar som har adoptert, tar det vel ofte litt lenger tid å få fedrene på gli for adopsjon. Faren min var akkurat likedan - og sitter nå med tårer i øynene når han snakker om hva han holdt på å gå glipp av (selveste meg, hehe).

Men hva synes dere? Trenger vel egentlig bare å tenke litt høyt og få noen inspill av folk som kjenner til problemstillingen.

[snø]

Hei,

min erfaring er at menn ofter trenger litt mer tid på seg. Vi var veldig enige om å adoptere, lenge før vi visste at vi ikke kunne få barn på den orginale måten.

Men vi var ikke helt enige om _når_ vi skulle få barn. Prøverør ramla vi bare opp i, og var veldig enige om å avslutte etter to mislykka forsøk. Vi var bare 25 og hadde god tid på oss. Skulle vente noen år med å sette i gang adopsjonsprosessen.

Etter et år var jeg verpesyk som få (det man ikke kan få, vet du...), og heldigvis forstod mannen min at dette var viktig for meg. Og adopsjon tar jo lang tid... Jadda! ;-) 15 mnd etterpå var vi foreldre, hihihi.

Vi skulle drøye nr to en stund også, men etter to år fikk jeg overtalt ham til å sette i gang igjen. Han kunne godt ha ventet lengre.

Nå har vi snart ventet i tre år - grøss og gru - og nå begynner til og med maen å bli utålmodig ;o)

Jeg ville øvd litt mykt og forsiktig press. Kanskje foreslå at dere kan begynne å tenke på land i det minste - velge forening, abonnere på medlemsblad?

Lykke til! Jeg har ingen problemer med å forstå ditt brennende ønske :-)

Beste hilsen fra

[Gjest malun]

Hei,

min erfaring er at menn ofter trenger litt mer tid på seg. Vi var veldig enige om å adoptere, lenge før vi visste at vi ikke kunne få barn på den orginale måten.

Men vi var ikke helt enige om _når_ vi skulle få barn. Prøverør ramla vi bare opp i, og var veldig enige om å avslutte etter to mislykka forsøk. Vi var bare 25 og hadde god tid på oss. Skulle vente noen år med å sette i gang adopsjonsprosessen.

Etter et år var jeg verpesyk som få (det man ikke kan få, vet du...), og heldigvis forstod mannen min at dette var viktig for meg. Og adopsjon tar jo lang tid... Jadda! ;-) 15 mnd etterpå var vi foreldre, hihihi.

Vi skulle drøye nr to en stund også, men etter to år fikk jeg overtalt ham til å sette i gang igjen. Han kunne godt ha ventet lengre.

Nå har vi snart ventet i tre år - grøss og gru - og nå begynner til og med maen å bli utålmodig ;o)

Jeg ville øvd litt mykt og forsiktig press. Kanskje foreslå at dere kan begynne å tenke på land i det minste - velge forening, abonnere på medlemsblad?

Lykke til! Jeg har ingen problemer med å forstå ditt brennende ønske :-)

Beste hilsen fra

Jeg lurer litt på om jeg skal innhente litt infomateriell han kan få kikke på.

Ofte er det kanskje sånn at gutta må få kikke i ro og mak på noe håndfast og konkret.

Jeg har så lyst til å sette i gang at jeg gjerne skulle gjort det i går.

[Gjest adidas1973]

Min er faring med menn (dvs min samboer) er at de trenger gjerne litt lenger tid til å fordøye og tenke gjennom ting. Mens vi kvinner gjerne har gjort oss en mening for lengst.

Vi er i den situasjonen at vi venter på time for utredning for ufb. Jeg har selvsagt gjort meg mine tanker om adopsjon allerede for å være forberedt.(Det er vel derfor jeg ofte er innom og leser på dette forumet). Adopsjon har ikke vært tema hjemme ennå. Men jeg skal lufte tankene for han etterhvert som (hvis) tiden flyr fra oss.

Ønsker deg lykke til uansett hvordan ditt neste barn kommer til dere!

[Gjest malun]

Min er faring med menn (dvs min samboer) er at de trenger gjerne litt lenger tid til å fordøye og tenke gjennom ting. Mens vi kvinner gjerne har gjort oss en mening for lengst.

Vi er i den situasjonen at vi venter på time for utredning for ufb. Jeg har selvsagt gjort meg mine tanker om adopsjon allerede for å være forberedt.(Det er vel derfor jeg ofte er innom og leser på dette forumet). Adopsjon har ikke vært tema hjemme ennå. Men jeg skal lufte tankene for han etterhvert som (hvis) tiden flyr fra oss.

Ønsker deg lykke til uansett hvordan ditt neste barn kommer til dere!

"Ønsker deg lykke til uansett hvordan ditt neste barn kommer til dere!"

Takk i like måte!

;o)

[snø]

Jeg lurer litt på om jeg skal innhente litt infomateriell han kan få kikke på.

Ofte er det kanskje sånn at gutta må få kikke i ro og mak på noe håndfast og konkret.

Jeg har så lyst til å sette i gang at jeg gjerne skulle gjort det i går.

Det skader nok ikke å gjøre det på den måten. Du kan jo bestille infopakkene til de tre adopsjonsforeningene. Få tilsendt noen medlemsblad, kanskje. AF har mange fine bilder i sine ;-)

Hvis han får noen drypp så forstår han sikkert etter hvert at dette er viktig for deg.

Lykke til, og hold oss oppdatert! Har du forresten gjort deg opp noen tanker mht land?

beste hilsen fra

[Molova]

Jeg lurer litt på om jeg skal innhente litt infomateriell han kan få kikke på.

Ofte er det kanskje sånn at gutta må få kikke i ro og mak på noe håndfast og konkret.

Jeg har så lyst til å sette i gang at jeg gjerne skulle gjort det i går.

Har vært i en nesten liknende sit., bare at jeg ville adoptere nr.1, han ville ha egenfødt nr 1 (som sikkert er meste logisk, men følelser er ikke alltid logiske)-vi var ihvertfall enige om å adoptere en gang, om saken så fastlåst ut ellers. Nå skal vi søke om adopsjon av nr.1 (fra Kina), fordi han ombestemte seg. Istedet for å bruke tid på å vente på at jeg skal bli "verpesyk" på en egenfødt, fant han ut at han ble raskere tobarnspappa ved å benytte seg av min allerede eksisterende"verpesyke" for et adoptert barn ) Begge er vi overbeviste om at vi blir like glade i et adoptert barn som et egenfødt. Så får det egenfødte vente litt (om vi kan få). Det blir litt gi og ta, og karer trenger litt lnger tid med å se logikken (eller følelsene) i det hele. Nr. 3, om dere planl. 3, kan jo kanskje igjen bli en egenfødt? Kompromiss ?

[Kin1365380231]

Hos oss var det motsatt: når vi fikk problemer med å få egenfødte, ville far i huset gå rett på adopsjon. Mor derimot ville gjerne bli gravid...

Nå er vi lykkelig foreldre til 2 skjønne adoptivbarn.

Å abonnere på medlemsbladene er nok lurt. Her i huset er det kamp om å få lese først når bladet fra VB ligger i postkassa.

[Gjest har lyst på tredjemann.]

Kanskje han rett og slett tenker litt på økonomi oppi dette? Nå vet ikke jeg hvordan dere har det, men ofte er menn litt praktiske på dette området og ser en annen helhet enn vi damer gjør.

Selv har vi en egenlagd og en adoptert og jeg vil gjerne ha en til. Det er uaktuelt med noe annet enn event. adopsjon, men mannen min er lunken for det innebærer at vi må låne mer. Jeg hadde selvsagt gjort det på flekken, mens han tenker veldig fornuftig hvis jeg kan si det slik og at ingen tar det støtende opp her inne. Det er også for han helt uvesentlig om barna er fra magen min eller ei. Han elsker begge barna like mye.

Lykke til med valget.

[Gjest malun]

Kanskje han rett og slett tenker litt på økonomi oppi dette? Nå vet ikke jeg hvordan dere har det, men ofte er menn litt praktiske på dette området og ser en annen helhet enn vi damer gjør.

Selv har vi en egenlagd og en adoptert og jeg vil gjerne ha en til. Det er uaktuelt med noe annet enn event. adopsjon, men mannen min er lunken for det innebærer at vi må låne mer. Jeg hadde selvsagt gjort det på flekken, mens han tenker veldig fornuftig hvis jeg kan si det slik og at ingen tar det støtende opp her inne. Det er også for han helt uvesentlig om barna er fra magen min eller ei. Han elsker begge barna like mye.

Lykke til med valget.

Jeg tror du har et poeng her. Han tenker nok litt på både dette med økonomi og ventetid.

Men økonomien blir det jo alltid en råd med, vi har greie jobber begge to. Og man vet jo aldri hvor lang ventetid det blir på en hjemmelaget en heller, selv om førstemann kom som et skudd. Kjenner mange som har måttet vente leeenge på nestemann.

[Gjest malun]

Det skader nok ikke å gjøre det på den måten. Du kan jo bestille infopakkene til de tre adopsjonsforeningene. Få tilsendt noen medlemsblad, kanskje. AF har mange fine bilder i sine ;-)

Hvis han får noen drypp så forstår han sikkert etter hvert at dette er viktig for deg.

Lykke til, og hold oss oppdatert! Har du forresten gjort deg opp noen tanker mht land?

beste hilsen fra

Vi har faktisk snakket litt om det. Er veldig nysgjerrig på Etiopia og Sør-Afrika, kanskje fordi jeg vet om en del etiopiabarn i området her.

[Gjest malun]

Hos oss var det motsatt: når vi fikk problemer med å få egenfødte, ville far i huset gå rett på adopsjon. Mor derimot ville gjerne bli gravid...

Nå er vi lykkelig foreldre til 2 skjønne adoptivbarn.

Å abonnere på medlemsbladene er nok lurt. Her i huset er det kamp om å få lese først når bladet fra VB ligger i postkassa.

Skal nok få fatt i litt info da, ja.

;o)

[Gjest dimi]

Jeg har ingen erfaring på området, men ønsker dere lykke til med prosessen - magebarn eller adoptivbarn, det vil tiden vise ;o)

[Gjest malun]

Jeg har ingen erfaring på området, men ønsker dere lykke til med prosessen - magebarn eller adoptivbarn, det vil tiden vise ;o)

Takk for det. ;o)

[Thaimamma]

Vi har et vennepar som hadde samme problemstilling. Så fikk vi tildeling, og viste dem bildet av den nydelige prinsen. Det var nok til at han kom på gli... Nå er de igang.

[Gjest far til 3 adopterte]

Hei

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver.

Fedre tror jeg trenger litt mer tid før de kan ta en slik alvorlig beslutning som å adoptere. ihvertfall gjorde jeg det, men med litt bearbeidelse så kommer vi etter

[trk1365380645]

Vi har faktisk snakket litt om det. Er veldig nysgjerrig på Etiopia og Sør-Afrika, kanskje fordi jeg vet om en del etiopiabarn i området her.

Har ikke så mye annet enn det de andre har kommet med, men tror nok en del menn trenger lengre tid, ja. Men det jeg ville si, er at Etiopia er et flott land å adoptere fra!

Lykke til, uansett!

[Tilla]

Har ikke så mye annet enn det de andre har kommet med, men tror nok en del menn trenger lengre tid, ja. Men det jeg ville si, er at Etiopia er et flott land å adoptere fra!

Lykke til, uansett!

Må bare hive meg på og skryte litt av Etiopia. Et flott land å adoptere fra:o)

[ahg]

Her i huset var det også jeg som først ble overbevist om at adopsjon var løsningen for oss.

Det som ble utslagsgivende for mannen min, var konkret informasjon - dvs informasjonspakkene fra adopsjonsforeningene. Vi studerte disse pakkene grundig sammen, og da kom han raskt på glid. Det tok ikke lang tid før han ble positiv til å adoptere.

Tror dessuten at det hjalp at jeg ikke prøvde å presse ham.