Hvor vanlig er det at adoptivbarn sliter med identitetsproblemer i voksen alder?

[Gjest Majalla]

Har en veninne som er adoptert fra India. i lengre tid så har hun gått og grublet og grublet over hvem som er de biologiske foreldrene hennes, og om hun noen gang kan finne dem. Jeg har nå forstått at dette har blitt et virkelig problem for henne. Hun har blitt veldig lukket og sliter en del psykisk. Ellers så har hun veldig ressursterke foreldre i Norge og har fått en god oppvekst så vidt jeg vet.

Jeg vet ikke om jeg skal oppmuntre henne til å søke etter foreldrene sine. Hun var tre uker da hun ble adoptert. Det finnes ingen info om hennes foreldre der. Blir det som å lete etter nåla i høystakken? Noen som selv har opplevd en slik krise hos seg selv eller hos barna som kan fortelle hvordan de kom seg i gjennom den.?

[Gjest NonStopp]

Jeg har ikke opplevd det, men kan fullt ut skjønne at folk vil finne røttene sine.

[fillolin]

Dette har adopsjonsforeningene kunnskap om og erfaring med. Det er dessuten de som kan hjelpe henne å evt. finne ut mer om bakgrunnen hennes. Vil anbefale at du og/eller hun tar kontakt med dem for råd og hjelp. Ellers er jo identitetsproblemer noe som forekommer både hos adopterte og ikke-adopterte. Noen ganger kan det være spesielle ting som utløser det, og det kan også være noe en trenger hjelp med. Så bra at hun har deg!

Lykke til!

Klem fra

[Gjest CUB]

Det er veeeeeeeeeeeeldig vanlig. Mange vil ikke innrømme det, for de er redd for å såre sine adoptivforeldre. Mange har godt av å prate med andre i samme situasjon. Men, det er vanskelig å svare på om ho skal prøve å ta kontakt med de biologiske. Da må ho tenke seg godt om i vert fall. Har sett på programmer som tore på sporet..hehe.. at de kan bli såret desverre. Jeg selv har ikke kontakt med mine biologiske foreldre. Jeg tør ikke å bli mer såret enn jeg er.

Ver så snill ikke klag på skrivefeil!!

[MsSophie]

Jeg har ikke disse tankene, jeg har mine røtter der jeg har mine føtter....enkelt og greit.

[Gjest Majalla]

Det er veeeeeeeeeeeeldig vanlig. Mange vil ikke innrømme det, for de er redd for å såre sine adoptivforeldre. Mange har godt av å prate med andre i samme situasjon. Men, det er vanskelig å svare på om ho skal prøve å ta kontakt med de biologiske. Da må ho tenke seg godt om i vert fall. Har sett på programmer som tore på sporet..hehe.. at de kan bli såret desverre. Jeg selv har ikke kontakt med mine biologiske foreldre. Jeg tør ikke å bli mer såret enn jeg er.

Ver så snill ikke klag på skrivefeil!!

Jøss var det skrivefeil her? Det la jeg ikke merke til. hm..

nei jeg tenker også at hvis hun drar tilbake til India for å prøve å finne dem så er jo sjansen stor for at hun kan bli lurt, altså noen andre utgir seg for å være foreldrene hennes for å kanske få noen økonomiske goder av det?. Ellers så er vel sannsynligheten stor for at mor eller far er død hvis de lever i den største slummen, som jeg går ut i fra at de gjør. gjennomsnittlig levealder er vel ikke stor der.

Men var det noen som ble lurt i Tore på Sporet? Husker at de tok opp en adoptivsak der. Var det noe gruff i den saken?

[Gjest CUB]

Jøss var det skrivefeil her? Det la jeg ikke merke til. hm..

nei jeg tenker også at hvis hun drar tilbake til India for å prøve å finne dem så er jo sjansen stor for at hun kan bli lurt, altså noen andre utgir seg for å være foreldrene hennes for å kanske få noen økonomiske goder av det?. Ellers så er vel sannsynligheten stor for at mor eller far er død hvis de lever i den største slummen, som jeg går ut i fra at de gjør. gjennomsnittlig levealder er vel ikke stor der.

Men var det noen som ble lurt i Tore på Sporet? Husker at de tok opp en adoptivsak der. Var det noe gruff i den saken?

oj, skreiv jeg at de ble lurt? Det var ikke det jeg mente i vert fall. Jeg mente at det er mange av dei som har prøvd å finne foreldra sine har blitt såret. Av at de enten er døde eller de ikke vil ha noe med personen å gjer. Men selvfølgelig kan de gå veldig bra oxo. Viss veninna di ikke har noen å prate med i samme situasjon så kan ho prate med meg viss ho vil...

[Mamta]

Jeg stusser litt på det du sier i en bisetning, nemlig at din indiskfødte venninne var tre uker da hun ble adoptert. Etter min erfaring og viten, har ingen så små barn blitt adoptert fra India (knapt fra noe annet land heller) hit til landet. Kan du bekrefte hvorvidt dette stemmer?

Hvor gammel din venninne er nå, har jo også litt å si for hvorvidt du skal oppmuntre henne til å søke etter biologisk opphav. Mitt generelle råd er uansett at hun tar kontakt med adopsjonsforeningen som formidlet adopsjonen for råd og hjelp til å sortere tanker omkring dette temaet.Og dersom hun likevel ønsker det å evt.starte søk etter biologiske røtter gjennom deres kontaktnett.

Hilsener fra

[Gjest Majalla]

Jeg stusser litt på det du sier i en bisetning, nemlig at din indiskfødte venninne var tre uker da hun ble adoptert. Etter min erfaring og viten, har ingen så små barn blitt adoptert fra India (knapt fra noe annet land heller) hit til landet. Kan du bekrefte hvorvidt dette stemmer?

Hvor gammel din venninne er nå, har jo også litt å si for hvorvidt du skal oppmuntre henne til å søke etter biologisk opphav. Mitt generelle råd er uansett at hun tar kontakt med adopsjonsforeningen som formidlet adopsjonen for råd og hjelp til å sortere tanker omkring dette temaet.Og dersom hun likevel ønsker det å evt.starte søk etter biologiske røtter gjennom deres kontaktnett.

Hilsener fra

jeg må si at jeg også stusset over det når hun sa det. Synes at det høres veldig tidlig ut. Kanskje jeg har misforstått og at det egentlig var 3 månder. Eller det kan ha vært en privat adopsjon. Har ikke spurt henne så mye om det.Nå er hun 29 år. jeg tenker at sjansen for å finne gjenlevende foreldre må jo være veldig liten, siden india har så lav gjennomsnittsalder på dem som lever i slummen.

[trk1365380645]

Jeg stusser litt på det du sier i en bisetning, nemlig at din indiskfødte venninne var tre uker da hun ble adoptert. Etter min erfaring og viten, har ingen så små barn blitt adoptert fra India (knapt fra noe annet land heller) hit til landet. Kan du bekrefte hvorvidt dette stemmer?

Hvor gammel din venninne er nå, har jo også litt å si for hvorvidt du skal oppmuntre henne til å søke etter biologisk opphav. Mitt generelle råd er uansett at hun tar kontakt med adopsjonsforeningen som formidlet adopsjonen for råd og hjelp til å sortere tanker omkring dette temaet.Og dersom hun likevel ønsker det å evt.starte søk etter biologiske røtter gjennom deres kontaktnett.

Hilsener fra

Tenkte at dette spørsmålet er noe du vet! Flere her referer til den lave levealderen i slummen i India i forbindelse med leting etter biologiske foreldre for Majallas venninne. Jeg bare lurer på om alle adopterte fra India har bakgrunn fra slummen, eller om det som fra andre land er mange andre årsaker og bakgrunner?

Ellers er jo dette et veldig spennende tema, jeg leser det med interesse og prøver å ta med meg andres erfaringer for å kunne være en støtte for mitt barn underveis i livet!

[Mamta]

Årsaken til at barn adopteres fra India er mangfoldige, bl.a. skyldes det fattigdom og sosialt stigma. Barna som adopteres til utlandet kan derfor teoretisk sett komme fra alle ulike sosiale lag. Deres bakgrunn kan være kjent ned til minste detalj eller totalt ukjent. Det er dermed ingen grunn til uten videre å anta at evt. biologiske foreldre til en indiskfødt voksen adoptert nødvendigvis er døde som følge av fattigdom og liv i slummen.

Majalla, når det gjelder din venninnes spesielle situasjon, vil jeg tro det er like viktig å få bearbeidet sine følelser omkring dette og de ulike konsekvensene, både for sin egen del og for hennes bio-foreldre, det kan medføre å søke etter sine biologiske foreldre, som det å virkelig finne dem. Likevel, tiden er sannsynligvis knapp dersom hun overhodet skulle ha sjanse til å finne evt. biologisk familie.

Under finner du link til to artikler som viser noe av problematikken rundt det å søke biologiske røtter i India:

http://timesofindia.indiatimes.com/articleshow/448000.cms

http://ww1.mid-day.com/news/city/2004/january/74947.htm

Må ellers få si at venninna di er heldig som har deg til å støtte og hjelpe... Lykke til!

Hilsener fra

[Gjest Majalla]

Årsaken til at barn adopteres fra India er mangfoldige, bl.a. skyldes det fattigdom og sosialt stigma. Barna som adopteres til utlandet kan derfor teoretisk sett komme fra alle ulike sosiale lag. Deres bakgrunn kan være kjent ned til minste detalj eller totalt ukjent. Det er dermed ingen grunn til uten videre å anta at evt. biologiske foreldre til en indiskfødt voksen adoptert nødvendigvis er døde som følge av fattigdom og liv i slummen.

Majalla, når det gjelder din venninnes spesielle situasjon, vil jeg tro det er like viktig å få bearbeidet sine følelser omkring dette og de ulike konsekvensene, både for sin egen del og for hennes bio-foreldre, det kan medføre å søke etter sine biologiske foreldre, som det å virkelig finne dem. Likevel, tiden er sannsynligvis knapp dersom hun overhodet skulle ha sjanse til å finne evt. biologisk familie.

Under finner du link til to artikler som viser noe av problematikken rundt det å søke biologiske røtter i India:

http://timesofindia.indiatimes.com/articleshow/448000.cms

http://ww1.mid-day.com/news/city/2004/january/74947.htm

Må ellers få si at venninna di er heldig som har deg til å støtte og hjelpe... Lykke til!

Hilsener fra

Tusen takk for linkene