En vond dag.....

[Iroe]

Det er lenge siden jeg har vært inne på denne siden nå fordi det minner meg om en vond tid. Samtidig så er det godt å komme hit idag når jeg har det vondt. Min sønn, Christoffer, skulle blitt 3 år idag. Han levnde bare 14 timer før han døde av en alvolig hjertefeil. Jeg har siden det fått en frisk gutt som ble 2 år 01.januar og venter barn igjen i slutten av februar. Livet er stort sett godt, men rundt denne tiden hvert år har jeg det vondt. Har vært på graven idag med blomster,bamse og tent et lys. Det er godt å få gråte litt. Ingen har foreløbig husket dagen hans, ikke min mann engang. Jeg kan kanskje ikke forvente at andre skal sørge idag, men det hadde vært godt om iallefall han eller min mor hadde snakket litt om han på dagen hans. Jeg klarer ikke ta det initiativet, har nok med min egen sorg.

Når min sønn er i seng ikveld skal jeg tenne lys og finne frem bildene av min lille engel. Han skal aldri glemmes!

Iroe

[ane3]

Hei føler med deg.

det er vont å vere alene med sorgen.Synes du skal snakke med mannen din om dette i kveld,når barnet er i seng.Ingen har det bra når man går med vonde

tanker inne i seg.

Vet hva jeg snakker om Klem fra en som tenker på deg

[sigga]

Hei, iroe. Tankene mine går til deg idag. Kanskje mannen din tenker på det han også? men er redd for å snakke om det? Jeg vet lite om de følelsene du bærer på, men vil bare si at det nok er flere som husker dagen selv om de ikke sier noe...

Jeg har ei venninde av meg som mistet sin gutt for 4 år siden. Hun trodde også hun sørget alene ved hver merkedag. Men mannen hennes trodde nettopp det samme. De hadde glemt å snakke om gutten sin i det daglige livet, derfor ble de redde for å snakke om han på merkedagene. Jeg skal ikke gi råd eller noe, men følte bare jeg måtte si dette.

Jeg skal tenne et lys for dere i dag jeg, og tenke på dere.

Trøsteklem fra sigga

[Gjest Dame55]

Vi er så forskjellige.

Jeg også har mine stunder på merkedager. Det blir 30 år, ja 30 år nå i februar siden jeg mistet min treåring, men tenker veldig enda, på alle bursdager og høytidsdager. Har vel på en måte lært meg å leve med sorgen, men vil alltid huske han, mitt første barn som døde under tragiske omstendigheter.

[EmiDen]

Jeg skjønner at det er en trist dag for deg. Selv aborterte jeg da jeg var 18 uker på vei, måtte føde barnet. Nå, 0101, var det 4 år siden, tida går så fort av og til. Men jeg forstår deg inderlig godt. Selv er jeg i godt humør mesteparten av tida, men rundt juletider, det var i romjula aborten startet, er jeg også trist, selv om det skal være en koselig tid for barna og familien. Men jeg er veldig trist inni meg. Det var faktisk ikke før nå, sist jul, at jeg skjønte hvorfor jeg var så trist i noe som skulle være ei hyggelig tid.

Jeg synes du skal ta deg tid til å sørge akkurat slik du føler for å gjøre. Alle er forskjellige. Det er klart du ikke skal glemme den lille, det var jo barnet ditt.

Tenker på deg.

[Nestor sin mamma]

Kjære Iroe!

Jeg vet godt hvordan du har det,og hvordan det er når ingen husker/vil huske...

VI husker iallefall!!Christoffer og Nestor blir ALDRI glemt,de lever videre i hjertene vårt,de....!

Gutten din er født en dag etter min(samme år),så jeg husker deg fra da du var aktiv her.Jeg brukte sidene mye,jeg og.

Jeg skjønner godt at du har det vondt og at savnet innimellom er mer en vi kan bære,men det er godt å se at det blomstrer i rekkene og at både Christoffer og Nestor er blitt storebrødre!Veslejenta mi blir 2 i slutten av februar,omtrent når du har termin med nr 2.

Jeg tenker på deg og de andre mødrene som savner og husker.....

Ønsker deg alt det beste,Iroe!Lykke til med forestående fødsel,tenker på deg!

Mvh og en klem fra

[Temu73]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Fikk selv beskjed om at gutten min hadde hjertefeil allerede under svangerskapet. Gikk igjennom vanlig fødsel i håp om en mulig operasjon. Det viste seg å være umulig og vi fikk ta ham med hjem. han levde i 11 dager. Har også fått et barn til. Han ble født ett år og to dager etter at broren døde. Visste du om hjertefeilen før du fødte eller kom det som en overraskelse?