Hepatitt og hiv

[Gjest noensomhvet?]

Noen adoptivbarn har hepatittvirus ( eller hivvirus) i kroppen når vi får dem. Friske smittebærere av et virus som kanskje kan virke skremmende på omverdenen.

Det jeg lurer på er, når forteller vi barna selv om dette? Når er de gamle nok til å forstå?

Og hva med resten av venner og familie?

Når skal man si noe og hvem skal man si noe til?

Hvordan reagere venner og familie når de for vite at en liten i familien har en smittsom sykdom. Folk er jo ofte redde for den slags og denne frykten kan jo gi seg så mange utslag.

Hvordan unngår vi unødig stigmatisering av barna?

[skorpionfisken]

Det er vel ikke så mange vel. Hepatittvirus er ikke så farlig å ha, det kan man leve med om omgivelsene blir vaksinert. Såvidt jeg vet er det bare ett barn med HIV som er adoptert til Norge. I allefall offisielt.

Tror ikke det er noe stort problem, og vil ikke tro at de det gjelder blir stigmatisert i et opplyst Norge.

[Gjest noensomhvet?]

Det er vel ikke så mange vel. Hepatittvirus er ikke så farlig å ha, det kan man leve med om omgivelsene blir vaksinert. Såvidt jeg vet er det bare ett barn med HIV som er adoptert til Norge. I allefall offisielt.

Tror ikke det er noe stort problem, og vil ikke tro at de det gjelder blir stigmatisert i et opplyst Norge.

Mente ikke at det var et stort problem i den betydning at det gjaldt mange barn.

Heldigvis.

Kan jeg spørre hvordan du hadde reagert da, om du fikk vite at det barnet som ditt barn lekte og sloss mest med i barnhagen hadde hiv eller hep?

Unger kan jo bite og klore...

[hep]

Mente ikke at det var et stort problem i den betydning at det gjaldt mange barn.

Heldigvis.

Kan jeg spørre hvordan du hadde reagert da, om du fikk vite at det barnet som ditt barn lekte og sloss mest med i barnhagen hadde hiv eller hep?

Unger kan jo bite og klore...

Det som skjer er stort sett at folk har vettuge reaksjoner hvis de får forklaring og barnet det gjelder får vaksine.

(snakker om Hep.)

Det er få som er hysteriske på dette. Kanskje jeg har vært heldig....

Vi lever med det i hverdagen og opplever at informasjon er viktig. Personal i bhg og skole bør vite. (Synes jeg da i vår situasjon, her må man selvflgelig selv velge hvor mye og hvor mange som skal vite) Da tar man de nødvendige folholdsregler, og "farlige" situasjoner kan takles raskt og effektivt.

[skorpionfisken]

Det som skjer er stort sett at folk har vettuge reaksjoner hvis de får forklaring og barnet det gjelder får vaksine.

(snakker om Hep.)

Det er få som er hysteriske på dette. Kanskje jeg har vært heldig....

Vi lever med det i hverdagen og opplever at informasjon er viktig. Personal i bhg og skole bør vite. (Synes jeg da i vår situasjon, her må man selvflgelig selv velge hvor mye og hvor mange som skal vite) Da tar man de nødvendige folholdsregler, og "farlige" situasjoner kan takles raskt og effektivt.

HIV har jeg såvidt jeg vet ikke vært borti.

Men jeg kjenner en jente som har innkapslet hepatitt som hun hadde med seg fra landet sitt da hun ble adoptert. Hennes far (adoptivfar) holdt på å stryke med da de oppdaget det, det ble oppdaget ved at faren ble syk. Jeg har kjent henne siden hun var liten. Det var aldri noe problem. Den eneste forhåndsregelen var at de voksne hadde hansker i førstehjelpsskapet sånn at hvis hun begynte å blø så var det bare de voksne med hansker på som skulle håndtere det. Det visste hun, og det visste de andre barna.

Hennes største problem ble da hun kom i puberteten, og ikke kunne kysse guttene. Hennes utvalgte måtte først vaksineres. Kjæresteforholdene ble såpass alvorlige etterhvert at det i dag går rundt 5-6 gutter som er vaksinert mot hepatitt. Hennes samboer er vaksinert, og hennes barn fikk heldigvis ikke viruset med seg da de ble født.

Hva de gjør med den ene gutten her i landet som har HIV med seg fra giverlandet, men vil tro at det ikke er verre med det heller enn at de har plasthansker i nærheten i tilfelle sårskader.