Søskensjalusi - noen gode råd??

[tevil]

Det er nå litt over en måned siden vi fikk vår lille datter og vår sønn, ei lillesøster!

Lillesøster trives og er fornøyd, Det er ikke storebror (((

Han har forandret seg veldig: orker ikke å dra i barnehagen (men dit "må" han), orker ikke dra på turning. Dytter og er hele tiden ute etter lillesøster. Vi må passe på hele tiden. Han våkner om natten og det protesteres på det meste.

Vet dette er helt vanlig, når et nytt familiemedlem kommer. Men håper noen kan komme med noen tips om hvordan vi skal takle dette på best mulig måte. Lillesøster får mye oppmerksomhet og krever det selv også, mye mer enn en liten baby antagelig ville ha gjort. Vi mener at overgangen er større når lillesøster er 1 1/2 år ved ankomst og ikke en baby.

Noen der ute med erfaringer og gode råd??

Hilsen en litt fortvilet

[Gjest Ellerhva?]

"Må" han gå i barnehagen da? Kan han ikke være hjemme, ihvertfall noen dager/uker. Han lurer sikkert fælt på hva dere gjør for morsomt med lillesøster når han er borte. Det hjalp ihvertfall hos oss at storebror fikk være hjemme en stund.

[Puccini]

Kjenner godt til situsjonen du beskriver - det er utrolig frustrerende og fortvilende. Man blir både sliten og lei seg.

Noe som er utrolig viktig, er å gi den største ekstra masse oppmerksomhet og kos. Det kan være nødvendig å sette av alenetid med bare han. Passe på at han får litt alenetid med både mamma og pappa. Vår storebror viste tydelig at han elsket denne alenetiden med oss. Vår gutt ville forresten heller ikke gå i barnehagen - jeg forstår jo det egentlig. Han visste jo at mamma og lillesøsteren var hjemme - hvorfor kunne ikke han - han følte seg nok skjøvet litt ut i "kulden" hvis du skjønner hva jeg mener.

Når storebror gjør noe uakseptabelt, tror jeg det gjør vondt verre å straffe ved å sende ut eller på rommet o.l. Da føler han seg bare ekstra mye ekskludert fra felleskapet. Han har det jo ikke godt, jeg tror sjalusi er kjempe vondt. Det er ikke det at dårlig oppførsel skal aksepteres, men man bør kanskje trø litt varsomt. Han må høre ekstra ofte hvor glad dere er i han, og at dere ikke er mindre glad i han nå etter lillesøster kom. Dette har dere sikkert hørt før....En ting til - hvis han slår lillesøster e.l er det viktig at han ikke får for mye oppmerksomhet på det - gi trøst og oppmerksomheten til lillesøster. Det er noe med at selv negativ oppmerksomhet er oppmerksomhet.

Dette er i hvert fall måter vi har brukt. Nå etter ett år med en lillesøster, har han begynt å gi uttrykk for at han er glad i henne. Han kan leke med henne i korte perioder, men enda er han kjapp til å gi henne et dytt e.l. Men det går utrolig mye bedre.

Lykke til!!!

Hilsen fra meg

[Gjest GA]

Nå er mine "magebarn" begge to, men...

Vi brukte storebror som "rådgiver" endel. Sa f.eks. "nå skriker hun igjen, hva var det nå vi skulle gjøre med det? Kan du hjelpe meg med å finne ut hvorfor?" da foreslo han f.eks ny bleie, mat eller at hun ville opp av senga. Hvis lillesøster slutta å skrike fikk storebror ros for godt forslag.

Vi framhevet (og framhever) også at lillesøster lærer av ham. Han er hellig overbevist om at han har lært henne masse av det hun kan.

-men storebror må også få lov til å være liten innimellom, og ha en voksen for seg selv.

Det er litt av en overgang å plutselig måtte dele de menneskene du er mest glad i med en helt fremmed og krevende person!

(det er forresten 2,5 år mellom våre to, de er 3 og 5,5 år nå)

[tevil]

"Må" han gå i barnehagen da? Kan han ikke være hjemme, ihvertfall noen dager/uker. Han lurer sikkert fælt på hva dere gjør for morsomt med lillesøster når han er borte. Det hjalp ihvertfall hos oss at storebror fikk være hjemme en stund.

Takker dere for gode råd. Mange gode tips som skal forsøkes )

Han har fri en da i uken og denne dagen bestemmer han hva som skal skje. Vanligvis stortrives han i barnehagen og vil nok tro at det vil fortsette når han bare forstår at det egentlig er greit å ha en lillesøster også!