Hjertesukk: Hvordan leve på "vent" i 2 år?...

[Molova]

Lengste 2 uker i mitt liv på lenge, og søknaden er ikke ute av huset enda ! Nå mangler bare et papir, så må vi vente i min.10 mnd.på å møte noen fra sos.kontoret. Hvordan lever man på "vent i 2 år? Skal da skje mye i mellom (jobbe, lufte bikkja, reise litt, kjøpe nytt hus, gå på foreldrekurs etc.), men allikevel. Hvordan blir ventetiden til å holde ut ? Trodde aldri jeg skulle bli "verpesjuk"... ;O)

[skorpionfisken]

Nei, du holder ikke ut.

Men vips så har tida gått likevel.

Og så er det jo en trøst at i den andre enden av ventetida så er det faktisk et lys levende barn.

[fillolin]

Vente 10 måneder på sosialkontoret? Det var da fryktelig lenge! Eller misforsto jeg? Vel, jeg er ikke ferdig med å leve på vent ennå, så jeg vet ikke hvordan jeg vil føle det etterhvert, men hittil har det iallefall gått veldig opp og ned. Noen perioder har vært grusomme og veldig lange, andre bare fine og spennende. Så det er vel sånn en holder ut kanskje...I tillegg til målet, selvfølgelig! Men det er jo litt fordi målet er så fantastisk at en blir utålmodig også, kanskje?

[Korea05]

Hei!

Nå er det på et par uker nær 2 år siden vi startet vår adopsjonsprosess. Og i løpet av det neste halvåret regner vi med å ha fått hjem vår lillesøster eller lillebror. Og utrolig men sant: Tiden går!

For oss tok det 8 mndr. før barnevernet startet på sosialrapporten og ytterligere 2 1/2 mnd. før den var ferdig. Jeg syntes det var aldeles grusomt urettferdig at vi måtte vente så lenge, når jeg leste her på DOL om de som gjorde dette ferdig på noen uker. Det var noen salte tårer som ble felt her da, gitt.

Nå når jeg ser enden på prosessen og et barn som venter - litt mindre i det fjerne, er jeg vel mer der at vi får det rette barnet for oss uansett. Og nå får vi også bonusen av å ha permisjon i det året vårt eldste barn går i første klasse. Vi kunne jo egentlig ikke planlagt det bedre, eller?

Så selv om jeg selv syntes det var idiotisk å lese flosklene om at all ventetid var glemt da barnet kom, så tror jeg faktisk nå at det er ganske riktig. Du overlever. Og når du ser tilbake på ventetiden, så var den ikke så ille likevel. Lykke til! :-)

Klem fra