Familiens støtte?

[Gjest Marie H]

Vi ønsker oss så inderlig et barn, og vi snakker om mulighetene for adopsjon.

Vi ønsker oss egenfødte i "utgangspunktet", men om dette ikke går, så ønsker vi å adoptere.

Kanskje vi ønsker å adoptere selv om vi får egne barn også.

Men, men min manns bror, som bor et par hus unna, og som vi har en del kontakt med, er svært rasistisk.

Han snakker stadig om rene og urene raser, om hvordan han mener gule og brune mennesker har gentetisk dårlig grunnlag, og bør behandles deretter, og at de HVERTFALL ikke har noe i Norge å gjøre. (og at de burde renses ut osv. *grøss*)

uff...begynner å grine bare jeg skriver dette, for jeg synes det er et så forferdelig syn!

Jeg har argumentert i timesvis, men han gir seg ikke (dette er uavhengig av våre adopsjonsplaner, vi har ikke nevnt det for de, så de ikke skal "hisse seg opp" på forhånd).

Det KAN jo være at han kan klare å se det på "vår måte", at alle barn har rett til gode og trygge omsorgspersoner, lik behandling, like muligheter osv. At han ser barnet som et barn, og ikke som en rase...men vil jeg STOLE på han?

Min far er heller ikke glad i mennesker som ikke kommer fra norge, og knapt nok de..Men han er såpass gammel, og ikke så nær, så han "frykter" jeg ikke på samme måte som min svoger.

Svigeforeldre(to par) regner vi med støtte fra, men er jo litt redd de skal påvirkes av svogeren min.

Vi vil selvfølgelig tenke gjennom dette mer.

Men - vil det være galt av oss å adoptere når vi vet at "onkelen" vil være så fiendlig innstilt?

Vi vil selvfølgelig ikke utsette barnet for han, vi har snakket om at vi eventuelt vil flytte, slik at vi ikke er så geografisk nær han.

Min mann reagerer like sterkt som meg på sin brors holdninger, og tar sterkt avstand fra dem. Jeg har sagt at ved å adoptere kan det bety at vi må bryte kontakten med broren. Han sier at det ikke vil koste han så mye, men jeg er usikker.

Bør vi lufte med svigefamilien min først?

Føler det blir feil å få et barn som hele slekta er i mot. Men skal vi gi oss for sånne syke, syke holdninger???

Et emosjonelt,frustrert og usikkert innlegg.

Har noen her inne opplevd noe av det samme?

[Gjest kjenner også "rasister"]

Man kan ikke leve livet sitt etter andres meninger og synspunkter. Har selv omgangskrets som ikke akkurat er for ett fargerikt fellesskap, men det får bli dems problem. Om de ikke kan godta at vårt barn har en annen hudfarge enn deres egen så er det dems problem. Jeg vil ikke godta slikt. Da får de heller seile sin egen sjø, de skal jeg klare med uten. Vet at det ikke er lett, men hva er viktigst for dere, ett etterlengtet barn, eller en sær og rasistisk svoger. Du vet sikkert svaret. Du skriver vel egentlig svaret selv også (o: mannen din er jo villig til å flytte for å komme lenger unna broren sin. Forstår at dere må forholde dere til han, men kanskje ikke i like stor grad som tidligere, og spør han om hvorfor så er det jo bare å forklare hvorfor. Mulig dette høres litt vel enkelt ut, men men, det er nå det jeg tenker og mener om saken.

Det er så utrolig trist at folk har slike meninger, men jeg tror det ofte bunner i usikkerhet, hva vet de egentlig om andre kulturer og deres mennesker...?

Vil ønsker dere lykke til, og ikke la andres synspumkter styre dere. Og det er godt at dere er enige dere imellom.

Lykke lykke til (o:

[Gjest stakkars deg!]

Har ikke opplevd noe av dette selv så jeg vet jo ikke hvordan jeg hadde håndtert det.

Men jeg tror nok at jeg hadde brutt kontakten med familie som ikke kunne være glad i barnet mitt fordi det er et annet folkeslag. Da hadde jeg latt dem seile sin egen sjø tror jeg, og tenkt at dette er deres tap og ikke mitt....

[Gjest farslykke]

Heisan

Det høres fælt ut,

Vi er så heldige å ha en familie hvor det blant våre nærmeste er kjemisk fritt for personer med den slags holdninger du referer til. Vi har likevel i vår utvidete familie og utvidete vennekrets med det jeg vil kalle "tvilsomme" holdninger. Det vil si: Hadde tvilsomme holdninger.

For det er vanskelig å mene at afrikanere eller asisater er mindreverdige, dummere eller, eller, eller...

når det sitter et åpenbart intelligent, morsomt, sjarmerende og nydelig barn på fanget og smiler. Vårt barn har endret oppfatninger gjennom sin blotte eksistens. Det er grunnleggende antirasistisk arbeid det!

Det går jo dessuten an å adoptere fra Russland, Polen, Romania etc. I så fall vil ikke hudfargen spille inn og skape de konfliktene som ligger her.

Uansett hva dere kommer frem til, ønsker jeg dere all lykke til på veien.

[snø]

Heisan

Det høres fælt ut,

Vi er så heldige å ha en familie hvor det blant våre nærmeste er kjemisk fritt for personer med den slags holdninger du referer til. Vi har likevel i vår utvidete familie og utvidete vennekrets med det jeg vil kalle "tvilsomme" holdninger. Det vil si: Hadde tvilsomme holdninger.

For det er vanskelig å mene at afrikanere eller asisater er mindreverdige, dummere eller, eller, eller...

når det sitter et åpenbart intelligent, morsomt, sjarmerende og nydelig barn på fanget og smiler. Vårt barn har endret oppfatninger gjennom sin blotte eksistens. Det er grunnleggende antirasistisk arbeid det!

Det går jo dessuten an å adoptere fra Russland, Polen, Romania etc. I så fall vil ikke hudfargen spille inn og skape de konfliktene som ligger her.

Uansett hva dere kommer frem til, ønsker jeg dere all lykke til på veien.

Vårt barns oldemor spurte i forkant (og før hun visste at vi skulle adoptere) oss om vi "kunne forstå at noen ville ta til seg sånne svartinger", med henvisning til adopterte barn lengre ute i familien.

Vi har nå verdens stolteste oldemor, som ikke har sagt et negativt ord om mennesker med annen hudfarge etter at hun selv ble oldemor til et :-)

Men bare et lite sukk mht dette med hudfarge og land... Det hender at det kommer mørke barn (både i hud og hår!) fra de landene du nevner. Akkurat som det hender det kommer lyse barn fra Colombia.

Man skal IKKE velge land ut fra ønsket om hudfarge mener jeg, for da kan man risikere å bli skuffet... Og barn fortjener foreldre som vil ha dem uavhengig av hudfarge, ikke noen som ønsket seg et lyst barn, men fikk et mørkt.

Mener i alle fall jeg!

Beste hilsen fra

[Gjest si meg det]

Hva sa du nå?

At dere kanskje skal vurdere å adoptere?

Hvorfor vurderer dere adopsjon hvis dere har en sånn familie, og kan få egenfødte barn?

[Gjest sjokkert]

Kjære deg. Jeg blir så lei meg når jeg leser innlegget ditt. Kan ikke fatte at noen kan gå rundt med slike vrangforestillinger i vårt århundre! Det er helt uforståelig for meg at man kan dømme en person ut ifra fargen på huden..! Men mitt råd er at dere ikke tar hensyn til denne svogeren. Skal hans forvridde tankeang få hindre dere å oppleve det største under i livet? Er dere villig til å ofre deres egen lykke for hans skyld? Det bør ikke være et alternativ, syns jeg. Forstår likevel frykten deres for å utsette et barn for denne mannen. Men kanskje vil det snu på hans menneskesyn å få en med annerledes utseende i familien. Kanskje vil han ikke klare å unngå å forelske seg i dette nydelige barnet når han får se det. Jeg har selv et par "små-rasister" i familien, slv om det ikke er så graverende. de snakker om negre og svartinger, Kaller asiatere for "riskokere" og lignende. Jeg har gitt grei beskjed om at de kan kutte ut sånt språk når jeg er i nærheten. Det respekterer de. Men nå når vi har fått hjem barnet vårt, en liten skjønn asiater, er de fullstendig oppslukt av ham. Ja, de forguder ham. Tror hvertfall de har hatt godt av å få ham inn i familien. Uansett, ønsker jeg dere lykke til. Å adoptere et barn har vært med på å berike livene våre, og det håper jeg inderlig at dere også vil få oppleve.

[Gjest bør ikke være grunnen]

Heisan

Det høres fælt ut,

Vi er så heldige å ha en familie hvor det blant våre nærmeste er kjemisk fritt for personer med den slags holdninger du referer til. Vi har likevel i vår utvidete familie og utvidete vennekrets med det jeg vil kalle "tvilsomme" holdninger. Det vil si: Hadde tvilsomme holdninger.

For det er vanskelig å mene at afrikanere eller asisater er mindreverdige, dummere eller, eller, eller...

når det sitter et åpenbart intelligent, morsomt, sjarmerende og nydelig barn på fanget og smiler. Vårt barn har endret oppfatninger gjennom sin blotte eksistens. Det er grunnleggende antirasistisk arbeid det!

Det går jo dessuten an å adoptere fra Russland, Polen, Romania etc. I så fall vil ikke hudfargen spille inn og skape de konfliktene som ligger her.

Uansett hva dere kommer frem til, ønsker jeg dere all lykke til på veien.

En kollega adopterte fra russland, og fikk et barn med helt afrikansk utseende. De kunne ikke vært lykkeligere, men er altså en påminning om at utseende ikke bør være en tungtveiende faktor i valg av giverland.

[Gjest bør ikke være grunnen]

Hva sa du nå?

At dere kanskje skal vurdere å adoptere?

Hvorfor vurderer dere adopsjon hvis dere har en sånn familie, og kan få egenfødte barn?

Rassistiske familiemedlemmer skal da ikke påvirke deres valg av måte å få barn på?

Og de tre parene jeg kjenner godt som har adoptert, har alle kunnet få egne barn. Noen har valgt å utelukkende adoptere, andre har valgt å få et og to egenfødte og deretter adoptert.

[Gjest farslykke]

En kollega adopterte fra russland, og fikk et barn med helt afrikansk utseende. De kunne ikke vært lykkeligere, men er altså en påminning om at utseende ikke bør være en tungtveiende faktor i valg av giverland.

Bare så det er klart. Jeg mener selvsagt ikke at hudfarge skal bestemme hvilket land man adopterer fra. jeg har selv et herlig lite, nesten kullsvart barn og vi hadde adoptert fra det samme landet uansett om hele familien hadde vært medlemmer i Ku Klux Klan. Så det er sagt. Men hvis noen ikke kan få "egenfødte" barn og ønsker seg barn utrolig sterkt, samtidig som de er bekymret for negative opplevelser i familien grunnet knallhard rasisme, er det kun de som kan ta hensyn til alle faktorer og eventualiteter. Hvis de da kommer frem til at det vil være veldig vanskelig for et mørkhudet barn å leve i deres familie, er det vel greit å minne om at det finnes flere land å adoptere fra hvorfra det i overveiende grad adopteres "hvite" barn.

Jeg ville ikke latt slike forhold styre mitt valg, men jeg kan like fullt forstå hvis noen andre velger det.

[Gjest sussilei]

Jeg hadde nok hatt problemer med å ha barna mine i nærheten av denne onkelen, uansett hvordan de så ut, og hvilken mage de kom fra. Og jeg ville nok hatt store problemer selv med å ha mye omgang med et menneske med slike meninger.

Jeg hadde ikke latt det påvirke min beslutning om adopsjon. Men jeg hadde nok avbrutt/begrenset kontakten veldig dersom han ikke forandret mening etter å ha blitt kjent med barnet.

[Gjest far til 3 adopterte]

Jeg kjenner flere rassister, men det blir verre når man har rassister i egen familie.

Jeg synes dere skal adoptere på tross av det du har nevnt. Når dere har fått barnet bør dere tenke på barnets beste og ta de forholdsregler som må til for at barnet skal ha det godt.

Velger dere ikke å adoptere på grunnlag av at dere har en rassist i familien, ja da har jo han vunnet.

[Gjest colombimamma]

Kjere Marie H!

Synes dette er trist lesing, men det er desverre slik det kan væer.

Da jeg traff mannen som jeg i dag er gift med opplevde jeg ganske mye stykt fra nermeste familie.

Det hadde seg slik at jeg fant den skjønneste mannen jeg noen gang har møtt, men han var mørk i huden(fra sri lanka)og tilhørte en gruppe som min familie ikke hadde noe erfaring med.

Pappaen min ville ikke ha en "svarting" som svoger, og mamma ville ikke ha en datter som var sammen med en "utlending".

Jeg er da en voksen dame, og fant ut at jeg ikke ønsket en slik familie, og ga dem valget "enten godta mitt valg av partner eller forsvinn".

Det gikk noen uker før de forstod at jeg hadde til hensikt å "melde meg ut av familien", og da måtte de tenke...

I dag 61/2 år etter er jeg gift med samme mannen, foreldrene mine synes han er den beste i verden og på toppen av det hele skal de bli besteforeldre til et lite barn fra colombia.

Så for min del har det endt gått, men hvis ikke foreldrene mine hadde gitt seg, ville ikke jeg ofret min lykke for dem.

Dette synes jeg ikke dere skal gjøre heller. Kansje det vil ende godt og vis det ikke gjør det så tenk på at det er tråss alt deres lykke og ikke hans.

Dere må ta det valget som dere ønsker uavhengi av hva folk rundt dere synes.

Vil ønske dere lykke til i valget.

Selv om dere synes dette er vanskelig, så ikke gi opp....

[bjonde]

Hei!!

Ingen må få ødelegge deres lykke og valg i livet.

Svogeren din forandrer nok mening...og gjør han det ikke så er det hans problem. Dere klarer dere uten han.

DET er ikke han som kommer til å gi dere 1000 gleder fremover i livet. DET er det våre deilige barn som gjør.

DET er barnet eller barna våre som står oss nærmest og det er de vi lever for!!Vi lever

Ihvertfall ikke for å tilfredstille sneversynte familie medlemmer!!!

Dette er nå litt av mitt syn!!

Vennnlig hilsen bjonde

[Sør]

Hei,

Dere skal selvsagt adoptere, slik dere ønsker.

Med stor sannsynlighet kommer han til å "se lyset" uansett. (Husk at lederen i Nasjonal Front ble kjæreste med en jente fra Pakistan!) Uansett, det er ikke svogeren deres som skal bestemme om dere adopterer eller ei.

Synd at slike holdninger finnes i Norge i 2005.

Med vennlig hilsen

[Gjest been there done that]

Kjære Marie H

Det er trist å lese om slike holdninger fra svogeren din. Men som mange andre har sagt, så kan det godt hende at ting ordner seg når barnet kommer.

Mine foreldre, og spesiellt min mamma var kjempeskeptisk til utlendinger i allminderlighet, og hun holdt på å gå ut av sitt gode skinn da hun forsto at vi kom til å adoptere et barn fra utlandet.

Vi gjorde det helt klart at vi kom til å gjøre det, og at hun kunne enten godta det, eller holde seg vekk.

I dag er hun verdens stolteste bestemor, for HENNES barnebarn er jo ett av verdens største underverker )

Det er virkelig sørgelig at det finnes slike holdninger i dagens Norge, men la nå for all del ikke det stoppe dere dersom dere ønsker å adoptere.

Kan ikke svogeren deres like det, så er det faktisk hans tap.

Stor klem fra

[Ade|ina]

Hei!!

Ingen må få ødelegge deres lykke og valg i livet.

Svogeren din forandrer nok mening...og gjør han det ikke så er det hans problem. Dere klarer dere uten han.

DET er ikke han som kommer til å gi dere 1000 gleder fremover i livet. DET er det våre deilige barn som gjør.

DET er barnet eller barna våre som står oss nærmest og det er de vi lever for!!Vi lever

Ihvertfall ikke for å tilfredstille sneversynte familie medlemmer!!!

Dette er nå litt av mitt syn!!

Vennnlig hilsen bjonde

"Svogeren din forandrer nok mening...og gjør han det ikke så er det hans problem. Dere klarer dere uten han."

Merkelig måte å se det på igrunn. Ser nedover her at alle sier - "da er det de andres problem"

Men det er jo ikke det, da hadde vel ikke innskriver behøvd å tenke videre over saken, eller spurt andre.

Når store deler av familien er imot mennesker som ikke er hvite norske, så er det ikke så lett å bare kutte tvert å si. "det er deres problem"

Du vet, familie er familie, og det kan da ikke være ønskelig å kutte kontakten med så å si hele slekten heller.

Finnes det ikke lenger hvite norske barn å adoptere som også trenger foreldre?

[Sør]

"Svogeren din forandrer nok mening...og gjør han det ikke så er det hans problem. Dere klarer dere uten han."

Merkelig måte å se det på igrunn. Ser nedover her at alle sier - "da er det de andres problem"

Men det er jo ikke det, da hadde vel ikke innskriver behøvd å tenke videre over saken, eller spurt andre.

Når store deler av familien er imot mennesker som ikke er hvite norske, så er det ikke så lett å bare kutte tvert å si. "det er deres problem"

Du vet, familie er familie, og det kan da ikke være ønskelig å kutte kontakten med så å si hele slekten heller.

Finnes det ikke lenger hvite norske barn å adoptere som også trenger foreldre?

Jo, når Marie H skriver: "Han snakker stadig om rene og urene raser, om hvordan han mener gule og brune mennesker har gentetisk dårlig grunnlag, og bør behandles deretter, og at de HVERTFALL ikke har noe i Norge å gjøre." så er det all grunn til å kutte ham ut, enten man skulle adoptere eller ei.

Selv om de hadde adoptert et "arisk barn med blå øyne" burde ungen aldri utsettes for en slik onkel!

[Sør]

Jeg hadde nok hatt problemer med å ha barna mine i nærheten av denne onkelen, uansett hvordan de så ut, og hvilken mage de kom fra. Og jeg ville nok hatt store problemer selv med å ha mye omgang med et menneske med slike meninger.

Jeg hadde ikke latt det påvirke min beslutning om adopsjon. Men jeg hadde nok avbrutt/begrenset kontakten veldig dersom han ikke forandret mening etter å ha blitt kjent med barnet.

Godt skrevet!

Med vennlig hilsen

[Gemini]

"Svogeren din forandrer nok mening...og gjør han det ikke så er det hans problem. Dere klarer dere uten han."

Merkelig måte å se det på igrunn. Ser nedover her at alle sier - "da er det de andres problem"

Men det er jo ikke det, da hadde vel ikke innskriver behøvd å tenke videre over saken, eller spurt andre.

Når store deler av familien er imot mennesker som ikke er hvite norske, så er det ikke så lett å bare kutte tvert å si. "det er deres problem"

Du vet, familie er familie, og det kan da ikke være ønskelig å kutte kontakten med så å si hele slekten heller.

Finnes det ikke lenger hvite norske barn å adoptere som også trenger foreldre?

Det er svært få "hvite norske barn" - i det hele tatt få hvite barn - som frigis for adopsjon.