Hvordan oppmuntre en person med depresjon?

[Ingfil]

Hva gjør jeg for å gjøre hverdagen til en deprimert person litt lysere? Hva bør jeg velge som samtaleemne når jeg ringer vedkommende f.eks.?

[tjohei]

Kan anbefale deg å lese boken "Lykketyvene" av Arne Repål og Torkil Berge. Der får du vite mye om depresjon og hvordan du kan være en god støtte. Gjør ting som du vet vedkommende setter pris på. Hva med å foreslå en tur, cafe, kino eller et restaurantbesøk?

[Gjest NonStopp]

Det finnes ingen fasitsvar på ditt spørsmål, det kommer helt an på personen og graden av depresjonen.

"Hvordan har du det?" skal du unngå! Liker vedkommende å gå tur, ar vedommende dyr eller andre interesser som du vet at hun liker å prate om?

[tjohei]

Det finnes ingen fasitsvar på ditt spørsmål, det kommer helt an på personen og graden av depresjonen.

"Hvordan har du det?" skal du unngå! Liker vedkommende å gå tur, ar vedommende dyr eller andre interesser som du vet at hun liker å prate om?

Hvordan går det er jo et viktig spørsmål og kanskje det første hun bør si. Når hun får svaret, er det lettere å finne ut hva man skal snakke om. Spør hva du kan gjøre for vedkommende for at hun/han skal få det bedre.

[deprimert med mange tanker]

Jeg vet ikke hvordan deprimerte som gruppe har det, så jeg snakker kun for meg selv.

Jeg blir provosert av ditt spørsmål. For meg kunne du like gjerne spurt Hvordan få et brukket ben til å gro fortere.

Når jeg er deprimert ønsker jeg kun en ting, og det er fred. Når telefonen ringer tar jeg den ikke, når det ringer på døren lukker jeg ikke opp, og meldinger til meg som inneholder krav, forventinger osv, gir meg angst og gråtetokter.

[Gjest NonStopp]

Jeg vet ikke hvordan deprimerte som gruppe har det, så jeg snakker kun for meg selv.

Jeg blir provosert av ditt spørsmål. For meg kunne du like gjerne spurt Hvordan få et brukket ben til å gro fortere.

Når jeg er deprimert ønsker jeg kun en ting, og det er fred. Når telefonen ringer tar jeg den ikke, når det ringer på døren lukker jeg ikke opp, og meldinger til meg som inneholder krav, forventinger osv, gir meg angst og gråtetokter.

Det tror jeg ikke du er alene om, og det burde folk i større grad vært klar over!

[Gjest Påståelig?]

Jeg vet ikke hvordan deprimerte som gruppe har det, så jeg snakker kun for meg selv.

Jeg blir provosert av ditt spørsmål. For meg kunne du like gjerne spurt Hvordan få et brukket ben til å gro fortere.

Når jeg er deprimert ønsker jeg kun en ting, og det er fred. Når telefonen ringer tar jeg den ikke, når det ringer på døren lukker jeg ikke opp, og meldinger til meg som inneholder krav, forventinger osv, gir meg angst og gråtetokter.

Finnes det ikke ting en kan gjøre, både for at et ben skal gro fortere og for at en depresjon skal ta slutt fortere?

Uansett kan man gjøre tiden det tar litt lysere.

Mener nå jeg.

[Gjest påståelig?]

Trur at du må føle deg fram fordi deprimerte mennesker er forskjellige. Noen ganger kan en trenge å snakke om hvordan ting er, andre ganger kan tilbud om praktisk hjelp være godt, og andre ganger om en kan gjøre noe sammen, noe lystbetont..

En trenger ikke alltis snakke om det som er trist, det kan være godt å få tankene over på noe helt annet enn depresjonen. Noen ganger lar deg seg gjøre, andre ganger ikke.

Noen ganger er det som deprimert godt å få være til hjelp for andre, andre ganger orker man ikke engasjere seg.

Hm.. jeg foreslår egentlig at du spør vedkommende hva han/hun synest er best!

Lykke til

[Gjest millatorild]

Hvordan går det er jo et viktig spørsmål og kanskje det første hun bør si. Når hun får svaret, er det lettere å finne ut hva man skal snakke om. Spør hva du kan gjøre for vedkommende for at hun/han skal få det bedre.

Hvordan går det er nok ikke alltid et bra spørsmål. Jeg er ofte deprimert, og det værste jeg vet er når folk spør hvordan det går. Alt annet må de gjerne snakke om og spørre om og prate om, men 'hvordan går det' er etgrusomt spørsmål. Hvordan skal man liksom svare på det uten å bli negativ og dra seg lenger ned i søla. Huff, nei, spør meg aldri det spørsmålet. Jeg sier det heller uten spørsmål hvis jeg føler for det. Det samme med 'er du trist nå?' eller andre spørsmål i den duren.

Men det var en bare en deprimert persons mening, da. Andre liker kanskje å få spørsmålet.

[Kathla]

Det finnes ingen fasitsvar på ditt spørsmål, det kommer helt an på personen og graden av depresjonen.

"Hvordan har du det?" skal du unngå! Liker vedkommende å gå tur, ar vedommende dyr eller andre interesser som du vet at hun liker å prate om?

"Hordan har du det"skal du unngå!?Hva mener du med det?

Det gjelder ikke for meg når jeg er deprimert iallefall.Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har ønsket at folk skulle stilt akkurat det spørsmålet til meg fordi jeg ikke har klart å fortelle av meg selv,men så har de ikke gjort det!Det eneste jeg har ønsket er at folk skulle spørre meg hvordan jeg har det for å gi meg en sjanse til å fortelle.

Men det er sikkert forskjellig fra person til person.Kanskje noen ønsker å få det spørsmålet mens andre ikke ønsker å få det spørsmålet.Noen ganger kan det vel kanskje være lurt å spørre,andre ganger ikke...

Ikke vet jeg...vet bare at jeg skulle ønske noen hadde spurt meg...

[tjohei]

Hvordan går det er nok ikke alltid et bra spørsmål. Jeg er ofte deprimert, og det værste jeg vet er når folk spør hvordan det går. Alt annet må de gjerne snakke om og spørre om og prate om, men 'hvordan går det' er etgrusomt spørsmål. Hvordan skal man liksom svare på det uten å bli negativ og dra seg lenger ned i søla. Huff, nei, spør meg aldri det spørsmålet. Jeg sier det heller uten spørsmål hvis jeg føler for det. Det samme med 'er du trist nå?' eller andre spørsmål i den duren.

Men det var en bare en deprimert persons mening, da. Andre liker kanskje å få spørsmålet.

Ja, folk er vel forskjellig der. Jeg kunne ønske at folk spurte meg om det når jeg ikke har det så bra. Synes alt for mange ikke bryr seg om andre, bare plaprer i vei om sin egen lykke. Alt for mange er bare opptatt av å høre solskinnshistoriene og å være overfladisk.

[Gjest KariKruskakli.]

Jeg vet ikke hvordan deprimerte som gruppe har det, så jeg snakker kun for meg selv.

Jeg blir provosert av ditt spørsmål. For meg kunne du like gjerne spurt Hvordan få et brukket ben til å gro fortere.

Når jeg er deprimert ønsker jeg kun en ting, og det er fred. Når telefonen ringer tar jeg den ikke, når det ringer på døren lukker jeg ikke opp, og meldinger til meg som inneholder krav, forventinger osv, gir meg angst og gråtetokter.

Blir du provosert av noen ønsker å hjelpe?

[Gjest den ekte noor]

Blir du provosert av noen ønsker å hjelpe?

Hun mente sikkert at sprøsmålet var for generelt, og at deprimerte ikke er noen homogen gruppe, men like forskjellige som de som ikke er deprimerte:)

[deprimert med mange tanker]

Blir du provosert av noen ønsker å hjelpe?

Nei, jeg blir ikke provosert av at noen ønsker å hjelpe, synes bare det er vanskelig å forholde seg til fordi jeg vet de mener det godt og jeg føler meg slem som ikke er i stand til å bli bedre av dette.

Jeg blir provosert av at depresjon blir sett på som dårlig humør som omgivelsene kan kurere ved å oppmuntre de deprimerte.

Depresjon er en sykdom på lik linje med benbrudd og magesår. Det tar tid å lege og personlig tror jeg ikke omgivelsene kan gjøre noe for å lindre en depresjon som kommer uten utløsende årsak.

En depresjon som er en reaksjon på noe vondt, f.eks. kjærlighetssorg kan kanskje hjelpes med oppmuntring og sånt.

Det er kanskje feil av meg å bli provosert, men når man har hørt at det bare er å ta seg sammen mange nok ganger så blir man kanksje litt ekstra sårbar på det punktet.

[Gjest KariKruskaki.]

Nei, jeg blir ikke provosert av at noen ønsker å hjelpe, synes bare det er vanskelig å forholde seg til fordi jeg vet de mener det godt og jeg føler meg slem som ikke er i stand til å bli bedre av dette.

Jeg blir provosert av at depresjon blir sett på som dårlig humør som omgivelsene kan kurere ved å oppmuntre de deprimerte.

Depresjon er en sykdom på lik linje med benbrudd og magesår. Det tar tid å lege og personlig tror jeg ikke omgivelsene kan gjøre noe for å lindre en depresjon som kommer uten utløsende årsak.

En depresjon som er en reaksjon på noe vondt, f.eks. kjærlighetssorg kan kanskje hjelpes med oppmuntring og sånt.

Det er kanskje feil av meg å bli provosert, men når man har hørt at det bare er å ta seg sammen mange nok ganger så blir man kanksje litt ekstra sårbar på det punktet.

Men du skjønner kanskje at det kan være vanskelig for "vanlige" folk, som ikke er psykologer å vite hva som er hva?

Den som prøver å oppmuntre mener det jo bare godt.

Det er jo ingen grunn til å bli provosert over uvitenhet.

Ikke alle er eksperter i psykologi.

[deprimert med mange tanker]

Men du skjønner kanskje at det kan være vanskelig for "vanlige" folk, som ikke er psykologer å vite hva som er hva?

Den som prøver å oppmuntre mener det jo bare godt.

Det er jo ingen grunn til å bli provosert over uvitenhet.

Ikke alle er eksperter i psykologi.

Klart jeg skjønner det.

Hvis du leser innlegget mitt så ser du at jeg skjønner jævlig godt at folk synes det er vanskelig med meg og min depresjon. Jeg skjønner det så godt at jeg ofte sliter med tanker om selvmord så har de i allefall en bekymring mindre her i verden.

Jeg kan ikke velge bort å bli provosert, det er med i mitt følelsesregister. DU kunne også valgt å ikke drive og henge deg opp i mitt ordvalg og tro at du kan lære meg å føle ting på andre måter, men gjorde du det? NEI.

[skyen]

Kan anbefale deg å lese boken "Lykketyvene" av Arne Repål og Torkil Berge. Der får du vite mye om depresjon og hvordan du kan være en god støtte. Gjør ting som du vet vedkommende setter pris på. Hva med å foreslå en tur, cafe, kino eller et restaurantbesøk?

"Hvordan går det?" bør unngås, det er tungt å snakke om. Snakk heller med oss om positive ting.

Jeg føler at det hjelper å gjøre positive ting og snakke om positive emner.

[Gjest KariKruskakli.]

Klart jeg skjønner det.

Hvis du leser innlegget mitt så ser du at jeg skjønner jævlig godt at folk synes det er vanskelig med meg og min depresjon. Jeg skjønner det så godt at jeg ofte sliter med tanker om selvmord så har de i allefall en bekymring mindre her i verden.

Jeg kan ikke velge bort å bli provosert, det er med i mitt følelsesregister. DU kunne også valgt å ikke drive og henge deg opp i mitt ordvalg og tro at du kan lære meg å føle ting på andre måter, men gjorde du det? NEI.

Beklager da. Var ikke meningen å såre deg.

Jeg vurderer bare hva jeg videre skal gjøre, med en person jeg kjenner, som jeg tror kan ha en depresjon.

Jeg pleier å be han med på forskjellige ting, men sier bare en veldig skjelden gang ja. For det meste er det nei.

Jeg vil jo ikke trenge meg på, hvis det oppleves provoserende.

Han har vært en del av livet mitt, siden jeg var liten, men gradvis gjennom flere år, skyver han alle fra seg. Ønsker å være mest alene.

Jeg vurderer nå om jeg skal la han bare få lov til det, eller om jeg skal fortsette å bry meg.

[Gjest svaksterk]

Beklager da. Var ikke meningen å såre deg.

Jeg vurderer bare hva jeg videre skal gjøre, med en person jeg kjenner, som jeg tror kan ha en depresjon.

Jeg pleier å be han med på forskjellige ting, men sier bare en veldig skjelden gang ja. For det meste er det nei.

Jeg vil jo ikke trenge meg på, hvis det oppleves provoserende.

Han har vært en del av livet mitt, siden jeg var liten, men gradvis gjennom flere år, skyver han alle fra seg. Ønsker å være mest alene.

Jeg vurderer nå om jeg skal la han bare få lov til det, eller om jeg skal fortsette å bry meg.

For min del betyr det enormt at folk bryr seg! Da vet jeg at de er glade i meg, selv om jeg får vondt fordi jeg evt sier nei. Men jeg tror det er viktig å bry seg. :-) dårlig samvittighet er jo en del av depresjonen ofte, så den er der uansett liksom.... :-)

Høres ut som om du er en god venn!

[Gjest KariKruskakli.]

For min del betyr det enormt at folk bryr seg! Da vet jeg at de er glade i meg, selv om jeg får vondt fordi jeg evt sier nei. Men jeg tror det er viktig å bry seg. :-) dårlig samvittighet er jo en del av depresjonen ofte, så den er der uansett liksom.... :-)

Høres ut som om du er en god venn!

Takk, det var godt å høre.