Er barnet vårt normalt?

[Gjest undreross]

Har for bare et par måneder siden hentet hjem et adoptivbarn på snart 4 år. Er bekymret for om han kanskje kan ha ADHD. I helserapporten står det at han er frisk, men jeg er ikke så sikker på det (dette burde barnehjemmet/legene der vel kanskje ha sett dette siden han er såpass stor?). Jeg synes han er veldig aktiv, han løper mye og armer og ben virrer mye. Han faller og mister ting iblandt. Han prater i ett sett, fra morgen til kveld. Av og til lager han lyder som "mmmmm" o.l (sjelden). Han klarer ikke holde på med en lek hjemme lenge av gangen. Det er vanskelig å få han til å høre etter når vi snakker til han, vi må ta på han og snakke direkte til han, det hjelper. Ting han kan holde på med lenge er å se på en film, eller runse. Nå er han jo bare 4 år og barn i den alderen er jo gjerne aktive og prater mye.

Han er også veldig kresen på mat. Han vil helst ikke smake på nye ting og han spiser lite. Han er ofte veldig urolig ved matbordet. Han kan ikke sitte rolig ned med oss med en bok f.eks. Har mange pekebøker for å lære ham norsk, men han vil heller løpe runt. En ting til er at han peller på alt mulig. Tar av og på lysbrytere og av og på TVen, skifter kanal i ett sett. Plukker på bilder og pynt i huset (dette har avtatt noe). Han er veldig opptatt av batterier og vil helst sutte på dem og andre slike metall-ting.

Han legger seg greit og sovner ganske fort. Liker å bli sunget for og roer seg veldig ned da. Han kan av og til våkne på natten et par-tre ganger. I det siste har det bare vært en gang om natten for å gå på do. Når vi skal kle av og på ham blir det ofte ramaskrik, det bør helst skje fortest mulig og vi må hjelpe han (dette måtte de selv klare på barnehjemmet og han var kjempeflink til å gjøre dette i begynnelsen her hjemme, han kledde av og på seg selv, hang tøyet fint på plass og satte sko der de skulle stå uten å mukke...) Han kan i perioder også være rolig og stille, men stort sett er han "på" hele tiden. I går f.eks var vi hos legen for helsesjekk. Han var som en engel. Satt helt rolig og var stille og flink hele tiden. Vi var så stolte og glade. Undersøkelsene gikk veldig bra, men legen hadde nok ikke trodd mye på dette jeg nå forteller når han så hvor rolig og stille han var, så det ble ikke til at jeg sa noe. Vi gikk en tur etterpå ca 40 min og han var rolig og stille hele veien. Han pleier å være det når vi går tur ute. I butikker vil han gjerne plukke på alt mulig og snakker i ett sett.

Det er ikke lett for meg og partneren å føre en samtale eller snakke i telefonen, han snakker til oss hele tiden. Han er veldig klengete, spesiellt på min mann. Han har knyttet seg veldig godt til han, ikke minst fordi han kan språket og snakker det flytende. Jeg kan en del ord, men ikke føre samtale på det nivå de kan. Dessuten merker jeg at det er vanskelig å utvikle gode følelser for han fordi han er som han er. ADHD har også alltid stått for meg som et skrekkeksempel fordi jeg har sett på nært hold hvordan det kan være å ha et slikt barn i familien.

Uendelig leit å kanskje måtte innse at livet vårt med barn, ble sånn...

Hva tror dere her dette kan være? Noen som har opplevd noe liknende? Kan det være ADHD, er han bare en aktiv unge eller kan det ha å gjøre med at han jo er i en veldig spesiell situasjon. Han er jo et barnehjemsbarn og alle ting og vi er jo nye for han. Han har ikke gitt uttrykk for å være lei seg for å reise fra barnehjemmet og jeg synes det gikk veldig glatt og greit i begynnelsen. Han sov hele natten, våknet i 8-9 tiden og virket mer rolig enn han er nå. Må nevne at han er sjenert og rolig i begynnelsen når han møter nye barn og voksne. Det kan vare i en halvtime eller lenger. Når han kjenner folk, er han mer sånn som jeg forteller her...

På forhånd takk for svar!

[Gjest en mamma i nord]

Vanskelig å si om det er ADHD, men det kan selvfølgelig være det. Det kan også være mye annet.

Du skriver at han er fire år og at dere hentet han for bare et par måneder siden. Kan jo være at han behøver mye tid på innkjøring hos dere som nye omsorgspersoner også da.

At det ikke står noe i helsepapirene er kanskje ikke så rart, da han er litt liten enda til at han eventuelt skulle ha en ferdig utredet diagnose, vet ikke hvor god oppfølging det er på sånt på forskjellige barnehjem. Den er ofte elendig nok her hjemme har mange fått erfare. Du sier at han er fæl til å plukke på ting, jeg har nesten lyst til å spørre om han bryr seg om leker, og om han får kontakt med andre barn?

Du kan jo ta kontakt med helsesøster eller snakke med legen og spørre om de finner grunn til bekymring. Det at han opførte seg fint på legekontoret er vel ganske typisk for aktive barn:o) legen vil sikkert ta deg på alvor alikevel om du er bekymret.

I mellomtiden så må du nok sikkert bruke mye tid på å bli kjent med det lille barnet, og prøve å glede deg over ham.

Høres kanskje lettvint ut, men det er ikke slik ment )

Tror foresten det kan være mer krevende å få et barn på fire enn en baby, men det får man jo ikke altid velge.

[chanti]

Hei

Det er nok for tidlig å si om dette kan være ett bokstavbarn , grunnen til at jeg sier det er at han er adoptiv og nylig kommet i familien . Det vil si en periode som kan bli ganske tøff for både dere og han , litt avhengig av hans bakgrunn . Har selv noen i nærmeste familie , og det er endel ting som man må tenke over i forhold til deres bakgrunn .Det er jo en totalomstiling i deres liv og de har kanskje med seg en ballast som gir utslag i de merkligsta ting . Du kan kanskje poste innlegget ditt inn på forumet for adoptivbarn , de kan kanskje gi deg noen ledetråder . Uansett må jeg få gratulere med barnet , det går seg nok til skal du se . Og skulle det om en tid vise seg at det er ett bokstavbarn , så er ikke det noen krise heller , de er flotte barn de og :-))

[Gjest apelsin]

Vanskelig å si om det er ADHD, men det kan selvfølgelig være det. Det kan også være mye annet.

Du skriver at han er fire år og at dere hentet han for bare et par måneder siden. Kan jo være at han behøver mye tid på innkjøring hos dere som nye omsorgspersoner også da.

At det ikke står noe i helsepapirene er kanskje ikke så rart, da han er litt liten enda til at han eventuelt skulle ha en ferdig utredet diagnose, vet ikke hvor god oppfølging det er på sånt på forskjellige barnehjem. Den er ofte elendig nok her hjemme har mange fått erfare. Du sier at han er fæl til å plukke på ting, jeg har nesten lyst til å spørre om han bryr seg om leker, og om han får kontakt med andre barn?

Du kan jo ta kontakt med helsesøster eller snakke med legen og spørre om de finner grunn til bekymring. Det at han opførte seg fint på legekontoret er vel ganske typisk for aktive barn:o) legen vil sikkert ta deg på alvor alikevel om du er bekymret.

I mellomtiden så må du nok sikkert bruke mye tid på å bli kjent med det lille barnet, og prøve å glede deg over ham.

Høres kanskje lettvint ut, men det er ikke slik ment )

Tror foresten det kan være mer krevende å få et barn på fire enn en baby, men det får man jo ikke altid velge.

Har du undersøkt om han kan ha FAS/FAE.

Det høres ut som om han kan ha det.