Erfaring med barn fra forskjellige land?

[delfi]

Vi har en gutt adoptert fra Korea og skal nå gå i gang med nr.2. Ventetidene i Korea er nå forferdelige og vi vurderer Kina istedet. Den største forskjellen på disse to landene er at i Kina får man så og si aldri vite bakgrunnen til barnet, mens vedr. vår gutt, vet vi ganske mye.

Har noen av dere erfaring med å velge et annet land for nr.2?

Positive og negative tanker om dette er velkomne...

Mvh

[thuva1365380402]

Vi har også så vidt vært inne på tanken å bytte land til Kina, men har kommet til at vi ønsker barna fra samme land. Dette har med bakgrunnen til barna å gjøre. Vi har en sønn fra Korea, som vi vet hele bakgrunnen til unntatt navnene på biologiske foreldre. Dersom vi hadde adoptert barn nr. 2 fra Kina, hadde jo et av barna visst hele sin bakgrunnshistorie, mens nr. 2 antageligvis ikke hadde visst noen ting. Har tenkt at dette kanskje ikke er så bra. Samt at vi har veldig lyst til å reise tilbake til Seoul og Korea igjen. Da vi startet med første adopsjon hadde vi valgt Kina, men ble anbefalt å bytte pga lang ventetid i Kina den gangen (2002). Vi byttet da Korea, og angrer ikke på det. Korea ligger nå vårt hjerte nærmest.

Ettersom så mange nå har byttet land til Kina, har ventetidene begynt å gå litt nedover igjen i Korea. Kjenner et par som ble godkjent i august 2004, de har fått brev fra VB om forventet tildeling i august 2005, dvs at ventetiden da er nede i 12 mnd igjen.

Så vi kommer til å velge Korea igjen. Men dette er jo vår mening. Dette er jo opptil hver enkelt hva man ønsker.

Uansett lykke til med valg av land.

[Mamta]

Vi har også så vidt vært inne på tanken å bytte land til Kina, men har kommet til at vi ønsker barna fra samme land. Dette har med bakgrunnen til barna å gjøre. Vi har en sønn fra Korea, som vi vet hele bakgrunnen til unntatt navnene på biologiske foreldre. Dersom vi hadde adoptert barn nr. 2 fra Kina, hadde jo et av barna visst hele sin bakgrunnshistorie, mens nr. 2 antageligvis ikke hadde visst noen ting. Har tenkt at dette kanskje ikke er så bra. Samt at vi har veldig lyst til å reise tilbake til Seoul og Korea igjen. Da vi startet med første adopsjon hadde vi valgt Kina, men ble anbefalt å bytte pga lang ventetid i Kina den gangen (2002). Vi byttet da Korea, og angrer ikke på det. Korea ligger nå vårt hjerte nærmest.

Ettersom så mange nå har byttet land til Kina, har ventetidene begynt å gå litt nedover igjen i Korea. Kjenner et par som ble godkjent i august 2004, de har fått brev fra VB om forventet tildeling i august 2005, dvs at ventetiden da er nede i 12 mnd igjen.

Så vi kommer til å velge Korea igjen. Men dette er jo vår mening. Dette er jo opptil hver enkelt hva man ønsker.

Uansett lykke til med valg av land.

Bare et lite apropos til det du sier her, thuva: "Dersom vi hadde adoptert barn nr. 2 fra Kina, hadde jo et av barna visst hele sin bakgrunnshistorie, mens nr. 2 antageligvis ikke hadde visst noen ting. Har tenkt at dette kanskje ikke er så bra."

Dette er jo en virkelighet mange adoptivforeldre og adopterte søsken må forholde seg til. Kan ikke helt se hva som skulle være så problematisk med det at den ene av søsknene har en detaljert bakgrunnshistorie mens en annen ikke vet noe som helst. Alle adoptivbarn har jo i utgangspunktet hver sin historie å forholde seg til, enten man vet mye eller lite. That's it.

Ellers forstår jeg jo godt at man kan ønske å hente barn fra samme land i prosess nr.2, det er klart det er litt enklere å følge opp evt. tilbakereiser til opprinnelsesland dersom man kun har ett land å forholde seg til.

Hilsener fra

[ban]

Vi har ett barn fra Vietnam og ett barn fra Kina. og er i den situasjonen at vi vet mye om den ene men ikke den andre. Denne situasjonen tror jeg man kan komme oppi selv om man har to barn fra samme land, så akkurat det er ikke noe argument. Barna er ikke gamle nok til at jeg kan si noe om deres reaksjon.

Heldigvis ble matchen slik at han er fra Vietnam like ved grensen til Kina og hun er fra Kina like ved grensen til Vietnam, så sånn sett er vi heldige.

Var litt bekymret med en gang, men vi tenker ikke på det lenger. De er jo søster og bror og ligner til og med. De er stolte av hvert sitt land.

Hvordan de vil takle dette senere er det jo ingen som vet. Vi får håper at vi som foreldre er flinke til å informere, guide som best vi kan, elske dem grenseløst og gjøre dem skikkelig stolte av fødelandet sitt.

[Gjest DDD]

Det jeg tenkte på var egentlig om dere kan holde den korte ventetiden på grunn av regelen om to års forskjell mellom barna? Barne fra Korea er jo ofte bare 4-5 måneder når de kommer hjem,og så kan en starte med ny sosialrapport etter et år. Det vil si at barnet er ca. 2 år når en får godkjenning for nr.2, men ettersom barna fra Kine som regel er over et år ved tildeling vil ikke det eldste barnet nå og bli gammelt nok. Skjønner du hva jeg mener, eller var det litt rotete? Det jeg vil frem til er at dersom dere må vente noen måneder ekstra for at det skal bli to år mellom barna kan dere jo likevel velge Korea uten å tape særlig mye tid.

Det andre poenget mitt er hva dere vil svare barnet fra Korea når det spør hvorfor dere ikke ville ha et barn til fra h**s land. Ikke sikkert det blir noe problemstilling, men... For meg er det i hvert fall slik at jeg har lest mye om Korea, følger litt med på nyhetene om Korea, har satt meg inn i skikker, holdninger, historie osv. Jeg føler at vi har et land til som er "vårt" i vår familie. Jeg vet at jeg ikke hadde orket å ha enda et land å forholde meg til. Når man først har et barn så er det enklere å holde ut noen måneder lenger enn når en ikke har barn. Så vi har valgt å ikke bytte, men velger Korea ved neste adopsjon også.

[ban]

Det jeg tenkte på var egentlig om dere kan holde den korte ventetiden på grunn av regelen om to års forskjell mellom barna? Barne fra Korea er jo ofte bare 4-5 måneder når de kommer hjem,og så kan en starte med ny sosialrapport etter et år. Det vil si at barnet er ca. 2 år når en får godkjenning for nr.2, men ettersom barna fra Kine som regel er over et år ved tildeling vil ikke det eldste barnet nå og bli gammelt nok. Skjønner du hva jeg mener, eller var det litt rotete? Det jeg vil frem til er at dersom dere må vente noen måneder ekstra for at det skal bli to år mellom barna kan dere jo likevel velge Korea uten å tape særlig mye tid.

Det andre poenget mitt er hva dere vil svare barnet fra Korea når det spør hvorfor dere ikke ville ha et barn til fra h**s land. Ikke sikkert det blir noe problemstilling, men... For meg er det i hvert fall slik at jeg har lest mye om Korea, følger litt med på nyhetene om Korea, har satt meg inn i skikker, holdninger, historie osv. Jeg føler at vi har et land til som er "vårt" i vår familie. Jeg vet at jeg ikke hadde orket å ha enda et land å forholde meg til. Når man først har et barn så er det enklere å holde ut noen måneder lenger enn når en ikke har barn. Så vi har valgt å ikke bytte, men velger Korea ved neste adopsjon også.

...også er det ikke alltid man kan velge det selv da! I vårt tilfelle var det ikke mulig å adoptere fra samme land.

[thuva1365380402]

Bare et lite apropos til det du sier her, thuva: "Dersom vi hadde adoptert barn nr. 2 fra Kina, hadde jo et av barna visst hele sin bakgrunnshistorie, mens nr. 2 antageligvis ikke hadde visst noen ting. Har tenkt at dette kanskje ikke er så bra."

Dette er jo en virkelighet mange adoptivforeldre og adopterte søsken må forholde seg til. Kan ikke helt se hva som skulle være så problematisk med det at den ene av søsknene har en detaljert bakgrunnshistorie mens en annen ikke vet noe som helst. Alle adoptivbarn har jo i utgangspunktet hver sin historie å forholde seg til, enten man vet mye eller lite. That's it.

Ellers forstår jeg jo godt at man kan ønske å hente barn fra samme land i prosess nr.2, det er klart det er litt enklere å følge opp evt. tilbakereiser til opprinnelsesland dersom man kun har ett land å forholde seg til.

Hilsener fra

Stort sett alle barn som blir adoptert fra Korea vet man historien til.

Men om man ønsker å adoptere fra 2 forskjellige land er jo dette selvfølgelig opp til hver enkelt hva man ønsker. Jeg skrev bare hva vi hadde bestemt oss for. Jeg mente ikke at dette er en fasit for hva andre ønsker. Alle må få lov til å bestemme dette selv. Og ønsker delfi lykke til med sitt valg av land for sin neste adopsjonsprosess.

[thuva1365380402]

Vi har ett barn fra Vietnam og ett barn fra Kina. og er i den situasjonen at vi vet mye om den ene men ikke den andre. Denne situasjonen tror jeg man kan komme oppi selv om man har to barn fra samme land, så akkurat det er ikke noe argument. Barna er ikke gamle nok til at jeg kan si noe om deres reaksjon.

Heldigvis ble matchen slik at han er fra Vietnam like ved grensen til Kina og hun er fra Kina like ved grensen til Vietnam, så sånn sett er vi heldige.

Var litt bekymret med en gang, men vi tenker ikke på det lenger. De er jo søster og bror og ligner til og med. De er stolte av hvert sitt land.

Hvordan de vil takle dette senere er det jo ingen som vet. Vi får håper at vi som foreldre er flinke til å informere, guide som best vi kan, elske dem grenseløst og gjøre dem skikkelig stolte av fødelandet sitt.

Ville bare si at barn som blir adoptert fra Korea vet man stort sett bakgrunnshistorien til. Mulig det ikke er alle som vet det, men jeg har ikke hørt om noen som ikke har fått vite om bakgrunnen til barn adoptert fra Korea. Men det er jo selvfølgelig mulig jeg tar feil altså.

Men for oss selv synes vi det er viktig at barna vi adopterer er fra samme land. For andre er dette sikkert ikke så veldig viktig. Men dette er opp til hver enkelt.

[ban]

Ville bare si at barn som blir adoptert fra Korea vet man stort sett bakgrunnshistorien til. Mulig det ikke er alle som vet det, men jeg har ikke hørt om noen som ikke har fått vite om bakgrunnen til barn adoptert fra Korea. Men det er jo selvfølgelig mulig jeg tar feil altså.

Men for oss selv synes vi det er viktig at barna vi adopterer er fra samme land. For andre er dette sikkert ikke så veldig viktig. Men dette er opp til hver enkelt.

Nå adopteres det fra andre land også da, og som jeg skrev over, så er det ikke sikkert at man har noe valg om man ønsker flere barn, som i vårt tilfelle.

Ville bare si at det har gått bra med to land så langt, og det er sikkert mange andre med meg som er i samme situasjon som kan si det samme.

[thuva1365380402]

Nå adopteres det fra andre land også da, og som jeg skrev over, så er det ikke sikkert at man har noe valg om man ønsker flere barn, som i vårt tilfelle.

Ville bare si at det har gått bra med to land så langt, og det er sikkert mange andre med meg som er i samme situasjon som kan si det samme.

Jeg har aldri ment at det ikke kan gå bra med barn fra 2 forskjellige land. Men for vår del ønsker vi ikke å velge et annet land enn Korea. Den gangen vi startet vår første adopsjon valgte vi å byttet etter en måned fra Kina til Korea. Den gangen var ventetiden mye lengre i Kina enn Korea. Nå er det jo omvendt. Men likevel ønsker vi fortsatt å adoptere neste barn også fra samme land, Korea.

Har forresten også ei i slekta som har adoptert 2 barn, ei jente fra Brasil, og en gutt fra Guatemala. Disse barna var ca 4 år da de kom til Norge. Jeg har ikke hørt at det har vært noe problem for dem med barn fra 2 forskjellige land.

Men som jeg har sagt i tidligere innlegg, så er dette opp til hver enkelt å bestemme selv.