Dokument 2 på mandag 7. feb.

[Piamisa]

Hei alle Dolere!

Vil bare tipse dere om et program om adopsjon på TV 2. Det er Dokument 2 kl. 22.30 den 7 februar.

Omtale fra programbladet:

"Da 21 år gamle Aleksander Dario Nilsen var liten gutt ble han adoptert fra fattige Colombia til rike Norge. I Hamar har hatt en bekymringsløs og trygg oppvekst hos sine norske legeforldre. Men noe har manglet. Aleksander bestemte seg for å reis tilbake til Colombia, på jakt etter sin biologiske mor. I kveldens Dokument 2 følger vi Aleksander til Colombia, og også etter at han er tilbake i Norge. For gjenforeningen hår sitt etterspill....."

Jeg skal i alle fall prøve å få det med meg :-)))

Mvh

[Thaimamma]

Takk for tipset. Det må jeg få med meg! Høres veldig spennende ut.

[nedtelling]

Oj,, da er vi på ferie, men jeg MÅ få mamma til å ta det opp på video!!! Spennende!!!

[meimei]

.. som er inderlig lei av alle disse adopsjonshistoiene. Jeg mener at de fleste av dem langt på vei bidrar til å stigmatisere adopterte. Utgangspunktet er stort sett alltid at adopterte lever med en mangel, bevisst eller ubevisst, som bare kan oppheves ved møte med biologiske foreldre. Hører adopterte dette mange nok ganger blir det en opplest og vedtatt sannhet.Når pressen og ulike organisasjoner som har med adopterte å gjøre til stadighet gjør tilbakereise til et must og høydepunkt i adoptertes liv, er de med på å begrense livet til ungene våre. Skulle så inderlig ønske noen andre vinklinger enn søte og rørende hentereise og adoptertes søken etter biologiske foreldre.

[fillolin]

.. som er inderlig lei av alle disse adopsjonshistoiene. Jeg mener at de fleste av dem langt på vei bidrar til å stigmatisere adopterte. Utgangspunktet er stort sett alltid at adopterte lever med en mangel, bevisst eller ubevisst, som bare kan oppheves ved møte med biologiske foreldre. Hører adopterte dette mange nok ganger blir det en opplest og vedtatt sannhet.Når pressen og ulike organisasjoner som har med adopterte å gjøre til stadighet gjør tilbakereise til et must og høydepunkt i adoptertes liv, er de med på å begrense livet til ungene våre. Skulle så inderlig ønske noen andre vinklinger enn søte og rørende hentereise og adoptertes søken etter biologiske foreldre.

Geir Follevåg har jo skrevet bok om dette, tilogmed - hvis du ikke allerede har lest den så anbefaler jeg deg å gjøre det! Jeg har ikke sett så mange sånne program, men er enig med deg i mye av det du skriver. Balanse er viktig i alle sånne forhold, tror jeg. Men de som ikke er opptatt av å finne "røttene" sine eller dra på tilbakereise, har kanskje ikke lyst til å stå fram som adoptert heller? Og ikke blir det så "spennende" reportasjer og tv-program av det heller...

[Gjest malun]

.. som er inderlig lei av alle disse adopsjonshistoiene. Jeg mener at de fleste av dem langt på vei bidrar til å stigmatisere adopterte. Utgangspunktet er stort sett alltid at adopterte lever med en mangel, bevisst eller ubevisst, som bare kan oppheves ved møte med biologiske foreldre. Hører adopterte dette mange nok ganger blir det en opplest og vedtatt sannhet.Når pressen og ulike organisasjoner som har med adopterte å gjøre til stadighet gjør tilbakereise til et must og høydepunkt i adoptertes liv, er de med på å begrense livet til ungene våre. Skulle så inderlig ønske noen andre vinklinger enn søte og rørende hentereise og adoptertes søken etter biologiske foreldre.

Nei, du er ikke alene om å være lei av en evige og ensidige fokuseringen på at adopterte som ikke har søkt sitt opphav mangler noe.

Jeg har til tider store problemer med å overbevise enkelte om at jeg føler meg som et helt, fullstendig og komplett menneske, uten å ha oversikt over stamtavla mi bakover.

I fjor sommer pågikk det en lang debatt i Dagbladet om dette, hvor en del adopterte fikk komme til uttrykk med mer nyanserte erfaringer og oppfatninger.

Selvsagt er det mange som ønsker og trenger å vite om sitt opphav. Men vi er også mange som lever godt med den "ordentlige" familien vår. ;o)

[fei1365380229]

Nei, du er ikke alene om å være lei av en evige og ensidige fokuseringen på at adopterte som ikke har søkt sitt opphav mangler noe.

Jeg har til tider store problemer med å overbevise enkelte om at jeg føler meg som et helt, fullstendig og komplett menneske, uten å ha oversikt over stamtavla mi bakover.

I fjor sommer pågikk det en lang debatt i Dagbladet om dette, hvor en del adopterte fikk komme til uttrykk med mer nyanserte erfaringer og oppfatninger.

Selvsagt er det mange som ønsker og trenger å vite om sitt opphav. Men vi er også mange som lever godt med den "ordentlige" familien vår. ;o)

Godt å høre sånne historier også, det er det som er så synd at de blir så sjelden skrevet om.

Naboen vår som har en sønn som er adoptert fra Korea fortalte at hun hadde spurt sønnen (ca. 18 år) om de skulle ta en tur til Korea. Hva i alle dager skal jeg der å gjøre svarte han.

[Gjest malun]

Godt å høre sånne historier også, det er det som er så synd at de blir så sjelden skrevet om.

Naboen vår som har en sønn som er adoptert fra Korea fortalte at hun hadde spurt sønnen (ca. 18 år) om de skulle ta en tur til Korea. Hva i alle dager skal jeg der å gjøre svarte han.

Debatten har også gått i Sverige.

Ta en titt på denne, feks:

http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=147&a=15201&previousRenderType=2

[carla1365380461]

.. som er inderlig lei av alle disse adopsjonshistoiene. Jeg mener at de fleste av dem langt på vei bidrar til å stigmatisere adopterte. Utgangspunktet er stort sett alltid at adopterte lever med en mangel, bevisst eller ubevisst, som bare kan oppheves ved møte med biologiske foreldre. Hører adopterte dette mange nok ganger blir det en opplest og vedtatt sannhet.Når pressen og ulike organisasjoner som har med adopterte å gjøre til stadighet gjør tilbakereise til et must og høydepunkt i adoptertes liv, er de med på å begrense livet til ungene våre. Skulle så inderlig ønske noen andre vinklinger enn søte og rørende hentereise og adoptertes søken etter biologiske foreldre.

Jeg er så enig med deg.

(Men du vet, de som lever godt og er fornøyde er der ingenting sensasjonelt ved - det selger ikke.)

Hilsen fra

[trk1365380645]

.. som er inderlig lei av alle disse adopsjonshistoiene. Jeg mener at de fleste av dem langt på vei bidrar til å stigmatisere adopterte. Utgangspunktet er stort sett alltid at adopterte lever med en mangel, bevisst eller ubevisst, som bare kan oppheves ved møte med biologiske foreldre. Hører adopterte dette mange nok ganger blir det en opplest og vedtatt sannhet.Når pressen og ulike organisasjoner som har med adopterte å gjøre til stadighet gjør tilbakereise til et must og høydepunkt i adoptertes liv, er de med på å begrense livet til ungene våre. Skulle så inderlig ønske noen andre vinklinger enn søte og rørende hentereise og adoptertes søken etter biologiske foreldre.

Jeg er helt enig med deg, samtidig som jeg tenker at jeg også må være åpen for at noen har det sånn, og det kan være mitt barn... Det jeg syns høres mest spennende ut med programmet er etterspillet, og håper det betyr at programmet blir noe mer enn "Tore på sporet- dokumentar"...kanskje??