Hvordan hjelpe barna til å bli selvstendige voksne

[annen adhd-mamma]

Jeg så akkurat et program på NRK2 om ADHD hos voksne. Det fikk meg til å tenke litt - de to mennene som var med var ikke selvhjulpen i det hele tatt, en var fortsatt avhengig av sin mor.

Hvordan i alle dager skal man klare å oppdra sønnene med ADHD til å bli selvstendige som voksne. Nå er det jo veldig enkelt å hjelpe til med ting de ikke klarer, men det blir jo feil. Jeg burde heller brukt barndommen deres til å lære de å ha en strukturert og rutinepreget hverdag, og lært de å klare seg selv.

Utfordringen er jo både det at det er gutter og det at de har ADHD. Likestilling eller ei, jeg tror de fleste mødre forventer mindre av guttene sine enn av jentene når det gjelder praktisk husarbeid, og ADHD`en gjør dem jo ganske klønete.

Noen som har turd å tenke så langt fram?

[Gjest skilt - og likevel...]

Hei! Jeg så også det programmet! Jeg skulle ønske vi hadde hatt en slik veileder i Norge, også - for det har vi ikke? Eller fungerer likemannsarbeidet slik, tro?

Jeg har selv en sønn med adhd, og jeg tenker også framover...hvordan skal det gå? Men så tenker jeg på guttens far - han klarer seg bra! Han er vanskelig - men han er også dyktig, intelligent og morsom, klok - når han ikke slår seg helt vrang - om gutten min blir som faren, blir det ikke så verst... Eller?

Og så er jeg enig med deg - struktur, masse kjærlighet, tillit, nøkternhet - de klarer _ikke_ alt! I motsetning til min sønns far, vet min sønn om sin diagnose - jeg tror det er et skritt på veien?

Og så er jeg blitt fæl til å snakke om adhd der jeg ferdes. Alminneliggjøre det, det må da være lov til å ikke være helt perfekte? Mange med adhd har jo andre gode, spennende kvaliteter - hvorfor i all verden henge oss opp i det de kommer tilkort i?

Enig med deg - i at den velmenende moren nok strekker seg for langt. I morgen er hun borte - hva da?

Men vi får forsøke å beholde optimismen og øke kunnskapene i samfunnet. Jeg har opplevd utrolig mye uvitenhet - kanskje _særlig_ fra fagfolk - så der har vi mye å gjøre! Når det er så mange, kan ikke slik uvitenhet og slike nedlatende holdninger - "De må lære å ta seg sammen!" - få lov til å være så vanlige - fra fagfolk.

Men - god natt!

[annen adhd-mamma]

Hei! Jeg så også det programmet! Jeg skulle ønske vi hadde hatt en slik veileder i Norge, også - for det har vi ikke? Eller fungerer likemannsarbeidet slik, tro?

Jeg har selv en sønn med adhd, og jeg tenker også framover...hvordan skal det gå? Men så tenker jeg på guttens far - han klarer seg bra! Han er vanskelig - men han er også dyktig, intelligent og morsom, klok - når han ikke slår seg helt vrang - om gutten min blir som faren, blir det ikke så verst... Eller?

Og så er jeg enig med deg - struktur, masse kjærlighet, tillit, nøkternhet - de klarer _ikke_ alt! I motsetning til min sønns far, vet min sønn om sin diagnose - jeg tror det er et skritt på veien?

Og så er jeg blitt fæl til å snakke om adhd der jeg ferdes. Alminneliggjøre det, det må da være lov til å ikke være helt perfekte? Mange med adhd har jo andre gode, spennende kvaliteter - hvorfor i all verden henge oss opp i det de kommer tilkort i?

Enig med deg - i at den velmenende moren nok strekker seg for langt. I morgen er hun borte - hva da?

Men vi får forsøke å beholde optimismen og øke kunnskapene i samfunnet. Jeg har opplevd utrolig mye uvitenhet - kanskje _særlig_ fra fagfolk - så der har vi mye å gjøre! Når det er så mange, kan ikke slik uvitenhet og slike nedlatende holdninger - "De må lære å ta seg sammen!" - få lov til å være så vanlige - fra fagfolk.

Men - god natt!

Likemannsarbeidet fungerer nok ikke på den måten med hjemmebesøk og praktisk hjelp. Det er mer råd og vink fra noen som har gått veien før deg.

Det vil nok helst gå bra med våre sønner, men de får noen flere utfordringer på lasset.

Hun ene dama snakket også om at hun ikke hadde fasade som alle andre. Den replikken rørte meg også dypt for den passer godt på min eldste gutt. Han er i en alder hvor jenter og forelskelse begynner å komme i fokus. (Snart 12) Jentene er mye smartere enn han, de lurer han, de driver et spill som jeg som mor kan se, men som han er altfor naiv til å klare å se. Følelsene hans ligger jo utpå kroppen til stor fryd for disse jentene som skifter på å være forelsket i han, være kjæresten hans og slå opp med han. Her er det virkelig berg-og-dal-bane for tiden. Latter og glede en dag, tårer og sorg neste dag. Hvordan blir det når hormonene begynner å herje for fullt?

Jeg lurer på om man kan lære barna å skjule sine følelser?

[chanti]

Min sønn er 15 , og vi har tenkt så langt fremover i mange år . Han har større krav til seg på endel mråder , nettopp fordi jeg ikke vil ha en 30 åring som bor hjemme og ikke kan smøre maten sin . Her må han lære seg om helsesystemet , blå resept osv . Innputt om økonimi iforhold til eks næringsrik og billig hybelmat osv . Det er ofte dette med å snu tankereken som er viktig hos disske , og dette tar tid. Noen av disse på programmet (hvilket jeg syntes var ett bra program ) hadde jo fått diagnose som voksen / sen ungdom , hvilket også påvirket fremtidutsikter .

[chanti]

Likemannsarbeidet fungerer nok ikke på den måten med hjemmebesøk og praktisk hjelp. Det er mer råd og vink fra noen som har gått veien før deg.

Det vil nok helst gå bra med våre sønner, men de får noen flere utfordringer på lasset.

Hun ene dama snakket også om at hun ikke hadde fasade som alle andre. Den replikken rørte meg også dypt for den passer godt på min eldste gutt. Han er i en alder hvor jenter og forelskelse begynner å komme i fokus. (Snart 12) Jentene er mye smartere enn han, de lurer han, de driver et spill som jeg som mor kan se, men som han er altfor naiv til å klare å se. Følelsene hans ligger jo utpå kroppen til stor fryd for disse jentene som skifter på å være forelsket i han, være kjæresten hans og slå opp med han. Her er det virkelig berg-og-dal-bane for tiden. Latter og glede en dag, tårer og sorg neste dag. Hvordan blir det når hormonene begynner å herje for fullt?

Jeg lurer på om man kan lære barna å skjule sine følelser?

Ikke lære de å skjule seg , det er så mye annet de må skjule , så det vil gå på selvbide løst . Om noen år er det nettopp dette med at han viser følelser og hvem an er , som vil fange intressen blnt jentene . Nå er de i en "umulig "alder , prøv heller å lære han noen måter å takle / se dette på slik at han unngår å bli lurt . Fremhev da at dette er noe som disse jentene sliter med , nemlig folkeskikk og respekt for andre .

[Gjest ensomglad]

Likemannsarbeidet fungerer nok ikke på den måten med hjemmebesøk og praktisk hjelp. Det er mer råd og vink fra noen som har gått veien før deg.

Det vil nok helst gå bra med våre sønner, men de får noen flere utfordringer på lasset.

Hun ene dama snakket også om at hun ikke hadde fasade som alle andre. Den replikken rørte meg også dypt for den passer godt på min eldste gutt. Han er i en alder hvor jenter og forelskelse begynner å komme i fokus. (Snart 12) Jentene er mye smartere enn han, de lurer han, de driver et spill som jeg som mor kan se, men som han er altfor naiv til å klare å se. Følelsene hans ligger jo utpå kroppen til stor fryd for disse jentene som skifter på å være forelsket i han, være kjæresten hans og slå opp med han. Her er det virkelig berg-og-dal-bane for tiden. Latter og glede en dag, tårer og sorg neste dag. Hvordan blir det når hormonene begynner å herje for fullt?

Jeg lurer på om man kan lære barna å skjule sine følelser?

Lær ham å sky jenter. Jo før jo bedre. Hvis han skyr andre mennesker fra ung alder, så vil han slippe å oppleve så mye vondt.

[Gjest far-til-adhd]

Har selv en sønn med ADHD som er 11 år gammel og en sønn uten ADHD på 9 år. Hvordan er det voksene lever. Det er det vi må lære vår 11-åring. Til å ta ansvar for seg selv. lærer vi han til å ta ansvar for seg selv. Han har engen vekkeklokke og må stå opp selv. Dusje om morgen og kome seg i seng til tide om kvelden under våres oppsyn. Vi har et stjærne system hjemme han får stjærner for god oppførsel som blir belønnet. Ellers så må vår sønn på 9 år også lære de samme ferdigheter så han har nok større krav til seg enn andre i samme alder.