Når introdusere ny adopsj til storesøster ?

[ChinaTWO]

Hei!

Vi er helt i startgropen på ny runde fra Kina, småen er 4,5 år og en prektig liten person :-). Antar det er ca 1,5 år til ny henting etter dagens tidsfrister og lurer veldig på hvor lenge vi skal vente med å snakke om dette med henne. Blir nesten som 2 graviditeter på rad og dette kan bli veldig vanskelig å forholde seg til mtp ventetid (ennå er jo begreper som idag, i morgen og en uke/ et år helt forvirrende...). Hva har dere andre valgt som er i samme ventesituasjon? Vi venter nok ennå en god stund ennå så fristende det er å snakke om....

;-) Har droppet strøtanker som hva syns du om å få en liten søster eller bror (kan vi kjøpe en i butikken med en gang mamma??!), og hvilke navn syns du er fine(mitt og ditt navn mamma!). Takker for innspill!

[Gjest malun]

Ettersom vi har fortalt venner og familie at vi skal adoptere, syntes vi det var viktig å fortelle det til guttungen (4) også.

Små gryter har også ører, og det ville vært pussig om han fikk vite det ad omveier.

Vi har fortalt at han skal få en lillebror eller lillesøster, men at det er lenge til enda, og at vi skal reise med fly for å hente ham eller henne.

Når de er så små er jo dette med tidsperspektiv litt varierende og uklart uansett, så han ville nok synes det var lenge til om det var et halvt år, også.

Vi snakker ikke mye om det, men han nevner det av og til.

[Gjest nsa]

Da vi startet adopsjon nummer to var vesla 3 år. Dette var sent på høsten i 2003, og vi venter enda på tildeling fra Korea...

Vi valgte å fortelle henne om planene helt fra begynnelsen.

Jada, det var tidlig...

Men, vi opplevde at hun pleide å få med seg utrolig mye av ting vi snakket om, samtaler i telefonen, samtaler med besøkende.

Og å unngå å snakke høyt om temaet Adopsjon, som er så naturlig for oss å snakke åpent om med alle, det ønsket vi ikke.

Så da valgte vi å være åpne mot henne også, slik at hun visste hva vi snakket om.

Det har ikke vært noe problem at vi fortalte henne dette så tidlig.

Vi tok ekstra godt i og sa at hun skulle bli storesøster når hun var 5 år (det blir hun til høsten). Da hadde hun noe å forholde seg til, for det begrepet kjenner hun godt.

[annemor2]

Vi valgte å fortelle det da hun begynte å mase om å bli storesøster, det var like før vi ble godkjent i BUFA. Vi sa til henne at vi skulle først på ferie, så ble det vinter, jul hennes 4 års dag og så litt til ( denne tidsregningen ga ca 1 år). Hun har snakket veeldig mye om det, men aldri mast eller stilt spørsmål. Hun har snakket masse om hvordan hun skal hjelpe til og at hennes klær som er for små skal lillebebiss få ).

Jeg tror at bare man gir de noen holdepunkter de kjenner godt så går det veldig greit. Jeg og mannen min ønsket også å kunne snakke om dette når vi følte for det og ikke bare etter leggetid ;o).

[inchon]

Vi har nettopp vært i samme situasjon, å skulle forberede en 4- åring på at han skulle bli storebror.

Vi snakket mye om babyer og brukte enhver graviditet blandt familie og venner til å snakke om det å bli storebror/søster.

På denne måten ble han også bevisst på sin oppfinnelse, at han ikke hadde ligget i mammas mage. Vi begynte veldig generelt, og ble mer og mer konkret etterhvert som tiden nærmet seg. De siste 1-2 mnd før tildeling snakket vi om lillebror/søster i bestemt form. På tildelingsdagen fortalte vi helt konkret at no var lillebror født, og bare venta på at vi skulle komme å hente han. Da bildet kom, var storebror den stolteste... -som også fikk bilde med i barnehagen og holdt foredrag for de andre.

Det som var tilfellet hos oss, var st vi var veldig sparsom med opplysninger til familie og venner om at vi var i gang igjen. Vi tengte at ventetiden ble lang nok likevel så vi trengte ikke så mange "spørsmål på veien."

Dette funket for oss, vi opplevde at vi fikk en gutt som er stolt av å ha reist med fly da han var baby, og som er kjempekry over å ha en fostermor i Korea som er glad i han.

Han forstår også hvor lillebror er og vet at vi må reise å hente han, når han er klar til å komme hjem.

[inchon]

Vi har nettopp vært i samme situasjon, å skulle forberede en 4- åring på at han skulle bli storebror.

Vi snakket mye om babyer og brukte enhver graviditet blandt familie og venner til å snakke om det å bli storebror/søster.

På denne måten ble han også bevisst på sin oppfinnelse, at han ikke hadde ligget i mammas mage. Vi begynte veldig generelt, og ble mer og mer konkret etterhvert som tiden nærmet seg. De siste 1-2 mnd før tildeling snakket vi om lillebror/søster i bestemt form. På tildelingsdagen fortalte vi helt konkret at no var lillebror født, og bare venta på at vi skulle komme å hente han. Da bildet kom, var storebror den stolteste... -som også fikk bilde med i barnehagen og holdt foredrag for de andre.

Det som var tilfellet hos oss, var st vi var veldig sparsom med opplysninger til familie og venner om at vi var i gang igjen. Vi tengte at ventetiden ble lang nok likevel så vi trengte ikke så mange "spørsmål på veien."

Dette funket for oss, vi opplevde at vi fikk en gutt som er stolt av å ha reist med fly da han var baby, og som er kjempekry over å ha en fostermor i Korea som er glad i han.

Han forstår også hvor lillebror er og vet at vi må reise å hente han, når han er klar til å komme hjem.

Oiiiiiiiiii, en skrivefeil!!!

Slik går det når man blir for ivrig...

Det er ikke barnets "oppfinnelse" jeg mener, men "OPPRINNELSE!!!"-men den tok dere, ikke sant?!

Er også enig med dere som sier at storesøsken skal holdes informert på lik linje med andre i familien/venneflokken.

Det viktigste er at det blir en naturlig overgang for de...

[ahg]

Eldstejenta vår var 2,5 år da vi startet prosessen med nr to. Husker ikke helt om vi sa noe i starten, i hvert fall var det minimalt. Da det nærmet seg tildeling (og storesøster var snaut 4 år), begynte vi å snakke en del om det som skulle skje. Hun var måtelig interessert. Det var nok litt fjernt for henne. Da tildelingsbildet kom var hun ivrig etter å se på det med en gang, men mistet raskt interessen. Først like før vi skulle reise til Kina ble det virkelig spennende. Kanskje fordi det var veldig konkret at vi pakket kofferter, pluss at det var stort å skulle reise med fly.

[ChinaTWO]

Ettersom vi har fortalt venner og familie at vi skal adoptere, syntes vi det var viktig å fortelle det til guttungen (4) også.

Små gryter har også ører, og det ville vært pussig om han fikk vite det ad omveier.

Vi har fortalt at han skal få en lillebror eller lillesøster, men at det er lenge til enda, og at vi skal reise med fly for å hente ham eller henne.

Når de er så små er jo dette med tidsperspektiv litt varierende og uklart uansett, så han ville nok synes det var lenge til om det var et halvt år, også.

Vi snakker ikke mye om det, men han nevner det av og til.

Fikk mange gode innspill og tror kanskje vi ikke vil vente FULLT så lenge med å fortelle som først tenkt ... ;-)

[Lykkelig kinamor]

hei,

vi har tenkt som "nsa" og har allerede snakket endel med vår 3-åring om at hun skal få en lillesøster/bror. 3-åringen er selv fra Kina og det gir oss en anledning til å snakke om det at noen barn kommer fra Kina og noen fra magen (grov overforenkling selvsagt, vi fremstiller det ikke helt sånn for henne). Vi er veldig åpne i forhold til adopsjon generelt og da er det naturlig at også 3-åringen tar del i det vi snakker med andre om. Hun er også i en fase hvor babyer er interessant og hvor endel venner av henne har fått småsøsken så det kommer så naturlig å snakke om at hun også skal bli storesøster. Og det er veldig stas for henne!