Skuffa...

[Gjest CUB]

Tror kanskje at jeg trenger litt klarlegging her. Forstår jeg deg riktig når jeg skriver at du mistet din biologiske mor som du husker, og ble etter hennes død adoptert av en annen familie som du i dag ikke føler deg knyttet til?

Et annet spørsmål er om du er i tenårene? For hvis du er det så blir savnet ekstra sterkt etter den moren som døde fra deg som liten. Det er lett å føle i den alderen at både biologiske og adoptivmødre er dumme og teite. Det føler man ikke som liten og derfor savner man den tilknytningen som var da.

Nei er so absolutt ikke i tennåra lenger. Er 23 og har to unger sjølv. Har ikke sagt at jeg ikke føler noe tilknytning til den familien jeg har no. Er veldig glad i dei. Det er dei som har vært der for meg i alle år, og ikke den biologiske mora mi, men det kan ikke ho noe for. Jeg hadde 8 andre brødre, so faren min klarte ikke ta seg av meg oxo aleine. Grunnen til jeg sa at jeg følte meg mer tilknytta til vennane mine er at jeg ikke har tort å snakke med mine egene foreldre om problem. De er så sårbare, akkurat som enkelte her inne oxo sikkert er. Velger derfor å ikke si noe om mine tanker til dei.

[Gjest bebba]

Nei er so absolutt ikke i tennåra lenger. Er 23 og har to unger sjølv. Har ikke sagt at jeg ikke føler noe tilknytning til den familien jeg har no. Er veldig glad i dei. Det er dei som har vært der for meg i alle år, og ikke den biologiske mora mi, men det kan ikke ho noe for. Jeg hadde 8 andre brødre, so faren min klarte ikke ta seg av meg oxo aleine. Grunnen til jeg sa at jeg følte meg mer tilknytta til vennane mine er at jeg ikke har tort å snakke med mine egene foreldre om problem. De er så sårbare, akkurat som enkelte her inne oxo sikkert er. Velger derfor å ikke si noe om mine tanker til dei.

Du skriver også dette innlegget på adopsjonsforum hvor det er foreldre som adopterer barn. Da kan du regne med noen slike reaksjoner.

Ok da forstår jeg litt mer, eller..... Du er i starten av voksenlivet, og ble adoptert bort fordi moren din døde og faren din greide ikke å ta vare på hele barneflokken. Du husker dette?

Det er ikke vanskelig å forstå av innlegget dit at du sliter med dette, men jeg synes kanskje å lese mellom linjene at du har lyst å snakke med din mor om dette. Det tror jeg du skal gjøre. Det vil såre henne mer hvis du går med slike tanker og ikke deler dem med henne. Hun har sikkert mange følelser, og dem hadde hun også da hun adopterte deg. Hun vet godt at hun ikke fødte deg og at du var knyttet til en annen kvinne først. Hun er like glad i deg for det. Ta deg en rolig prat med henne, for ingen er som mamma når det røyner på.

[colombia75]

Det var ikke meningen å plage deg med en lang og lei diskusjon. Jeg trodde du ville diskutere dette, men det var visst bare jeg som ble revet med.... Det skjer avogtil. Sorry!

Det var ikke meningen å angripe deg for at du ikke var oppdatert heller, det vet jeg ingenting om, men jeg fikk inntrykk av at du var veldig bekymra for dette. Min mening var egentlig bare å gjøre deg oppmerksom på at det finnes flere sider av denne saken, og at du derfor kanskje ikke trenger å bekymre deg så mye. Isteden fikk du en ny bekymring. Det beklager jeg!

Klem fra

Tar det med knusende rod