På en annen kant av landet.

[skorpionfisken]

Min førstefødte går i 10. klasse.

Nå har han bestemt seg for å gå videregående på den andre siden av landet. Altså ca 100 mil herfra. En privat, og etter alt og dømme veldig bra skole.

Han finansierer det greit via lånekassen.

Men det finnes gode skoler i byen vi bor i. Da bor han gratis hjemme og trenger ikke studielån.

Men han vil på død og liv dit. Er kjempemotivert og gjør det veldig bra på skolen for å få komme dit.

Jeg tror han vil gjøre det bra der, samtidig som jeg synes det er fælt å sende 16 åringen laaaaangt vekk fra mamma, pappa, søster og steforeldre.

Han har besteforeldre ikke så langt fra den skolen, men de har ikke så veldig bra kontakt. Kan jo selvfølgelig bli bedre om han bor der nede men. Han skal bo på internat der.

Så der er mitt dilemma. Jeg vil at han skal få gjøre som han ønsker mest, samtidig som jeg ikke vil at han skal reise fra oss og skaffe seg studielån før han må.

Han er nok moden nok til det, og det kommer jo ungdommer dit fra hele landet, så han er ikke alene om å reise langt.

Hadde dere latt poden gå på skole på andre siden av landet?

[Gjest papirtiger]

Selvfølgelig. Han er riktignok ikke 18, men tydeligvis moden nok.

[Dorthe]

Ja, det hadde jeg gjort. Jeg gjorde det sjøl og synes det var helt deilig å kunne være uten foreldrene mine. Enda det var mange bra skoler i Oslo også.

[Atene]

Hehe....

Poden min går på skole på den andre siden av Atlanterhavet - og han er to år yngre enn din.

Det går veldig bra.

[Gjest Beautiful Day]

Hadde flytta etter og bodd i telt utenfor internatet jeg ;o)

Ungene våre er så små at jeg ikke har tenkt så langt, ennå.

Gutten virker moden og motivert - la han prøve! (Han må vel søke i første omgang) Det kan jo også være at han ombestemmer seg...

Enn om han bebreider deg i mange år framover for at du la kjepper i hjulene for ham?

Samboer'n flytta hjemmefra for å gå på skole, da han var 16. Det gikk veldig bra! (Det er 14 år siden).

[Gjest bebba]

Mest sannsynlig hadde jeg gjort det ja. Flyttet selv hjemmefra som 12-åring for å gå på skole. Syntes det var grusomt til å begynne med, men gymnastida var helt herlig og deilig å bo for seg selv.

Har en voksen datter som er flyttet hjemmefra, og hun var au pair etter vg. Jeg fikk de følelsene du beskriver, på tross av min bakgrunn. Har en nå som går første året på vg., og vet at hun ville greid seg bra andre steder enn hjemme, men hønemoren inn i meg er glad for at hun er hjemme hos mamma.

[Gjest Daisy]

Jeg gikk på skole på andre siden av landet da jeg var 18. Det var bra der og da, kom meg litt vekk osv, men jeg angrer litt nå.

Er det noen grunn til at han ikke vil bo der han bor nå? Annet enn at den andre skolen er bra? Virker litt sånn, kanskje?

Ellers tror jeg det kan være en kjempeopplevelse å bo på internat et år. Blir som folkehøyskole. Tror det kan være moro og en nyttig erfaring.

[Gjest hjemstedet]

Jeg hadde håpet at han ville gått på hjemstedet, for han reiser tidsnok bort for å ta videre studier.. Så jeg mener altså litt anderledes enn de andre her.

[Gjest malun]

Som forelder ville jeg selvsagt ha akkurat de samme bekymringene som deg. At han var laaangt unna, og at hjemme kunne han bodd gratis og unngått de utgiftene en stund til.

Samtidig, hvis gutten virkelig er motivert og jobber målrettet for dette, ville jeg nok latt ham prøve. Det er mange som flytter bort for skolegang i den alderen, og målrettet adferd bør til en viss grad belønnes, synes jeg.

[mil1365380270]

Forstår deg kjempegodt. Lån får han fort nok, og dere har null kontroll over hva han driver med.

Men hva skjer om du sier han ikke får dra?

[Carina82]

En venninne av meg gikk andre året på vgs på Gran Canaria, bodde på internat der og sånn. Hun har fortalt at hun aldri ville byttet bort det året mot noe, hun mener selv at hun vokste veldig på det å skulle klare seg selv. Litt hjemlengsel iblant, men totalopplevelsen var verdt det.

[Hawkwind]

Såfremt gutten utviser den nødvendige mentale modenhet, ville jeg ikke hatt problemer med det.

Klart det vil være trist og sårt - men slik er livet noen ganger.

Og det kan hende foreldrene trenger litt trening til dagen da poden flytter ut for godt og...?

[Gjest rutangis netu]

Vær glad du har en ungdom som viser initiativ når det gjelder egen utdannelse. De fleste på den alderen vet ikke riktig hva de vil. Synes du skal la han dra jeg. Han kommer til å vokse mye på det. Dere kan jo besøke han vel? Ta det som en miniferie. Siden han ikke belaster familieøkonomien mens han går der, så kan dere kanskje hjelpe han litt, slik at ikke studielånet blir for høyt?

[Klara Q]

Jeg ville ikke latt gutten ta opp studielån for å bo på den andre kanten av landet når han kan klare seg uten lån ved å bo hjemme hos mor.

Han skal tidsnok få satt seg i gjeld! Men hvis det å nekte ham fører til knute på tråden, er det klart man kan la seg presse.

Men i utgangspunktet, nei.

Sliter selv med det h.. studielånet mitt, som jeg hadde sluppet hvis jeg hadde bodd hjemme hos hu mor!

[laban]

Jeg tenker det samme som malun.

Og vi ville forsøkt å unngå at det ble noe særlig lån av det. De får tidsnok studiegjeld. Kanskje vi hadde økt boliglånet vårt litt eller noe sånt, men likevel laget et opplegg som gjorde at tenåringen selv måtte ha kontroll på økonomien.

[Gjest juwel]

Nei, det hadde jeg nektet. Hos oss skal de ikke reise avsted før de fyller 18 år. Når jeg tenker tilbake på den gang jeg var 15-16 år så fant vi på mye rart og galt, og selvom tenåringene er modne nok i foreldrenes øyne i hjemmene så gjør de litt av hvert ute alikevel.Og det er jo noe de skal igjennom, men da vil jeg også sjekke at de holder seg noenlunde på rett sti. Og det kan jeg ikke hvis de bor på en annen kant av landet eller i utlandet.

[skorpionfisken]

Takker for innspill.

Nå er jeg ikke helt god i geografi ser det ut som, det er ikke 100 mil dit herfra, men nærmere 200 mil.

Nå har jeg lagt det ut her, snakket med mine kolleger og venner, og hørt med noen familiemedlemmer.

Selv en forsiktig bestemor er enige med de av dere som mener at han bør få dra. Jeg heller også mot at han får dra.

Samboeren min er ikke enig med meg, men det er jo ikke hans sønn så han har bare forslagsrett, ikke stemmerett. Min ex er også skeptisk til å sende ham, men ikke helt uvillig.

Så nå er det snart familieråd sammen med exen. Han må gi opp barnetrygda fordi poden da må flytte til meg for å få mest mulig stipend. Siden jeg var student nylig (med minimal inntekt) vil det være gunstigst å bo hos meg før han søker lån/stipend. Skatteklasse II mister han likevel til sommeren, siden han skal gifte seg med min etterfølger.