Får jeg jobb med denne bakgrunnen?

[Gjest Usikker arbeidstaker]

Her er CV'en min:

-vgs med et snitt på 5,5 og alle realfagene

-år på universitetet hvor jeg strøyk i mange fag

-sykemeldt et år, innlagt med diagnosen paranoid psykose i 4-5 mndr, jobbet litt i en butikk jeg ikke kan få noen god referanse fra -studerte et år noe svada med middels karakterer (grunnet liten interesse)

-femårig mastergrad i matematikk med et snitt på B

Kommer jeg til å få en jobb med denne bakgrunnen? Åssen burde jeg gå frem?

[Gjest Timari]

kan ikke se at du ikke skal kunne få noen jobb ut i fra din bakgrunn når du har en femårig utdannelse og gode karakterer fra vgs. Spørsmålet er vel heller om hvordan arbeidsmarkedet er for folk med din utdannelse nå.

Jeg vil likevel råde deg til å ikke nevne dette at du har vært syk hvis du kommer til noen intervju eller skriver søknad. Du får heller si at du tok deg et roteår etc hvis det skulle bli spørsmål om hull i cv'en.

[Gjest Usikker arbeidstaker]

kan ikke se at du ikke skal kunne få noen jobb ut i fra din bakgrunn når du har en femårig utdannelse og gode karakterer fra vgs. Spørsmålet er vel heller om hvordan arbeidsmarkedet er for folk med din utdannelse nå.

Jeg vil likevel råde deg til å ikke nevne dette at du har vært syk hvis du kommer til noen intervju eller skriver søknad. Du får heller si at du tok deg et roteår etc hvis det skulle bli spørsmål om hull i cv'en.

Er det noe lurt å lyve, da... kan vel slå tilbake på deg, om de finner ut...

[Gjest Timari]

Er det noe lurt å lyve, da... kan vel slå tilbake på deg, om de finner ut...

Mener ikke at du skal lyve for dem, men trenger du å fortelle hele sannheten heller da? jeg mener at helse er en privatsak og ikke alle skal ha innsyn i det.

[Gjest Usikker arbeidstaker]

Mener ikke at du skal lyve for dem, men trenger du å fortelle hele sannheten heller da? jeg mener at helse er en privatsak og ikke alle skal ha innsyn i det.

Tror ikke jeg klarer å lyve jeg... kan det være så farlig da? om jeg har gått 5 år på en beinhard skole, må de vel skjønne at jeg er frisk?

[Gjest full av erfaring]

Tror ikke jeg klarer å lyve jeg... kan det være så farlig da? om jeg har gått 5 år på en beinhard skole, må de vel skjønne at jeg er frisk?

Tro aldri at noen skjønner noe som helst. Det høres kanskje hardt og brutalt ut, men slik er det dessverre som regel.

[Gjest Timari]

Tror ikke jeg klarer å lyve jeg... kan det være så farlig da? om jeg har gått 5 år på en beinhard skole, må de vel skjønne at jeg er frisk?

selvfølgelig vil utdannelsen din tyde på at du er frisk. Men jeg tror nok aldri jeg hadde brakt på bane til en arbeidsgiver at jeg noen gang hadde vært psykisk syk. Det er desverre en del fordommer ute og går, og arbeidsgiver kan tro at du er ustabil arbeidskraft. Så jeg tror nok at jeg hadde sagt at jeg hadde gjort litt forskjellig det året, og trukket frem noen små ting. Det er ikke å lyve. Det er å verne om seg selv.

[Gjest Usikker arbeidstaker]

selvfølgelig vil utdannelsen din tyde på at du er frisk. Men jeg tror nok aldri jeg hadde brakt på bane til en arbeidsgiver at jeg noen gang hadde vært psykisk syk. Det er desverre en del fordommer ute og går, og arbeidsgiver kan tro at du er ustabil arbeidskraft. Så jeg tror nok at jeg hadde sagt at jeg hadde gjort litt forskjellig det året, og trukket frem noen små ting. Det er ikke å lyve. Det er å verne om seg selv.

Da blir man jo gåendes rundt med frykt for å bli oppdaget... og når det endelig skjer, blir man fryst ut på arbeidsplassen... huff!

[PieLill]

Er det noe lurt å lyve, da... kan vel slå tilbake på deg, om de finner ut...

Du har faktisk ingen plikt til å fortelle en potensiell arbeidsgiver om tilbakelagte helseproblemer.

Hva med å si du hadde et hvileår, der du tillot deg selv å ikke være så produktiv og sulle litt rundt?

Om jeg satt å intervjuet noen til en stilling ville jeg se det negativt om de kom med detaljerte og sterkt personlige opplysninger om forhold langt tilbake i tid.

Det at du har vært syk er ikke en grusom hemmelighet, men et privat anliggende. Så lenge du har helse til å utføre den jobben du intervjuer for.

Lykke til!

mvh

[Maggi]

selvfølgelig vil utdannelsen din tyde på at du er frisk. Men jeg tror nok aldri jeg hadde brakt på bane til en arbeidsgiver at jeg noen gang hadde vært psykisk syk. Det er desverre en del fordommer ute og går, og arbeidsgiver kan tro at du er ustabil arbeidskraft. Så jeg tror nok at jeg hadde sagt at jeg hadde gjort litt forskjellig det året, og trukket frem noen små ting. Det er ikke å lyve. Det er å verne om seg selv.

Jeg ville ikke nødvendigvis sagt at jeg hadde vært psykisk syk og innlagt, men jeg ville heller ikke bagatellisert det nesten til det løgnaktige. Jeg tror jeg ville funnet en rund formulering som ikke innbød til videre spørsmål. Da har man vist åpenhet gjennom antydning og likevel satt en stopp for videre spørsmål ved å fylle hullet i CV`en. Dersom dette skulle komme opp ved senere anledning (om man får jobben) har man tatt noe brodden av det. Det går an å si at "Jeg hadde et tungt år" eller "Jeg møtte veggen og lærte mye av det". Da ville jeg avvist eventuelle oppfølgningsspørsmål ved å si at det var tilbakelagt nå.

Jeg tror på forbeholden åpenhet. Holdninger som dine er etter min mening med på å underbygge alle fordommene mot dette.

[PieLill]

Jeg ville ikke nødvendigvis sagt at jeg hadde vært psykisk syk og innlagt, men jeg ville heller ikke bagatellisert det nesten til det løgnaktige. Jeg tror jeg ville funnet en rund formulering som ikke innbød til videre spørsmål. Da har man vist åpenhet gjennom antydning og likevel satt en stopp for videre spørsmål ved å fylle hullet i CV`en. Dersom dette skulle komme opp ved senere anledning (om man får jobben) har man tatt noe brodden av det. Det går an å si at "Jeg hadde et tungt år" eller "Jeg møtte veggen og lærte mye av det". Da ville jeg avvist eventuelle oppfølgningsspørsmål ved å si at det var tilbakelagt nå.

Jeg tror på forbeholden åpenhet. Holdninger som dine er etter min mening med på å underbygge alle fordommene mot dette.

Kan hende at din strategi hadde virket. Kan hende ikke.

Mange tåler ikke å høre mye psykisk før de er fulle av fordommer.

Om det gjaldt for meg å skaffe meg en jobb, ville jeg tenkt strategisk ut fra hva som var gunstigst og samtidig redelig for å få jobben.

Om det bidro til og skape mer eller mindre fordommer mot personer som har hatt psykiske lidelser ville jeg ikke latt være noen prioritet.

Jeg ville med andre ord forholdt meg til verden så fordomsfull som den er, ikke slik jeg mener den burde være.

mvh

[Gjest bebba]

Da blir man jo gåendes rundt med frykt for å bli oppdaget... og når det endelig skjer, blir man fryst ut på arbeidsplassen... huff!

Nei du har ingenting å frykte. Du har ingen som helst grunn til å snakke om 'hull' i CV'n. Du nevner det ikke, og skulle noen oppdage det på arbeidsplassen så gjør det ingenting. Det er ingen grunn til å nevne alt som er tilbakelagt i livet, og vi er mange som har noe vi ikke trekker frem. Hvis du netopp er ferdig med mastergrad med B så er det definitivt det viktigste nå. Søk jobber med hevet hode, og hold det hevet videre. Lykke til

[Maggi]

Kan hende at din strategi hadde virket. Kan hende ikke.

Mange tåler ikke å høre mye psykisk før de er fulle av fordommer.

Om det gjaldt for meg å skaffe meg en jobb, ville jeg tenkt strategisk ut fra hva som var gunstigst og samtidig redelig for å få jobben.

Om det bidro til og skape mer eller mindre fordommer mot personer som har hatt psykiske lidelser ville jeg ikke latt være noen prioritet.

Jeg ville med andre ord forholdt meg til verden så fordomsfull som den er, ikke slik jeg mener den burde være.

mvh

Jeg er langt på vei enig med deg.

Jeg tenker likevel at det ikke er gitt at de fleste arbeidsgivere er så fordomsfulle som dette. Jeg tror det kommer an på hva som sies, måten dette sies på, hvilket inntrykk jeg ellers føler at jeg gjør osv.

Dersom jeg som arbeidsgiver skulle vurdert denne søkeren, ville jeg for eksempel vurdert nøye det året han ikke redegjorde for. Et slikt hull poå CV`en trekker fort i negativ dersom det redegjøres for på en overfladisk måte som ikke gir arbeidsgiver noen pekepinn på hvordan året ble anvendt. Dersom en person er i stand til å sose bort et år, kan det (sannsynligvis trekker det) også trekke i negativ retning. Dersom personlie problemer i et år mange år tilbake i tid berøres på en grei og avsluttet og naturligvis overfladisk måte, ville jeg fått mer tillit tilvedkommende. Dersom jeg fikk inntrykk av at dette var et pågående problem, ville jeg nok, som alle andre arbeidsgivere, rygget unna.

Fordommene som kommer frem i innleggene, er ikke årsaken til fordommene, men underbygger dem. Jeg tror verden er gått litt videre siden 60-tallet, men henger man for mye igjen i slike holdninger, vil det kunne stagnere denpositive utvilkingen. Jeg minner om Bondeviks (og Dørums) depressive reaksjon. Har ikke verden gått videre, så vet ikke jeg.

Mitt svar på hvordan jeg ville svart i et intervju er et overfladisk svar. Svaret krever egentlig mange nyanser. Rådet her på nettet blir et spontant Sånn ville jeg gjort det-svar. Hvordan jeg hadde svart ville nok avhenget av størrelsen på fagmiljøet, grad av etterspørsel på stillingen som det søkes på, offentlig eller privat stilling, lederstilling eller fagstilling osv. Generelt tror jeg at det lønner seg med overfladisk åpenhet, men jeg ville selvsagt ikke sagt slike ting om meg selv dersom jeg søkte en lederstilling i Statoil. Kanskje ikke dersom jeg søkte en elderstilling av betydning, heller ikke innenfor det offentlige. Lederstillinger krever mye med hensyn til den personlige egnethet. Men en fagstilling innenfor det offentlige vil sannsynsligvis kreve mindre av psykisk stabilitet, og det er mer åpning for denne type info.

[PieLill]

Jeg er langt på vei enig med deg.

Jeg tenker likevel at det ikke er gitt at de fleste arbeidsgivere er så fordomsfulle som dette. Jeg tror det kommer an på hva som sies, måten dette sies på, hvilket inntrykk jeg ellers føler at jeg gjør osv.

Dersom jeg som arbeidsgiver skulle vurdert denne søkeren, ville jeg for eksempel vurdert nøye det året han ikke redegjorde for. Et slikt hull poå CV`en trekker fort i negativ dersom det redegjøres for på en overfladisk måte som ikke gir arbeidsgiver noen pekepinn på hvordan året ble anvendt. Dersom en person er i stand til å sose bort et år, kan det (sannsynligvis trekker det) også trekke i negativ retning. Dersom personlie problemer i et år mange år tilbake i tid berøres på en grei og avsluttet og naturligvis overfladisk måte, ville jeg fått mer tillit tilvedkommende. Dersom jeg fikk inntrykk av at dette var et pågående problem, ville jeg nok, som alle andre arbeidsgivere, rygget unna.

Fordommene som kommer frem i innleggene, er ikke årsaken til fordommene, men underbygger dem. Jeg tror verden er gått litt videre siden 60-tallet, men henger man for mye igjen i slike holdninger, vil det kunne stagnere denpositive utvilkingen. Jeg minner om Bondeviks (og Dørums) depressive reaksjon. Har ikke verden gått videre, så vet ikke jeg.

Mitt svar på hvordan jeg ville svart i et intervju er et overfladisk svar. Svaret krever egentlig mange nyanser. Rådet her på nettet blir et spontant Sånn ville jeg gjort det-svar. Hvordan jeg hadde svart ville nok avhenget av størrelsen på fagmiljøet, grad av etterspørsel på stillingen som det søkes på, offentlig eller privat stilling, lederstilling eller fagstilling osv. Generelt tror jeg at det lønner seg med overfladisk åpenhet, men jeg ville selvsagt ikke sagt slike ting om meg selv dersom jeg søkte en lederstilling i Statoil. Kanskje ikke dersom jeg søkte en elderstilling av betydning, heller ikke innenfor det offentlige. Lederstillinger krever mye med hensyn til den personlige egnethet. Men en fagstilling innenfor det offentlige vil sannsynsligvis kreve mindre av psykisk stabilitet, og det er mer åpning for denne type info.

Her er det snakk om en person som skal inn på arbeidsmarkedet. Altså ikke en lederstilling, men et bein innenfor.

Man vet ikke hvilke fordommer en arbeidsgiver kan ha. Det finner man først ut når det er for sent. En fordom er en gang psyk alltid tullerusk. Det vil sikkert være flere søkere. Da blir de som ikke er potensielle gale foretrukket.

Derfor ville jeg valgt å ikke nevne tilbakelagt psykisk sykdom i et intervju. Om mulig ville jeg kallt det et hvileår etter mye arbeidspress. Hvis naturlig tatt det med i CV.

Arbeidsgiver har ikke rett til å få vite om tidligere sykehistorie så fremt man nå er frisk. Det har ingen innflytelse på nåværende arbeidssituasjon. Unntaket er om man søker stilling med spesifikke helsekrav. Men da er det lege som forholder seg til helseopplysninger.

Problemet med fordommer i arbeidssammenheng er at om de finnes får du aldri anledning til å vise at du er noe annet enn psyk. Du får rett og slett ikke jobben.

mvh

[Maggi]

Her er det snakk om en person som skal inn på arbeidsmarkedet. Altså ikke en lederstilling, men et bein innenfor.

Man vet ikke hvilke fordommer en arbeidsgiver kan ha. Det finner man først ut når det er for sent. En fordom er en gang psyk alltid tullerusk. Det vil sikkert være flere søkere. Da blir de som ikke er potensielle gale foretrukket.

Derfor ville jeg valgt å ikke nevne tilbakelagt psykisk sykdom i et intervju. Om mulig ville jeg kallt det et hvileår etter mye arbeidspress. Hvis naturlig tatt det med i CV.

Arbeidsgiver har ikke rett til å få vite om tidligere sykehistorie så fremt man nå er frisk. Det har ingen innflytelse på nåværende arbeidssituasjon. Unntaket er om man søker stilling med spesifikke helsekrav. Men da er det lege som forholder seg til helseopplysninger.

Problemet med fordommer i arbeidssammenheng er at om de finnes får du aldri anledning til å vise at du er noe annet enn psyk. Du får rett og slett ikke jobben.

mvh

Jeg vet ikke hvor uenige vi er. Mine forslag til presentasjon av dette var ganske forsiktige.

[PieLill]

Jeg vet ikke hvor uenige vi er. Mine forslag til presentasjon av dette var ganske forsiktige.

Vi er vel ikke så fryktelig uenige. Men jeg ville altså vært ennå mer forsiktig.

Dessuten mener jeg at arbeidsgiveren ikke har noe med ferdig behandlet sykdom. Og om jeg skulle ansette noen ville jeg dessuten foretrekke å høre minst mulig / ingen ting om slikt.

[Gjest Timari]

Da blir man jo gåendes rundt med frykt for å bli oppdaget... og når det endelig skjer, blir man fryst ut på arbeidsplassen... huff!

det er jo slik at en av fem en gang vil oppleve å få en psykisk knekk i løpet av livet. Med andre ord er du ikke alene om å ha hatt det tøft. Om noen skulle få vite om din sykehistorie kan jeg ikke skjønne at det skulle bli noen sak for offentligheten.

[Gjest tips]

Desto lenger tilbake i tid sykdommen var, desto mindre viktig er den for arbeidsgiver (at du har bevist at du har fungert bra i mange år etter sykdomen, er jo kjempebra1)

Skriv en cv med 1996: examen artium (og karaktersnitt, vedlagt karakterutskrift)

Så skiver du 1997 - 2000: Enkelteksamener innen sosiologi og pedagogikk, samt deltidsjobb i platebutikk. her behøver du ikke legge ved noe. Hvis du gjorde noe annet i denne perioden (reising, kunstmalerkurs, språkkurs hva som helst, kan du godt fylle opp med en slik ting her, men ikke for mye. Men reising er veldig bra, men det må være såpass mye / langt at det ikke er løgn (en tur til Svinesund er bare bløff, tre måneder i Søramerika er bra..)

2000 - 2005: Universitetet i Oslo, Mastergrad i Matematikk, snittkarakter og vitnesbyrd vedlagt,

Kommer du til intervju, kan du si at du var syk i den perioden, hvis de i det hele tatt spør etter den. Si at du nå er frisk, og ikke har vært syk på fem år. Da skal det mye til at de spør om diagnose osv.

Merker du at det er vanskelig å få jobb, bør du prøve å få en jobb på Manpower, vikar i skolen eller hva som helst så fort som mulig (gjerne med en gang du begynner å søke jobb). Det er mye lettere å få jobb mens du er i jobb, og kan henvise til lite sykefravær, og har en nåværende arbeidsgiver som kan være referanse. En lang jobbsøkeperiode hvor du ikke jobber ved siden av, kan være mer skadelig for deg som har et slikt hull i CVen, du har mer å bevise (at du er frisk og arbeidsfør).