tregt i barnevernet...

[sølvsjø]

Jeg begynner nå å lure på hvordan de nærmeste to åra kommer til å bli....mye ventning forstår jeg....Men, greit nok det - bare vi kommer igang!!

Barnevernet er kjempehyggelige og imøtekommende men kan ikke gi oss noen konkret dato og vi er heller ikke førstemann i køen..Nå har vi venta siden midten av november, altså snart tre måneder og det hørest ut som vi bare må vente en god stund til.

Kanskje det ikke var så lurt å delta her på DOL?Merker at tankene kretser rundt barn og adopsjon nesten døgnet rundt. Men, det er jo veldig koselig også da

Et lite hjertesukk bare -

[sølvsjø]

Hm...dette var visst et voldsomt negativt hjertesukk...Ikke meningen det

Det er mye å glede seg til også!

Jeg ble bare så skuffet i dag da meg og min mann var innom barnevernet for n`te gang.

DOL er et herlig forum i ventetida !!

[Pietra]

Hm...dette var visst et voldsomt negativt hjertesukk...Ikke meningen det

Det er mye å glede seg til også!

Jeg ble bare så skuffet i dag da meg og min mann var innom barnevernet for n`te gang.

DOL er et herlig forum i ventetida !!

Det er bare å hjertesukke i vei ;o)

Er det noen som forstår følelsene dine, så er det jo gjengen her og på fub. Dessuten er det sunt å ventilere en gang i blant....

Ønsker dere lykke til og håper dere får en dato å forholder dere til, det føles så mye greiere med en gang.

Oppmuntringsklem fra

[jonia]

Blir det veldig "feil" for dere å skrive et brev til barnevernet der dere ber om en dato for oppstart? Da må de også svare dere skriftlig. dere kan jo også foreslå et konkret tidspunkt sånn omtrent når dere er forespeilet at de kan begynne.

Vi fikk også stadige utsettelser på tidspunktet for første hjemmebesøk og lite konkret å forholde oss til. Ved en evt senere adopsjonssak ville jeg nok være mye mer formell. Da mener jeg å ha mest mulig av kommunikasjonen med barnevernet skriftlig.

[sølvsjø]

Blir det veldig "feil" for dere å skrive et brev til barnevernet der dere ber om en dato for oppstart? Da må de også svare dere skriftlig. dere kan jo også foreslå et konkret tidspunkt sånn omtrent når dere er forespeilet at de kan begynne.

Vi fikk også stadige utsettelser på tidspunktet for første hjemmebesøk og lite konkret å forholde oss til. Ved en evt senere adopsjonssak ville jeg nok være mye mer formell. Da mener jeg å ha mest mulig av kommunikasjonen med barnevernet skriftlig.

Vi må nok bli mer formelle ja...det har jeg også tenkt. Men pga at jeg har litt kjennskap til saksbehandler fra før, har vi til nå hatt en veldig hyggelig og naturlig nok uformell tone. Vi har "mast" tre ganger siden vi første gang tok kontakt, vi har foreslått tre konkrete uker for hjemmebesøk (pga min manns arbeidstid må dette planlegges) og vi var inom de i går for å få en konkret dato. Men - de er veldig tilbakeholdne og "tør ikke" gi noen dato. Andre akutte barnevernsaker går natulig nok foran..

Frustrerende etat egentlig...alle må jo være enige i at omsorgssvikt går foran adopsjonssaker. Jeg synes det er veldig vanskelig å ha gode argumenter.

Men, helt klart, dersom det trekker flere måneder til ut i tid, vil jeg nok slutte med tlf/stikke innom-metoden og heller formalisere "kravet" i et brev.

Takk for svar:)

[colobris]

Kjenner meg veldig igjen! Måtte ikke vente på barnevernet, men har måttet vente ekstra lenge på svar fra buf-etat (forventa 3 md, nå nærmer det seg 6 md).

Til å begynne med hang jeg på forumet hele tida, men etterhvert fant jeg ut at jeg måtte ta meg en pause.

Synes det går veldig i bølger, egentlig. Måtte stenge av for at ventinga skulle gå helt i hue på meg... )

Nå nærmer det seg forhåpentlivis godkjenning, og da er det veldig godt å ta det opp igjen. Nå er jeg her på nettet flere ganger om dagen, innom AF sine sider og er egentlig fryktelig enspora i tankegangen. Og det er kjempedeilig!

Blir bare mer og mer trygg på at avgjørelsen våres om å søke om adopsjon er riktig. Har liksom lov til å glede meg og vente, nå når det skal skje litt mer igjen. Forhåpentligvis kommer det godkjenning om ikke lenge, jeg jobber med bildepresentasjon på pc'n hver kveld og gleder meg til å ta fatt på ny runde med papirarbeid.

Vil bare ønske deg lykke til - og håper du får glede av å henge på forumet du også!

mvh,

[sølvsjø]

Kjenner meg veldig igjen! Måtte ikke vente på barnevernet, men har måttet vente ekstra lenge på svar fra buf-etat (forventa 3 md, nå nærmer det seg 6 md).

Til å begynne med hang jeg på forumet hele tida, men etterhvert fant jeg ut at jeg måtte ta meg en pause.

Synes det går veldig i bølger, egentlig. Måtte stenge av for at ventinga skulle gå helt i hue på meg... )

Nå nærmer det seg forhåpentlivis godkjenning, og da er det veldig godt å ta det opp igjen. Nå er jeg her på nettet flere ganger om dagen, innom AF sine sider og er egentlig fryktelig enspora i tankegangen. Og det er kjempedeilig!

Blir bare mer og mer trygg på at avgjørelsen våres om å søke om adopsjon er riktig. Har liksom lov til å glede meg og vente, nå når det skal skje litt mer igjen. Forhåpentligvis kommer det godkjenning om ikke lenge, jeg jobber med bildepresentasjon på pc'n hver kveld og gleder meg til å ta fatt på ny runde med papirarbeid.

Vil bare ønske deg lykke til - og håper du får glede av å henge på forumet du også!

mvh,

Ja - forumet er herlig!

Men - jeg har blitt totalt enspora !! Føler at jeg går rundt inne i en liten boble...Tankene kretser rundt barn og adopsjons hele døgnet...håper det går litt i bølger, for jeg tror jeg kommer til å bli sliten av å være så "høyt oppe" hele tiden. Det er jo så lenge til! Er også usikker på godkjenning pga helseproblem og er redd jeg har begynt å glede meg for tidlig...

Nei - nå må jeg gjøre noe annet - men hva?? Husarbeid er kanskje god terapi og dessuten en god ide med tanke på at barnevernet forhåpentligvis snart kommer innom..

Sjekker forumet flere ganger om dagen og det var godt å høre at det ikke bare er jeg som er helt desperat etter likesinnede

[Pietra]

Ja - forumet er herlig!

Men - jeg har blitt totalt enspora !! Føler at jeg går rundt inne i en liten boble...Tankene kretser rundt barn og adopsjons hele døgnet...håper det går litt i bølger, for jeg tror jeg kommer til å bli sliten av å være så "høyt oppe" hele tiden. Det er jo så lenge til! Er også usikker på godkjenning pga helseproblem og er redd jeg har begynt å glede meg for tidlig...

Nei - nå må jeg gjøre noe annet - men hva?? Husarbeid er kanskje god terapi og dessuten en god ide med tanke på at barnevernet forhåpentligvis snart kommer innom..

Sjekker forumet flere ganger om dagen og det var godt å høre at det ikke bare er jeg som er helt desperat etter likesinnede

Jeg er heller ikke helt A4 når det gjelder helse. Barnevernet var ganske klar på at dette var det eneste som kunne lage litt krøll for oss... Men vi fikk en kjempeanbefaling likevel ;o)

Tror det er viktig å fokusere på det positive med å ha gått på et par smeller og likevel holdt seg på beina. Man lærer ganske mye av å forholde seg til sykdom. Man blir kjent med seg seg selv og sin egen mestring på en helt annen måte enn om man hadde cruiset seg gjennom livet ;o)

Jeg jobber hjemme pga helsa og barnevernet fokuserte mye på det at barnet vårt ville ha den ene forelderen i hjemmet. Dette regnet de med ville telle positivt for mange land.

Krysser fingrene for dere. Det går helt sikkert kjempebra (;