har noen tanker om

[Gjest frustrert snart-tante!]

hovrdan det er for familien til de som skal adoptere? Jeg opplever det som litt vanskelig å snakke med søsteren min om deres adposjon. De venter på å bli foreldre til et barn fra Korea. det virker ikke som om de skjønner at vi gleder oss

også til at barnet kommer. Jeg føler at alt jeg spør om blir misforstått og ender med sure miner eller usakte ting. Jeg har to sønner og jeg vet at det var tøft for søsteren min at jeg fikk barn før henne ( jeg er yngst). Nå er hun så lukket om adopsjonen og vi klarer ikke å snakke om en så viktig ting. Kan noen fortelle meg litt om hva jeg kan spørre om og hva som er fy-spørsmål?

Hilsen

[venterveldig]

Jeg fikk meg virkelig noe å tenke på. Er selv veldig i startgropen og har ikke fortalt så mange om dette enda. Og jeg må nok innrømme at jeg lett blir såret, tar meg nær. Jeg skal virkelig tenke meg om.Det blir vanskelig å fortelle deg hva du ikke kan si, alle er vi forskjellige, men jeg blir litt trist dersom de jeg snakker om adopsjon med sier noe om at når det først skulle være slik at vi ikke ble gravide så er dette et greit alternativ. Vet at det er litt vel nærtagende, men jeg gleder meg så fryktelig til å adoptere og tror faktisk jeg hadde blitt litt skuffa om jeg ble gravid nå. Dette er min måte å få barn på, og når da noen sier at dette er nest best stikker det litt. Huff, jeg må virkelig jobbe med meg selv og hva jeg sier for den kommentaren vil jeg nok få ofte, og jeg vet jo at den er godt ment

[Gjest malun]

Jeg tror det aller viktigste er at du viser at du gleder deg til å bli tante, og at du innlemmer det kommende barnet i samtaler der det faller seg naturlig.

Her er en svensk side med litt info for familie og venner, mye er likt som i Sverige:

http://www.adoptera.nu/braattveta.jsp

[Gjest tredjegang]

Jeg fikk meg virkelig noe å tenke på. Er selv veldig i startgropen og har ikke fortalt så mange om dette enda. Og jeg må nok innrømme at jeg lett blir såret, tar meg nær. Jeg skal virkelig tenke meg om.Det blir vanskelig å fortelle deg hva du ikke kan si, alle er vi forskjellige, men jeg blir litt trist dersom de jeg snakker om adopsjon med sier noe om at når det først skulle være slik at vi ikke ble gravide så er dette et greit alternativ. Vet at det er litt vel nærtagende, men jeg gleder meg så fryktelig til å adoptere og tror faktisk jeg hadde blitt litt skuffa om jeg ble gravid nå. Dette er min måte å få barn på, og når da noen sier at dette er nest best stikker det litt. Huff, jeg må virkelig jobbe med meg selv og hva jeg sier for den kommentaren vil jeg nok få ofte, og jeg vet jo at den er godt ment

Så fint at hun har en søster som vil delta!

Når vi ventet på førstemann rakk jeg å bli tante til to før jeg endelig fikk vår engel hjem. Jeg var selvsagt spent og glad på deres vegne - og elsket å bli tante - men samtidig veldig sår på det at vi også ventet. Det blir så lett at omgivelsene fokuserer på den "synlig gravide" - og ikke alltid tenker på at vi venter like mye! gleder oss minst like mye!

Jeg var veldig glad for interesse, positive spørsmål, bidrag (som usikker førstegangsmor i fremmed land er det litt godt med praktiske råd, dobbeltsjekk at man har det man kan komme til å trenge på en reise ifall barn blir sykt, osv.)- jeg ble fort lei meg når spørsmål/kommentarer antydet at dette var en "second best" løsning.

For meg har dette vært min første løsning hele veien - og jeg ønsker også forståelse for det!

Lykke til!

[ahg]

Skjønner godt at du er frustrert! Det er ikke noe hyggelig å bli avvist når du bare ønsker å vise at du gleder deg.

Du lurer på hvilke spørsmål du kan stille. Kanskje du ikke skal stille så mange spørsmål, men heller bare si at du gleder deg til barnet som skal komme, og til å bli tante. Unngå for all del kommentarer av typen «så fint at dere kan adoptere når dere ikke kan få barn selv», for det gjør adopsjon til et annenrangs alternativ, noe som kan være veldig sårende for vordende adoptivforeldre.

Noen synes det er plagsomt å få for mange spørsmål. Du forteller ikke hvor langt søsteren din har kommet i prosessen. For mange er det spenning og nerver knyttet til det å bli godkjent som adoptivforeldre av norske myndigheter, og de ønsker ikke å snakke så mye om adopsjonen før de vet at de er godkjent. Andre synes det er slitsomt med stadige spørsmål om hvordan det går når ventetiden faller lang. Det er jo også veldig lang ventetid på Korea for øyeblikket. Folk er så forskjellige. Jeg syntes bare det var hyggelig med spørsmål da vi adopterte, og jeg var rørt og glad over at mine søstre og familien forøvrig fulgte med på prosessen og viste at de gledet seg. De kunne gjerne spørre og grave så mye de ønsket. Men slik er det slett ikke for alle. Noen ønsker å holde adopsjonen mest mulig for seg selv.

Den eneste som kan gi deg et godt svar på det du lurer på, er din egen søster. Hva med å spørre henne rett ut? Du kan si at du ønsker å vise at du gleder deg, og at det gjør deg usikker og frustrert at ditt engasjement fører til dårlig stemning og at hun lukker seg. Spør henne hvordan hun ønsker at du skal forholde deg. Det kan være vanskelig å få sagt noe slikt, men kanskje vel verdt å prøve? Jeg har tydd til pennen og skrevet brev eller kort i tilfeller der jeg ikke har klart å si ting rett ut. Det har også fungert fint. Hva med å gi søsteren din et hyggelig kort?

Jeg har også en søster som er i adopsjonsprosess nå. Jeg gleder meg veldig til å bli tante, og skulle gjerne snakke adopsjon med henne i timevis når vi treffes. Men jeg holder meg i skinnet og sier ikke noe før hun selv tar initiativ til å snakke om det. Ellers tror jeg at jeg kunne blitt litt for påtrengende i min iver :-)

Det er så fint at du gleder deg til barnet som skal komme! Jeg håper du finner en måte å uttrykke dette på som søsteren din kan ta imot på en positiv måte.

[Gjest ChiengMai]

Så fint at hun har en søster som vil delta!

Når vi ventet på førstemann rakk jeg å bli tante til to før jeg endelig fikk vår engel hjem. Jeg var selvsagt spent og glad på deres vegne - og elsket å bli tante - men samtidig veldig sår på det at vi også ventet. Det blir så lett at omgivelsene fokuserer på den "synlig gravide" - og ikke alltid tenker på at vi venter like mye! gleder oss minst like mye!

Jeg var veldig glad for interesse, positive spørsmål, bidrag (som usikker førstegangsmor i fremmed land er det litt godt med praktiske råd, dobbeltsjekk at man har det man kan komme til å trenge på en reise ifall barn blir sykt, osv.)- jeg ble fort lei meg når spørsmål/kommentarer antydet at dette var en "second best" løsning.

For meg har dette vært min første løsning hele veien - og jeg ønsker også forståelse for det!

Lykke til!

"Det blir så lett at omgivelsene fokuserer på den "synlig gravide" - og ikke alltid tenker på at vi venter like mye!"

Jeg har opplevd akkurat det motsatte. Satt og pratet med ei venninne som var godt synlig gravid. En nabo kom bort og satte seg ned med (omtrent) følgende kommentar til venninna mi: 'Ser jo at du er gravid, men du får unnskylde meg, jeg er nå mest interessert i hvordan det går med X og hennes adopsjon.' Dette var etter at vi hadde ventet 5-6 måneder på hentebeskjed.

Det spennende lå for ham i adopsjonen, gravide hadde han da sett nok av. Tankeløst er det nå uansett hvilken vei det går.

[fillolin]

Jeg tror det er lett for oss som skal adoptere å glemme at iallefall enkelte i familien også har ventet lenge på at vi skal få barn og at de skal bli tante, bestemor, farfar osv. Ofte er vi jo tvert imot redd for å få negative reaksjoner. Og noen får jo det. Kan søsteren din ha fått mange ubetenksomme eller sårende kommentarer fra andre kanskje, som du får "svi" for? Jeg tror som de andre at det kan være bra å si ifra at du gleder deg, og evt. vente med spørsmålene. Du kan jo også teste spørsmålene dine her på oss...Ellers går det jo an å vise oppmerksomhet på andre måter. Da vi hadde fått den norske godkjenningen, fikk vi en liten gave til det kommende barnet fra en av svigerinnene. Det satte vi utrolig pris på!

[colobris]

Søstra di og familien hennes har gjort et valg som betyr utrolig mye for henne/dem (og deg)! De er så heldig som har deg som ønsker å dele gleder og sorger sammen med dem!

Hvis dere bor i nærheten av hverandre, kanskje du kan invitere henne hjem til deg? Og - uten å spørre så mange spørsmål; si det til henne. "Jeg synes det er vondt at vi ikke har kunnet snakke om adopsjonen. Jeg gleder meg sånn til å bli tante for barnet deres. Jeg ønsker å være en del av prosessen sammen med deg." Kanskje ta henne med foran pc'n og ta henne med på Forumet, vis henne andre nettsteder om adopsjon du har funnet fram. Da har dere noe felles/konkret å prate om. Kanskje vil hun også innse at din interesse er fullt og helt oppriktig, og få lyst til å dele med deg.

Etterhvert som tiden går, og søstra di også blir tryggere på sitt valg, blir det kanskje også lettere å dele både usikkerhet/gleder/frustrasjoner og spørsmål med deg.

Ønsker det massevis av lykke til! Du og søstra di er heldige som har hverandre!

mvh,

[Mamaya1]

Hei!

Vil bare si at vi blir litt uforutsigbare, vi kommende adoptivmødre også. Akkurat som hormonelle gravide

Og om det er noe vi reagerer på, så kan det forandre seg gjennom prosessen.

Jeg har hatt perioder jeg vil snakke om adopsjonen, barnet, forventningene hele tiden...

Og så kommer perioder hvor jeg ikke orker å snakke så mye, fordi ventetiden og usikkerheten rundt den er slitsom innimellom.

Søstrene mine takler jeg hva som helst fra.

Men jeg vet at jeg lett blir overfølsom for spørsmål og kommentarer fra min svigerinne og min svigermor i perioder,

-selv om de er verdens snilleste, og gleder seg veldig til å bli tante og bestemor.. Aner ikke hvorfor jeg har det sånn.(?).

Enig med de andre, at det beste er å vise at du gleder deg. Ikke still for mye spørsmål. Det kan du heller gjøre når hun åpner seg litt mer for deg igjen

Lykke til

Klem

[Mamta]

For mange av oss som adopterer kan det være vanskelig å takle alle spørsmålene som kommer fra familie og venner mens man venter. Især når ventetiden er lang. Spørsmålene minner en hele tiden på savnet, hvis du forstår.

Når det er sagt, skjønner jeg godt at det kan være tungt når søsteren din er så lukket. Min yngre søster rakk å få alle sine tre barn før vi fikk vårt første. Det var til tider tungt for meg, men likevel syns jeg det var godt å oppleve at hun var interessert og viste glede over å skulle bli tante til vårt barn.

Forsøk å være vâr for når din søster selv er åpen for å snakke om adopsjonen. Vis at du gleder deg til å bli tante, f.eks. ved å strikke plagg (i nøytrale farger) til barnet eller andre ting dersom det er naturlig for deg. Ellers ser jeg du fikk noen greie linker å lese på. Må da være topp for din søster å ha en en vordende tante som viser slik interesse...

Hilsener fra

[Gjest noen fy-kommentarer]

Hei. Ser du har fått så mange bra svar her, så jeg tenkte bare å legge til noe. Du spurte på slutten etter tips til hva som var fy-spørsmål. Sikkert forskjellig fra person til person, men her er noen kommentarer jeg har fått som har vært litt sårende:

-Jeg kunne ALDRI ha adoptert. Det ligger ikke for meg å bli glad i andre sine unger. Flott at det finnes noen som deg, som har et sånt stort hjerte!

-Hadde det ikke gått an å adoptere et barn som er av samme rase som dere? Det er jo mye bedre. Men de er jo veldig skjønne, de mørke barna, da.

-Jeg er så imponert over hvor fint du tar det at dere ikke kan få barn. Du er virkelig tapper altså! (når vi er langt på vei i adopsjonen, noe personen vet...)

-Er det virkelig ikke noen mulighet for at dere kan få barn selv? Har dere prøvd absolutt alt?

Til slutt må jeg legge til at 99% er kjempe positive, og får lyst å adoptere selv...

[trk1365380645]

Hei. Ser du har fått så mange bra svar her, så jeg tenkte bare å legge til noe. Du spurte på slutten etter tips til hva som var fy-spørsmål. Sikkert forskjellig fra person til person, men her er noen kommentarer jeg har fått som har vært litt sårende:

-Jeg kunne ALDRI ha adoptert. Det ligger ikke for meg å bli glad i andre sine unger. Flott at det finnes noen som deg, som har et sånt stort hjerte!

-Hadde det ikke gått an å adoptere et barn som er av samme rase som dere? Det er jo mye bedre. Men de er jo veldig skjønne, de mørke barna, da.

-Jeg er så imponert over hvor fint du tar det at dere ikke kan få barn. Du er virkelig tapper altså! (når vi er langt på vei i adopsjonen, noe personen vet...)

-Er det virkelig ikke noen mulighet for at dere kan få barn selv? Har dere prøvd absolutt alt?

Til slutt må jeg legge til at 99% er kjempe positive, og får lyst å adoptere selv...

Og ikke minst: Du blir sikkert gravid nå når dere har startet adopsjonsprosessen/blitt godkjent/sendt papirene til Etiopia/ fått tildeling... :/

[colombia75]

Og ikke minst: Du blir sikkert gravid nå når dere har startet adopsjonsprosessen/blitt godkjent/sendt papirene til Etiopia/ fått tildeling... :/

Det er et veldig godt eksempel, tror jeg får dette med jevne mellomrom enda folk vet at jeg ikke er i stand til å få barn.Veldig sårende...

[trk1365380645]

Det er et veldig godt eksempel, tror jeg får dette med jevne mellomrom enda folk vet at jeg ikke er i stand til å få barn.Veldig sårende...

Syns det mest sårende var at folk trodde at jeg heller ville bli gravid enn å få det barnet vi ventet på!

[Gjest malun]

Syns det mest sårende var at folk trodde at jeg heller ville bli gravid enn å få det barnet vi ventet på!

Jeg fikk den kommentaren for første gang i forrige uke. "Nå blir du helt sikkert gravid", ledsaget av en liten latter.

Den forstummet litt da jeg umiddelbart svarte "Det håper jeg da virkelig ikke".

[trk1365380645]

Jeg fikk den kommentaren for første gang i forrige uke. "Nå blir du helt sikkert gravid", ledsaget av en liten latter.

Den forstummet litt da jeg umiddelbart svarte "Det håper jeg da virkelig ikke".

Jeg pleier å si at da skal jeg klage på p-pillene;)