marianne34 Skrevet 11. februar 2005 Skrevet 11. februar 2005 tør nesten ikke si det høyt. de er så uvirklig. jeg har minstet to små. men jeg kan vist trøste meg med at jeg bare var 12 uker på vei. tiden leger alle sår sies det men akkurat nå kjennes det ikke ut sånn. hvorfor mista jeg TO ? jeg kan ikke forstå dette. jeg så dem på ul når jeg var i uke 9. når jeg skulle på ny kontroll i uke 12 fikk jeg sjokk, det var ikke hjertebank på skjermen. dette vil jeg ikke oppleve igjen tørr ikke å blir gravid igjen. kanskje jeg får sove nå. er det slik at det hjelper å skrive eller dele vonde tanker med andre ? 0 Siter
Blåmor Skrevet 16. februar 2005 Skrevet 16. februar 2005 Jeg tror det hjelper å prate med andre om dette. Har du noen gode venner du kan betro deg til? Prater du og mannen din om dette og sørger sammen? Skriv gjerne dagbok, for mange er dette god hjelp. Tillat deg å sørge over de små du mistet. Sorgen er jo like reell selv om du mistet i uke 12.. Trøsteklem 0 Siter
Gjest bebba Skrevet 16. februar 2005 Skrevet 16. februar 2005 Tiden leger ikke alle sår, men den lindrer. Du kommer til å huske de du ventet på hele livet. Gjør som du føler best i forhold til å snakke med noen. Vær ikke redd for å gjøre det, men vær heller ikke redd for å la være. 0 Siter
marianne34 Skrevet 17. februar 2005 Forfatter Skrevet 17. februar 2005 Jeg tror det hjelper å prate med andre om dette. Har du noen gode venner du kan betro deg til? Prater du og mannen din om dette og sørger sammen? Skriv gjerne dagbok, for mange er dette god hjelp. Tillat deg å sørge over de små du mistet. Sorgen er jo like reell selv om du mistet i uke 12.. Trøsteklem kan trygt si at jeg ikke snakke med mannen min. har en kjærste, men han ville at jar skulle at abort når vi oppdaget at jeg var gravid. har selvsagt venner å snakke med 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.