Flere som venter utålmodig på ICBF?

[Gjest Selly]

Hei!

Nå har vi snart ventet 13 mnd på en lillebror-søster, og jeg må innrømme at jeg begynner å bli litt utålmodig.Vel var vi heldig forrige gang da vi bare ventet i 4 mnd, men jeg hadde aldri forventet en så lang ventetid denne gang.Vi ble godkjent i mai, men siden har det vært stille. Jeg som trodde jeg skulle få et avbrekk fra den norske vinteren under en palme i Colombia... Uff, bare litt frustrasjoner fra meg. Jeg krysser fingrene for dere som er i samme situasjon, og håper på gode nyheter innen kort tid.

[Ninte]

Hei Selly,

iflg. listen er vi mange, men vi er nok blant de som har ventet lengst. Vi ble godkjent 30. juni og nå kunne veldig godt brevet med distrikt ligget i postkassen.

Vi får bare krysse fingre og andre ting for at det ikke drøyer for lenge.

utålmodig hilsen

[snø]

Vi er mange som venter utålmodig, ja, selv om vi nok ikke har lov til å være like utålmodig som dere iom at vi sendte i mai og ble godkjent 2. september...

Men vi har en mailinggruppe på yahoo for utålmodige Colombiasjeler, og du er hjertelig velkommen om du føler for et privat sted å "skrike ut" frustrasjonene dine :-))

http://groups.yahoo.com/group/Colombia2005/

Mailinggruppen er helt privat, dvs man må være medlemm for å skrive og lese innlegg. For å få bli med trenger jeg å få vite fullt navn, hvor dere bor, når dere sendte papirene og når dere ble godkjent. Altså ikke her på dol, men i "søknadsmailen" som du sender via yahoo.

Om du vil bli med, altså :-))

Gruppen er for oss som venter tildeling i 2005, og vi er til nå 25 utålmodige sjeler som deler gleder og frustrasjoner.

Beste hilsen fra

[Gjest Snart Colombiamamma!]

Forstår deg så godt. Vi er også av de som desperat venter på "livstegn" fra ICBF. Neste fredag er det akkurat et år siden papirene ble sendt. Et "jubileum" jeg egentlig hadde tenkt at vi kunne markere i Colombia. Vi fikk godkjenningen i slutten av juli. Så selvom jeg ser at dere har ventet lengre enn oss, så er vi i den gruppen som overfaller postkassen hver dag når vi kommer hjem fra jobb, og frem til nå har vi blitt skuffet hver dag... Men en dag om ikke altfor lenge (håper jeg) ligger brevet der og lyser mot oss for:

NÅ VIL JEG HA ET DISTRIKT!!!

At det skulle bli en slik tålmodighetsprøve å få barn hadde jeg ikke i min villeste fantasi forestilt meg når vi begynte å planlegge barn for 6 år siden. Men har vi ventet i 6 år, får vi holde ut de siste månedene også.

Mye frustrasjon her, men vi får dele på ventiga...

Hilsen fra en som håper på å være...