er i tenkeboksn

[Astrix68]

Har ett spørsmål til de som har valgt adopsjon i steden for å få egne...når de kan få det??? Hvorfor ???

[bjonde]

Hei!!

Vi velger ikke akkurat adopsjon som første valg,for vi har to egen fødte. Men jeg har alltid ønsket meg mange barn. Vi kan ikke få fler egenfødte heller. Men noen ville vel synes det var bra med to og at vi er heldige som har fått det. Joda det er vi, men jeg har alltid vært forelsket i mørkehudede barn med brune øyne.

Vi syns adopsjon er en fin ting. Tenk at vi kan bli foreldre til et lite barn som ikke har det så bra som det kan få det. Det har ingen mamma eller pappa som kan ta seg av det.

Vi er ikke i den kategorien som du spurte om , men satt nå her å hadde lyst å skrive litt.

Vi skal adoptere en liten kineser...nå tenker jeg bare så heldige vi er hvis vi virkelig får et barn til. For oss spiller det ingen rolle hvordan. Men..vi har jo opplevd det å føde også. Så vi er jo heldige. Jeg syns det er fint å få oppleve begge deler. Men hvis jeg den gangen ikke hadde fått egne ville jeg veldig fort vurdert adopsjon.

Noen er vel mer åpne for det. Ikke skremt av tanken til å begynne med.

vennlig hilsen

[Astrix68]

Hei!!

Vi velger ikke akkurat adopsjon som første valg,for vi har to egen fødte. Men jeg har alltid ønsket meg mange barn. Vi kan ikke få fler egenfødte heller. Men noen ville vel synes det var bra med to og at vi er heldige som har fått det. Joda det er vi, men jeg har alltid vært forelsket i mørkehudede barn med brune øyne.

Vi syns adopsjon er en fin ting. Tenk at vi kan bli foreldre til et lite barn som ikke har det så bra som det kan få det. Det har ingen mamma eller pappa som kan ta seg av det.

Vi er ikke i den kategorien som du spurte om , men satt nå her å hadde lyst å skrive litt.

Vi skal adoptere en liten kineser...nå tenker jeg bare så heldige vi er hvis vi virkelig får et barn til. For oss spiller det ingen rolle hvordan. Men..vi har jo opplevd det å føde også. Så vi er jo heldige. Jeg syns det er fint å få oppleve begge deler. Men hvis jeg den gangen ikke hadde fått egne ville jeg veldig fort vurdert adopsjon.

Noen er vel mer åpne for det. Ikke skremt av tanken til å begynne med.

vennlig hilsen

Takk for svaret!!Vi har ikke egne barn...har ikke prøvd heller,pga min kjæres diabetes.Men viss jeg sier nei til adp.så er ikke det stopp der,bare mer diskusjon....haha, som han vinner.Jeg er ikke imot adp.forstå meg rett.Må bare venne meg litt til tanken... Lykke til...!!!

[bjonde]

Takk for svaret!!Vi har ikke egne barn...har ikke prøvd heller,pga min kjæres diabetes.Men viss jeg sier nei til adp.så er ikke det stopp der,bare mer diskusjon....haha, som han vinner.Jeg er ikke imot adp.forstå meg rett.Må bare venne meg litt til tanken... Lykke til...!!!

Hei!!

Jeg skjønte ikke helt. Hvorfor velger dere kanskje adopsjon isteden for å få egne?

Vennlig hilsen

[Gjest May M]

Du stiller det spørsmålet som var hovedtemaet på våre møter med barnevernet. Selv om dette virket enkelt og naturlig for oss var det slett ikke så enkelt å forklare andre hvorfor. Det er nok ett sett av omstendigheter som gjør at vi havnet på adopsjon.

For det første så er det ingen av oss som har noe behov for å få et barn som ligner på oss, eller føre våre gener viderer (neida vi er ikke sååå stygge, vi synes bare ikke det er viktig :-).

For det andre føler jeg ikke at jeg går glipp av noen ved å ikke være gravid eller føde.

For det tredje så er vi av den overbevisning at vi som adoptivforeldre har mer å tilby ett barn, enn det et barnehjem kan.

Når vi så kom så langt at vi ønsket å bli foreldre, så var det helt naturlig å vurdere adopsjon på linje med å produsere ett selv. Spørsmålet ble ikke hvorfor adopsjon, men hvorfor ikke adopsjon. Vi har prøvd å sette oss inn i de utfordringene adopsjon kan by på (i tillegg til de utfordringene det generelt er å være foreldre) og da dette ikke skremte oss på noe vis, så endte vi opp med adopsjon som vår måte å få barn på.

Nå har jeg gitt deg den rasjonelle forklaringen på hvorfor vi velger adopsjon, men uten følelsen av at dette var riktig for oss, ville vi nok aldri vurdert alternativet adopsjon.

[Gjest farslykke]

Hei!!

Jeg skjønte ikke helt. Hvorfor velger dere kanskje adopsjon isteden for å få egne?

Vennlig hilsen

Vi har valgt adopsjon fordi det var det vi begge ønsket. Vanskeligere er det ikke. Likevel så vanskelig å forstå, og det forstår jeg...

For oss er det å adoptere enn fullgod måte å få barn på. Det er med andre ord en av flere alternative, likeverdige måter å få barn på. Vi valgte det som vi følte var riktig for oss.

[Astrix68]

Hei!!

Jeg skjønte ikke helt. Hvorfor velger dere kanskje adopsjon isteden for å få egne?

Vennlig hilsen

Svar til bjonde.Det har heller ikke vært så lett for meg å forstå heller.Min samboer har diabetes 1,så det er et gen spørsmål,sende det videre eller stoppe det,som er hans valg,og overbevisning.Men det er jo noe jeg ikke forstår så lett, men jeg har heller ikke diabetes.Og vi er jo heller ikke sikret, man kan jo adp.ett barn som/får har diab.Takk for flott

og åpne svar....

[rudolfine]

Svar til bjonde.Det har heller ikke vært så lett for meg å forstå heller.Min samboer har diabetes 1,så det er et gen spørsmål,sende det videre eller stoppe det,som er hans valg,og overbevisning.Men det er jo noe jeg ikke forstår så lett, men jeg har heller ikke diabetes.Og vi er jo heller ikke sikret, man kan jo adp.ett barn som/får har diab.Takk for flott

og åpne svar....

Heisann.

Hvis det er diabetes1 han har, er den nesten ikke arvelig. Mener det er snakk om ca4-5%. Diabetes2 er derimot veldig arvelig.

-Bare et lite innspill.

Lykke til videre i tenkeboksen.

[Astrix68]

Heisann.

Hvis det er diabetes1 han har, er den nesten ikke arvelig. Mener det er snakk om ca4-5%. Diabetes2 er derimot veldig arvelig.

-Bare et lite innspill.

Lykke til videre i tenkeboksen.

Hei!!Den sjansen vil han heller ikke ta,han tenker ogå på kommende genrasjoner.Dessuten mener han att det fødes nok barn i denne verden som kan trenge hjelpen,og at adp.er da et fint alternativ.Enig?? Takk for innspill!

[rudolfine]

Hei!!Den sjansen vil han heller ikke ta,han tenker ogå på kommende genrasjoner.Dessuten mener han att det fødes nok barn i denne verden som kan trenge hjelpen,og at adp.er da et fint alternativ.Enig?? Takk for innspill!

Ok.

Vi må jo alle ta våre vurderinger og avgjørelser.

Lykke til videre.

[Gjest ChiengMai]

Svar til bjonde.Det har heller ikke vært så lett for meg å forstå heller.Min samboer har diabetes 1,så det er et gen spørsmål,sende det videre eller stoppe det,som er hans valg,og overbevisning.Men det er jo noe jeg ikke forstår så lett, men jeg har heller ikke diabetes.Og vi er jo heller ikke sikret, man kan jo adp.ett barn som/får har diab.Takk for flott

og åpne svar....

Ingen i min familie har hatt diabetes type I før jeg fikk det. Kjenner også flere som har hatt type I siden de var små og som har fått egne barn uten diabetes. Jeg vet ikke i hvor stor grad man regner det som arvelig med type I diabetes?

Det er dessuten en sykdom det er fint mulig å leve godt med nå som det finnes så bra medisiner. Forskningen er også kommet såpass langt nå at jeg personlig mener det er mange sykdommer som er langt verre å leve med. Litt ekstra pes er det jo med insulin til måltidene og slikt, men etter hvert blir det like naturlig å sette sprøyten som det er å gå på do. :-)

[Gjest ChiengMai]

Hei!!Den sjansen vil han heller ikke ta,han tenker ogå på kommende genrasjoner.Dessuten mener han att det fødes nok barn i denne verden som kan trenge hjelpen,og at adp.er da et fint alternativ.Enig?? Takk for innspill!

Tror typen din trenger revurdere sitt syn på egen sykdom. For meg virker det som om han sliter med de gamle fordommene som har vært i forhold til diabetes. Han stopper ikke diabetes ved å ikke få egenfødte barn! Og innen deres eventuelle barn er kommet i tenårene er kanskje diabetes type I helbredet hvis man skal tro forskningen.

Ikke for det, adopsjon er en flott måte å få barn på!

[Astrix68]

Ingen i min familie har hatt diabetes type I før jeg fikk det. Kjenner også flere som har hatt type I siden de var små og som har fått egne barn uten diabetes. Jeg vet ikke i hvor stor grad man regner det som arvelig med type I diabetes?

Det er dessuten en sykdom det er fint mulig å leve godt med nå som det finnes så bra medisiner. Forskningen er også kommet såpass langt nå at jeg personlig mener det er mange sykdommer som er langt verre å leve med. Litt ekstra pes er det jo med insulin til måltidene og slikt, men etter hvert blir det like naturlig å sette sprøyten som det er å gå på do. :-)

Hei ChengMai!Min samboer har hatt det i over 20 år og lever fint med det i dag og det gjør også hans far som har det.Det er derfor litt vanskelig for meg og forstå att han heller vil adp.men det er ikke jeg som lever med det.Så jeg er villig til å velge adp.viss det er det han vil.Som du kanskje forstår står han sterkt på dette.Synes du det er en dårlig unnskylning til å adoptere i steden?

[Gjest May M]

Hei ChengMai!Min samboer har hatt det i over 20 år og lever fint med det i dag og det gjør også hans far som har det.Det er derfor litt vanskelig for meg og forstå att han heller vil adp.men det er ikke jeg som lever med det.Så jeg er villig til å velge adp.viss det er det han vil.Som du kanskje forstår står han sterkt på dette.Synes du det er en dårlig unnskylning til å adoptere i steden?

For å finne ut om adopsjon er det riktige for dere bør dere nok se på behovene dere begge har, ikke bare han. Du nevner hans synspunkter og lurer på om dette er tilstrekkelig "unskyldning". Dette må jo måles opp mot hvilke "unskyldninger" du har for å ønske hjemmelagede barn. Det vil jo være helt individuelt hvilke behov/ønsker man har til å bære frem et barn selv osv. Hvis du føler at adopsjon er en like god måte å få barn på som å bære dem frem selv, så holder "unskyldningen" i massevis, men dette er tydelivis ikke saken siden du tar det opp. Prøv å sett ord på hvorfor du ønsker det du ønsker, og se hvorvidt du synes dette er noe som veier tyngere.

[Gjest May M]

For å finne ut om adopsjon er det riktige for dere bør dere nok se på behovene dere begge har, ikke bare han. Du nevner hans synspunkter og lurer på om dette er tilstrekkelig "unskyldning". Dette må jo måles opp mot hvilke "unskyldninger" du har for å ønske hjemmelagede barn. Det vil jo være helt individuelt hvilke behov/ønsker man har til å bære frem et barn selv osv. Hvis du føler at adopsjon er en like god måte å få barn på som å bære dem frem selv, så holder "unskyldningen" i massevis, men dette er tydelivis ikke saken siden du tar det opp. Prøv å sett ord på hvorfor du ønsker det du ønsker, og se hvorvidt du synes dette er noe som veier tyngere.

Ups!

Se bort fra setningen "men dette er tydelivis ikke saken siden du tar det opp".

Når jeg leser det nå ser jeg at det fikk en litt negativ klang, og det var slett ikke meningen. Prøver bare å si at hver og en må finne ut om dette er riktig for seg.

Lykke til med familieplanleggingen, uansett utfall.

[Gjest ChiengMai]

Hei ChengMai!Min samboer har hatt det i over 20 år og lever fint med det i dag og det gjør også hans far som har det.Det er derfor litt vanskelig for meg og forstå att han heller vil adp.men det er ikke jeg som lever med det.Så jeg er villig til å velge adp.viss det er det han vil.Som du kanskje forstår står han sterkt på dette.Synes du det er en dårlig unnskylning til å adoptere i steden?

Som samboer til en diabetiker må du nok på sett og vis leve med det, du også fordi det innvirker på kostholdet.

Jeg har selv to adoptivbarn, og for oss var dette så definitivt måten å få barn på. Men å adoptere fordi man har diabetes .. vel, det syns jeg høres drastisk ut. Og dine ønsker bør også tas hensyn til, han har ikke noen større rett til å bestemme dette fordi han har en kronisk sykdom.

[jonia]

Vi tenkte: Vi er et par som ønsker å bli foreldre. Altså er vi "ledige" foreldre. Finnes det barn som trenger foreldre? Ja, det finnes, og noen få av dem er frigitt til adopsjon. Vi blir foreldre og et barn får foreldre.

Så enkelt.

Etter hvert som vi forstod at køen for å få adoptere er større enn køen av barn som er frigitt til adopsjon forsvant noe av "hjelpetanken" som var der i begynnelsen.

Adopsjon er en måte å bli foreldre på, men ikke den vanligste.

[skorpionfisken]

Det har vel sammenheng med at de(vi) har skjønt at det å adoptere ikke er en annenrangs måte å få barn på, men en like god måte som å få de via magen. Det er faktisk ikke alle som synes det er mest stas å gi sine egne gener videre, men synes det er like greit med et barn som allerede finnes, og som trenger en mor og en far.

[Sør]

Det har vel sammenheng med at de(vi) har skjønt at det å adoptere ikke er en annenrangs måte å få barn på, men en like god måte som å få de via magen. Det er faktisk ikke alle som synes det er mest stas å gi sine egne gener videre, men synes det er like greit med et barn som allerede finnes, og som trenger en mor og en far.

Utrolig godt skrevet og forklart! Et meget godt innlegg!

Med vennlig hilsen

[Astrix68]

Det har vel sammenheng med at de(vi) har skjønt at det å adoptere ikke er en annenrangs måte å få barn på, men en like god måte som å få de via magen. Det er faktisk ikke alle som synes det er mest stas å gi sine egne gener videre, men synes det er like greit med et barn som allerede finnes, og som trenger en mor og en far.

Takk for mange flotte og åpne svar fra alle sammen !!!Har fått masse å tenke på.Det som er utrolig er att jeg ikke engang hadde lyst på barn før jeg traff min KJÆRE...tro det eller ei han er helt topp..så det å adoptere var nok litt fjærnt for meg...men etter alle gode svar vet att det er ett flott alternativ...