Hentetur med besteforeldre

[Gjest Ambivalentene]

Hei

Nå har du fått så mange gode svar at jeg skal fatte meg i korthet ;-))

Da jeg fødte førstemann kunne det ikke ramla meg inn (!!!) å ha mor med på fødestuen.

Da vi adopterte vår lille jente var dette heller ikke aktuelt - også den "fødselen" var ene og alene VÅR private familiebegivenhet.

Når vi nå om ca. 1 år forhåpentligvis henter vår lille 3."mann" (Kina), så er vi superfornøyde alle sammen med at min mor skal være med!!! Hun kommer til å være gull verd, er kjempepopulær blant barnebarna (som skal få ligge på hennes rom annen hver natt) (de store altså) og kommer dessuten til å få et flott (tror vi) forhold til det nye barnet. Mor med på hentereisen gir oss alle en herlig frihet. (Tror jeg!)

Klem

Ja, nå har vi fått kjempegod respons på temaet. Veldig interessant å lese hva dere har å si. Tusen takk til alle sammen!

Det høres rett og slett fornuftig ut at besteforeldre er med på hentereise nummer to når man tar med seg eldre søsken. Men det virker som følelsene er mer blandet mht den første hentereisen. Vi har ihvertfall fått mange fine innspill som vi kan ta med oss videre i prosessen.

:-)

[mon1365380357]

Hei!

Vi hadde med bestefar og hans nye kone på vår første hentereise og det gikk kjempefint. Vi avklarte ikke noe på forhånd, men så kjente vi de så godt at vi viste de ikke kom til å "blande" seg. På vår hentereise møtte vår lille prins som da var 2 år stadig nye folk, alle snakket til han, i butikken, i resturanten de andre adoptivfamiliene vi møtte så det var mange nye mennesker og deriblandt bestefar og hans kone.

Lykke til! Og gjør det som føles best for dere.

[Gjest Ambiene]

Hei!

Vi hadde med bestefar og hans nye kone på vår første hentereise og det gikk kjempefint. Vi avklarte ikke noe på forhånd, men så kjente vi de så godt at vi viste de ikke kom til å "blande" seg. På vår hentereise møtte vår lille prins som da var 2 år stadig nye folk, alle snakket til han, i butikken, i resturanten de andre adoptivfamiliene vi møtte så det var mange nye mennesker og deriblandt bestefar og hans kone.

Lykke til! Og gjør det som føles best for dere.

Fint å høre! Vi vil jo på mange måter ha dem med og at dette skal gå bra. Men så vil vi også være oppmerksom på fallgruvene hvis det er noen...

:-)

[Gjest lag gode avtaler]

Jeg kan bare svare for meg selv. Jeg er enslig og hadde med en venninne. Vi hadde drøftet dette gjennom på forhånd, og avtalt at hvis jeg følte for det, skulle jeg dra alene dit vi skulle få barna, på overtagelsesdagen. Nettopp fordi, som du sier, det er på en måte som en fødsel, og veldig sårbart. Dette forstod hun godt.

Da dagen opprant, ble det til at jeg ville ha henne med, men hun holdt seg helt i bakgrunnen som fotograf.

Det var også viktig at jeg og barnet de neste dagene fikk tid for oss selv slik at barnet knyttet seg til "rett" person.

Jeg vil nok tro det kan være lurt å lage en liknende avtale med dine foreldre. Hvis de er personer som kan ha vanskelig for å respektere dine/deres grenser, ville jeg nok vurdert å ikke ta dem med.

En annen ting som er viktig, er at eventuelle ledsagere tilegner seg litt kunnskap om prosessen, slik at de er forberedt (liksom dere) på at overtakelsen kan være tøff, med et barn i sjokk og angst, ofte over flere dager.

[Gjest Ambiene]

Jeg kan bare svare for meg selv. Jeg er enslig og hadde med en venninne. Vi hadde drøftet dette gjennom på forhånd, og avtalt at hvis jeg følte for det, skulle jeg dra alene dit vi skulle få barna, på overtagelsesdagen. Nettopp fordi, som du sier, det er på en måte som en fødsel, og veldig sårbart. Dette forstod hun godt.

Da dagen opprant, ble det til at jeg ville ha henne med, men hun holdt seg helt i bakgrunnen som fotograf.

Det var også viktig at jeg og barnet de neste dagene fikk tid for oss selv slik at barnet knyttet seg til "rett" person.

Jeg vil nok tro det kan være lurt å lage en liknende avtale med dine foreldre. Hvis de er personer som kan ha vanskelig for å respektere dine/deres grenser, ville jeg nok vurdert å ikke ta dem med.

En annen ting som er viktig, er at eventuelle ledsagere tilegner seg litt kunnskap om prosessen, slik at de er forberedt (liksom dere) på at overtakelsen kan være tøff, med et barn i sjokk og angst, ofte over flere dager.

Du har et godt poeng, det kan jo hende at vi vil være glade for å dele dette med besteforeldrene. Men som du sikkert erfarte er det ikke lett å vite hvordan man reagerer før man står midt oppe i det...

:-)

[Gjest juliansmamma]

Vi hadde med besteforeldre, dvs svigerforeldrene mine, og det var i all hovedsak mest positivt. Å være borte fra venner og familie så lenge som vi var, over seks uker, hadde for oss føltes veldig isolerende fra den verden vi er vant med om de ikke hadde kommet over en tur. De var sammen med oss i ti dager.

Det eneste negative jeg kan komme på, er at vi mistet litt kontakten med de flotte menneskene vi ble kjent med der borte i perioden som svigers var der, men svigers så dette, og satt seg ned på bordet sammen med våre nye venner, og det ble riktig så sosialt og koselig.

Noe annet er at svigers ønsket å farte og være turister, og det ble et litt hektisk mønster for oss med en liten pode på tre måneder. Jeg ble ofte igjen på hotellet med ham, og det føltes litt feil. (Mannen min ble med svigers) Men dette har vi snakket om nå, så neste hentereise blir nok mer sentrert rundt oss som familie, og svigers kan være turister for seg selv innimellom.

I tillegg ser vi nå nytten av at Julian kan være sammen med besteforeldrene sine på neste tur. De er veldig knyttet til hverandre. Jeg tror faktisk at de båndene besteforeldrene og Julian bandt når vi var i Colombia er litt unike. De er ihvertfall veldig takknemlige og setter stor pris på å ha fått være med.

Selve overrekkelsen ser jeg på som høyst privat, så dette skal de ikke delta i denne gangen heller.

Lykke til med valget!

Mvh

[Gjest Ambiv]

Vi hadde med besteforeldre, dvs svigerforeldrene mine, og det var i all hovedsak mest positivt. Å være borte fra venner og familie så lenge som vi var, over seks uker, hadde for oss føltes veldig isolerende fra den verden vi er vant med om de ikke hadde kommet over en tur. De var sammen med oss i ti dager.

Det eneste negative jeg kan komme på, er at vi mistet litt kontakten med de flotte menneskene vi ble kjent med der borte i perioden som svigers var der, men svigers så dette, og satt seg ned på bordet sammen med våre nye venner, og det ble riktig så sosialt og koselig.

Noe annet er at svigers ønsket å farte og være turister, og det ble et litt hektisk mønster for oss med en liten pode på tre måneder. Jeg ble ofte igjen på hotellet med ham, og det føltes litt feil. (Mannen min ble med svigers) Men dette har vi snakket om nå, så neste hentereise blir nok mer sentrert rundt oss som familie, og svigers kan være turister for seg selv innimellom.

I tillegg ser vi nå nytten av at Julian kan være sammen med besteforeldrene sine på neste tur. De er veldig knyttet til hverandre. Jeg tror faktisk at de båndene besteforeldrene og Julian bandt når vi var i Colombia er litt unike. De er ihvertfall veldig takknemlige og setter stor pris på å ha fått være med.

Selve overrekkelsen ser jeg på som høyst privat, så dette skal de ikke delta i denne gangen heller.

Lykke til med valget!

Mvh

Takk for at du delte erfaringene dine med oss!

:-)