NHD-det holder på å klikke for meg

[siven1]

Jeg lurer på hva som er galt med samboeren min. Holder på å bli gal, han skal nemlig ha det til at han er helt uskyldig, hvis det er noen her det er noe i veien med så er det meg.

Skal gi noen eksempler

Han kan starte en krangel ved å provosere meg til å bli sint, etterpå får jeg all skyld.

Han kritiserer ofte andre mennesker.

Hvis jeg reagerer på ordbruken hans, så er det fordi jeg er nærtagende og gal.

Han lover ting for å få viljen sin, etterpå benekter han alt.

Han blir rasende for bagateller, banner og steiker.

Han ble permittert for 2 måneder siden , men gidder ikke engang sto opp om morgenen for å se ungene av gårde til skolen( minste er 6 år) enda jeg allerede er reist på jobb.

Han lyger om penger dvs. de første årene vi bodde sammen satt vi hardt i det økonomisk, trodde jeg. Så oppdaget jeg etter noen år at mens jeg spinket og sparte, satte han inn flere tusen kr på sin private konto hver eneste måned. Da jeg kommenterte det, svarte at han at det kom meg til gode også, det var mine penger og. Da vi fikk vårt yngste barn mistet jeg blant annet mye blod under fødselen, og fikk besjed fra sykehuset om at jeg ikke burde være alene, i hvertfall ikke den første uken. Han hadde krav på en uke fri til, men ga meg beskjed om at det ikke ble aktuelt, det hadde vi ikke råd til. På det tidspunktet hadde han over 100000 på konto. En uke senere fikk jeg høy feber, ringte ham på jobb og ba ham komme hjem, da jeg ikke klarte å ta meg av begge ungene. Han brukte 4 timer på en strekning som normalt tar en halv time. Da han var kommet sovnet jeg. Et par timer senere ble jeg vekket av eldstemann som gråt og var sulten. Da hadde han gått rett på sofaen og sovnet.

Jeg fikk for snart to år siden en veldig høy regning hos tannlegen, måtte bla. krone flere tenner + sette inn en bro. Først fikk han sjokk, så sa han at tannlegen måtte være gal. Jeg gikk til flere tannleger for å høre hva de sa, men alle sa det samme, og at en del av arbeidet hastet. Dette sa jeg til ham, men fikk beskjed om at vi måtte ta det på sikt. Da jeg sa at han hadde penger til å betale regningen mange ganger, ble han rasende, noe han alltid ble hvis jeg kommenterte pengene. De hadde nemlig for lengst gått fra å være felles til å være kun hans, han hadde aldri sagt noe annet. Det endte opp med at jeg tok lån på huset, han var sint og det tok en måned fra jeg fikk innvilget lånet til han gikk med på å skrive under på at han godtok det. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte betale alt selv, jeg kom ikke til å få et øre av han. I tillegg fortalte han datteren vår at hvis hun ikke kom seg på ferie til sommeren, så var det min skyld, for jeg hadde veltet hele familieøkonomien. Jeg hadde ikke lånt hele beløpet jeg trengte, planen var å bruke en del av feriepengene også. Da han skjønte det, begynte bråket igjen, jeg kom ikke til å få et øre av han, han skulle reise til syden uansett. Slik holdt han på i månedsvis, tilslutt knakk jeg helt sammen og fikk diagnose depresjon og angst. Jeg ga ham tilslutt beskjed om at det var slutt, jeg orket ikke mer. Da snudde han helt om, gråt og bar seg og lovet at hvis han bare fikk en sjanse til så skulle han bli så snill. Etter at han bokstavelig hadde fotfulgt meg i 4 døgn, ga jeg opp og ga han en ny sjanse. Idyllen varte i 4 uker. Da sto han igjen over meg og brølte at jeg var både pengegrisk, frekk og gal.

Han har i følge ham selv ikke noe skyld i at jeg har fått angst, han påstår at jeg hadde det før jeg traff ham og at det er tannlegen som har tatt knekken på meg.

I den siste tiden har det blitt mer og mer bråk mellom han og den eldste datteren vår(14år), hun blir kritisert for nesten alt hun gjør og sier. Det er akkurat som om han ikke kan se det positive ved henne, hun er skoleflink, politelig og det er ingen problemer med henne ellers heller. Hvis hun prøver å forsvare seg blir han rasende, han mener at hun skal respektere ham fordi han er den voksne.

Jeg kunne fortsatt og ramset opp, men da hadde det blitt så langt at ingen hadde giddet å lese det.

[Gjest Lolle]

Jeg hadde kastet fyren ut og sagt at det var slutt og ikke gitt han flere sjanser.

Det er han som har store problemer her, og du kan ikke leve sånn.

Du har gått vekk fra han en gang, da kan du klare det en gang til.

Samle opp styrke og ta en utblåsning på han.

Har selv vært sammen med en av samme typen og det forholdet varte ikke lenge.

Vi var sammen i 4 mnd og i løpet av den tiden gikk han fra snill og grei, til en psykopat som ikke taklet at jeg ikke tok vitaminer hver dag f eks.

Han forandret seg totalt og tålte ingenting.

Tenkte bare på seg selv og sitt, og han snodde alle rundt lillefingeren sin.

Alt var min feil, uansett hva det var. Vi snakket ofte om og flytte sammen, og hadde jeg ikke gjort det slutt da, så hadde jeg vært i det helvete i dag, for og si det rett ut.

Kom deg vekk og få deg et bedre liv.

Gå til politiet hvis det blir for gale.

Ønsker deg lykke til.

Stor trøsteklem fra

[søkende]

Syns det høres ut som han har psykopatiske trekk.

Han trenger helt klart hjelp!

Og du trenger for din egen del og barnas del å komme deg vekk fra han. Han kommer til å ødelegge datteren deres!

Ring til et familiekontor og snakk med noen om hvordan du skel forholde deg.

Klemmer deg lykke til videre

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan forstå din frustrasjon.

I beste fall er han en umoden, umakredd, giddaløs slubbert.

Han har overveiende sannsynlig en alvorlig personlighetsforstyrrelse.

I verste fall har han så mange psykopatiske trekk at han tilfredsstiller kravene til psykopati.

Jeg vil anbefale at du søker hjelp (alene) hos et familievernkontor.

[siven1]

Jeg kan forstå din frustrasjon.

I beste fall er han en umoden, umakredd, giddaløs slubbert.

Han har overveiende sannsynlig en alvorlig personlighetsforstyrrelse.

I verste fall har han så mange psykopatiske trekk at han tilfredsstiller kravene til psykopati.

Jeg vil anbefale at du søker hjelp (alene) hos et familievernkontor.

Jeg vil bare si tusen takk for svarene, det føles godt å vite at det ikke bare er jeg som reagerer. Da er det ihvertfall håp om at det ikke er jeg som er helt gal(som han sier). Takk skal dere ha.

Hilsen fra siven