Fortvilet over 15-årig gutt.

[Gjest fortvilet "stemor"]

Hei

Min kjæreste gjennom 2 år snart, har to barn, bl.a. en gutt på 15, og en yngre. Selv har jeg et yngre barn.

Plutselig har 15-åringen blitt helt umulig.

Stjeler, både hjemme og andre steder. lyver,skulker skolen, driter i lekser, og i det siste har han også kommet hjem et par kvelder beruset.

Foreldrene tar dette opp med ham, og han lover at nå skal han begynne å oppføre seg, bare han får en sjanse til å vise det. Men straks han får en sjanse så utnytter han den til fulle, og gjør akkurat det han satt noen kvelder før og lovet han ikke skulle gjøre.

Foreldrene tar dette på alvor, og har vært i møter både med vennenes foreldre, politi og barnevern. Men det ser ikke ut som noe hjelper.

Min kjære sliter med dette og er fryktelig fortvilet, skjønner jo det. Dette går jo også ut over vårt forhold, da han stjeler spill o.l. fra min sønn, og blånekter på det, selv om vi vet at han har gjort det. (Bl.a. sier broren at han har sett at han har dem).

Min kjære vil bl.a. at vi skal flytte sammen. Men etter at dette har startet må jeg si jeg er skeptisk. Skal vi bo sammen, er det jo helt naturlig at alle ungene har nøkkel til huset. Men jeg vet også at da må alt vi er redd for, inklusiv filmer, spill og andre leker som min sønn har rett og slett låses inn, eller oppbevares i bilen for ikke å bli stjålet.

Synes dette er en fortvilet situasjon. Er det noen der ute som har erfaring med "umulige" tenåringer, som kan gi oss noen tips om hvordan vi skal takle dette, for å få han til å forstå hvor galt og dumt det er det han gjør nå?

[Gjest en mamma i nord]

Spør barnevernet om det finnes et tilbud om Multisystmisk Terapi, (MST) i nærheten av der dere bor. De bør ha oversikt over dette, og kan også henvise. Tror det er et tilbud som er under BUP.

Prøv også å få rede på hva som er årsaken til denne endringen av atferd, kanskje er det noe som ikke de nærmeste har oversikt over som er årsaken.

Håper dere får dette til, det er jo viktig for alle, ikke minst for 15 åringen.

[ariadne]

Er han i behandling hos BUP?

Jeg ville vært skeptisk til å flytte inn før forholdene var mer under kontroll. Men det er meg.

[Gjest fortvilet "stemor"]

Er han i behandling hos BUP?

Jeg ville vært skeptisk til å flytte inn før forholdene var mer under kontroll. Men det er meg.

Nei han er ikke til noen behandling, men ser ikke bort fra at han har trengt det.

Tror foreldrene håper i det lengste at de skal få han til å forstå hvor galt det er det han driver med.

Nei jeg blir ikke å flytte inn der sånn som forholdene er nå. Da er faktisk de helgene vi tilbringer sammen nok. Min gutt nekter å ta noe med bortover dit av dårlig erfaring. Er redd for sine ting. Og jeg selv stoler heller ikke på ham i det hele tatt. Han har lovet bot og bedring uten at noe er endret. Så det vil nok ta tid å bygge opp tillit til ham.

[ariadne]

Nei han er ikke til noen behandling, men ser ikke bort fra at han har trengt det.

Tror foreldrene håper i det lengste at de skal få han til å forstå hvor galt det er det han driver med.

Nei jeg blir ikke å flytte inn der sånn som forholdene er nå. Da er faktisk de helgene vi tilbringer sammen nok. Min gutt nekter å ta noe med bortover dit av dårlig erfaring. Er redd for sine ting. Og jeg selv stoler heller ikke på ham i det hele tatt. Han har lovet bot og bedring uten at noe er endret. Så det vil nok ta tid å bygge opp tillit til ham.

Jeg tror de bør skaffe hjelp til gutten før han sklir helt ut. Egentlig høres det ut som det allerede har skjedd, men kasnkje kan han komme på rett kjøl igjen. Det blir hvertfall ikke bedre av å la det gå lengre tid.

[Gjest må jeg gi opp?]

Undersøk om det finnes grupper for foreldre med slike problemer med barna. Har selv gått på et kjempebra kurs, og ikke bare var lederne supre - men også å høre at andre sliter med liknende problemer og hvordan de forsøker å løse dem, hjelper, synes jeg. For da kommer man liksom "på toppen av problemet" i stedet for å frykte neste katastrofe. Man gjør noe konstruktivt. MST er også blitt nevnt - dem hadde jeg også super hjelp fra! Foreldrenes selvtillit og trygghet i situasjonen har mye å si for om gutten vil lytte eller ikke til dere. Og det hjelper disse kursene og terapeutene dere med!

Jeg ville også ha undersøkt om de problemene gutten har skyldes noe spesielt som er skjedd - eller om det er noe som har ligget lengre tid i kortene og som nå blir tydelig for dere.

Og så tror jeg at jeg ville ha sagt til min kjæreste - guttens far - at nettopp av hensyn til han, blir dere boende hver for dere litt til - slik at han er friere til å ta seg av gutten sin uten å skulle måtte ta hensyn til deg og din sønn. Kanskje er det en bedre løsning om tenåringen flyttet inn hos faren sin en stund? Gutter trenger en farsfigur i den alderen - kanskje det er nettopp det din kjæreste kan gjøre for sønnen sin nå. Her kan du virkelig bidra med å gjøre faren trygg og sikker på at du er en støttespiller for ham - selv om du ikke bor sammen med ham. Stå på!

[Gjest kvitsymra]

Det er IKKE lurt å flytte sammen med kjæresten din nå. Tenk på din egen unge, han trenger trygghet og stabilitet.

mvh