Hun avviser meg.....

[februar05]

Jeg er veldig lei meg for tiden og opplever veldig at min datter avviser meg. Hun unnviker blikkontakt, vil bevisst se en annen veg når jeg prater med henne og lukker igjen øynene hvis jeg har henne på fanget og prater med henne. Det er snart ett år siden vi kom hjem og det var jeg som var hjemme med henne den første tiden. Nå har jeg og faren byttet slik at han er hjemme og jeg har begynt i arbeid. Jeg lurer på om hun reagerer negativt på denne forandringen eller om det er andre årsaker. Vi føler at hun har slått seg fint til ro i familien men opplever henne også som veldig labil. I kveld satt hun en lang stund på fanget med ansiktet vendt mot meg og bare skrek med lukkede øyne. Hun ville ikke se på meg. Jeg prøvde å snakke vennlig med henne, men føler ikke at jeg når frem. Hun slipper meg ikke inn.

Jeg opplever dette som en veldig trist situasjon og håper virkelig at ting går seg til. Jeg bekymrer meg for om hun likevel har så store følelsesmessige traumer i sitt unge liv, at det er slike ting som begynner å slå ut. Eller er hun bare en lett fornærmelig liten dame som misliker at mamma har begynt på jobb?

[Gjest malun]

Hvor gammel er datteren din?

Hvis hun begynte med dette samtidig som du begynte å jobbe igjen, ville jeg tro at det er sammenhengen.

[AAG1365380811]

Hvor gammel er datteren din?

Hvis hun begynte med dette samtidig som du begynte å jobbe igjen, ville jeg tro at det er sammenhengen.

Barn kan ha så mange reaksjoner. Mange barn som begynner i barnehagen skriker når foreldrene skal gå ut av dørene, klamrer seg til dem og tårene triller, men 1 minutt etter at foreldrene er ute av døra, er de i full lek og i godt humør. Jeg vil tro det at hun regerer slik er fordi du har begynt å jobbe og hun r seg avvist igjen. Dette er hennes signal for å si at hun er misfornøyd med situasjonen. Det kan være bare litt tid som skal til, men det kan også være at du må forklare nærmere at du må jobbe, kanskje ta henne med og vise henne arbeidsplassen din, fortelle henne at når du har opplevd det og det i løpet av dagen med pappa da kommer mamma hjem. Det virker på meg som hun trenger bekreftelse på hva som skjer. Dette var bare noen tanker. Håper at de var til hjelp for deg. Men selvfølgelig er dette ut i fra alder. Er barnet under 1,5 år da kanskje det er bedre i en overgangsfase at du er på jobb noen dager og hjemme noen dager slik at det blir en mildere overgang. Det kan hende den var litt for brå, selv om hun har bodd med pappan sin likelenge. Barn knytter seg mer til den som er der hele tiden spesielt når de er små.