Nå begynner endelig noe å skje.tror jeg.

[lissi1365380351]

hei alle sammen,jeg følger alltid med på disse sidene for å få mest mulig info.om ad/hd.

Nå har vi endelig fått sånn noenlunde bekreftelse på at vår sønn på 7år har denne diagnosen,i tillegg til noe annet som visst ikke er så lett å finne ut av.

Har skrevet her en gang tidligere men da var vi helt i begynnelsen av utredningen,mens nå føler jeg at vi er mye nærmere svaret.

Vi har ennå ikke fått noen diagnose sånn formelt, men vi er på vei og det føles veldig godt.

Vi får god hjelp på skolen i påvente av en diagnose.

Heldigvis har vi en gutt som er glad og fornøyd med livet slik det er,tror ikke han føler seg anderledes enn andre barn,har alltid noen å leke med,men vi merker jo at de andre vokser fra han.

Vil bare si at her må foreldre stå på hva de mener er rett og forlange hjelp,det er kun vi foreldre som kjenner våre barn best.

Husk å gi de kjærlighet og støtte og elsk de nøyaktig slik de er.

Jeg er så glad i gutten min,og samtidig får jeg vondt i hjertet mitt når jeg ser allt det rare han gjør,som han elsker, men som andre barn og voksne ikke kan forstår hvorfor han gjør.

Men det gjør mamma,og jeg er glad han ennå ikke forstår at han er ett anderledes barn.

Men tiden vil komme når han forstår og jeg føler at det kan bli vondt for både han og oss hjemme.

Er det noen som har noe å fortelle om når deres barn forsto at de var litt anderledes?

[Gjest en mamma i nord]

Vet ikke helt når min sønn forsto at han var anderledes. Han fikk diagnosen aspergers syndrom da han var 9 år. Vi foreldrene hadde da forstått lenge at han ikke var sim alle andre.

Jeg informerte han like etter at diagnosen var satt om dette, han tok det helt fint. dette er jo litt forskjellig fra barn til barn. Men jeg tror det er vviktig å være åpen om dette, det kommer ikke noe riktig tidspunkt å ta dette opp med barnet på. Virker som det er bedre jo yngre de er. I henhold til å akseptere ad de er "anderledes" enn andre.

Min gutt er i dag 12 år, og han virker helt komfortabel med diagnosene sine. Forteller det gjerne til andre også.

[lissi1365380351]

Vet ikke helt når min sønn forsto at han var anderledes. Han fikk diagnosen aspergers syndrom da han var 9 år. Vi foreldrene hadde da forstått lenge at han ikke var sim alle andre.

Jeg informerte han like etter at diagnosen var satt om dette, han tok det helt fint. dette er jo litt forskjellig fra barn til barn. Men jeg tror det er vviktig å være åpen om dette, det kommer ikke noe riktig tidspunkt å ta dette opp med barnet på. Virker som det er bedre jo yngre de er. I henhold til å akseptere ad de er "anderledes" enn andre.

Min gutt er i dag 12 år, og han virker helt komfortabel med diagnosene sine. Forteller det gjerne til andre også.

Vi foreldre,bror og nærmeste familie og sikkert endel andre ser og vet jo at noe ikke stemmer med gutten.

Men han vet ingenting ennå,selv om vi har vært på uendelige tester både på ppt og bup.

Han er fortsatt lykkelig uvitende om sin "tilstand".

Jeg tror det blir vanskelig for han når han forstår at det er noe med han,han er jo en verdensmester i det meste.

Har jo prøvd å forklare hvorfor vi skal til "damen" eller "mannen" men han er ikke det minste inntresert i å høre om det og tror nok at dette er noe som alle gjør.

Han har heller ikke noe imot å gå på disse testene.

Vel,vel vi får ta det når den tiden kommer,men jeg kan tenke meg at det blir en tøff opplevelse for både han og oss.

[Gjest en mamma i nord]

Vi foreldre,bror og nærmeste familie og sikkert endel andre ser og vet jo at noe ikke stemmer med gutten.

Men han vet ingenting ennå,selv om vi har vært på uendelige tester både på ppt og bup.

Han er fortsatt lykkelig uvitende om sin "tilstand".

Jeg tror det blir vanskelig for han når han forstår at det er noe med han,han er jo en verdensmester i det meste.

Har jo prøvd å forklare hvorfor vi skal til "damen" eller "mannen" men han er ikke det minste inntresert i å høre om det og tror nok at dette er noe som alle gjør.

Han har heller ikke noe imot å gå på disse testene.

Vel,vel vi får ta det når den tiden kommer,men jeg kan tenke meg at det blir en tøff opplevelse for både han og oss.

Det var tøft for meg å skulle informere mit barn. Valgte å gjøredet selv.

Men det kan jo være mulig å få den som utreder til å hjelpe med dette, om det er vanskelig for dere.

Håper det går bra, fint at det endelig skjer noe.