I dag tenker jeg på henne (biologisk mor...)

[koreamamma1365380166]

I dag er en av de dagene jeg tenker på mitt barns andre mamma. Hun som bar ham og som fødte ham, med alt hva det innebærer.

Vi feirer nemlig fødselsdag i dag, og som alltid denne dagen går tankene til denne kvinnen som måtte ta et så vanskelig valg.

Hvordan har hun det i dag, tenker hun på barnet hun fødte, gråter hun?

Jeg gråter fordi hun ikke får se gleden som tindrer i barnets øyne når bursdagssangen blir sunget og når pakkene skal åpnes. Fordi mange omstendigheter gjorde at hun ikke fikk ta del i dette.

Gråter også av takknemlighet for at JEG får oppleve dette, for at JEG får elske denne fantastiske gutten. For at JEG får bake kake og synge bursdagssangen.

Tror vi gråter begge to, jeg...... :-)

[Gjest malun]

...og nå gråter sannelig jeg en skvett også, av et så rørende innlegg.

Gratulerer med dagen til gutten din.

[Gjest snart mamma til to]

***Gratulerer med dagen til gutten***

Det er fint at du tenker på magemammaen i en slik en stund. Vi har jo alt å takke disse magemammaene for alle skjønne prinser og prinsesser som har kommet til norge i årenes løp.

[Puccini]

Har mange av de sammme tankene som deg - datteren vår fylte to år i går. Det er lykkelige tanker blandet med tristhet for den ulykken dette må ha vært for hennes fødemor. Men du verden så takknemlig jeg er.

Gratulerer med dagen for gutten din i dag!!! Vår lille gutt ble forøvrig fire i dag(egenfødt)- feiring to dager på rad...pluss diverse familie og barnebesøk senere....En heftig uke.

Hilsen fra meg

[AAG1365380811]

...og nå gråter sannelig jeg en skvett også, av et så rørende innlegg.

Gratulerer med dagen til gutten din.

Det er flott å tenke på fødselsmamman i en slik stund.

Lykke til med barnet ditt sin bursdag i dag.

MVH

[thuva1365380402]

Gratulerer med bursdagen til sønn din. Hvor gammel er han i dag da?

Vår sønn, også fra Korea, fyller 2 år 6. mars. Så det er jo ikke lenge til det heller. Jeg tenker også på biologisk mor innimellom. Tenk hvor heldige vi er som får oppleve dette.

[Pietra]

Gratulerer med dagen, koreamammas sønn ;o)

Synes det er ganske naturlig at det blander seg litt melankoli og tankefullhet inn en slik dag. Tror nok også jeg kommer til å sende en varm "gladtrist" tanke til Colombia på merkedager når vi en gang (forhåpentligvis) får barn derfra.

Klem til bursdagsmammaen fra

[colobris]

Utrolig rørende og tankevekkende innlegg!

Gratulerer med dagen til junior!

mvh,

[Gjest girasol]

I mårra er det vår tur til å feire bursdag. Jeg kjenner også at jeg tenker på biologisk mor akkurat nå... hvordan hadde ho det for ett år sida? Tanker, gråt, kanskje sinne men også følte ho forhåpentligvis håp..? Håp for den lille ho ikke sjøl kunne ta ansvar for. Jeg ser på min sønns utrolig vakre øyne og tenker, er det henne han har dem fra?

Heldigvis har vi adoptivmødre fått "nåde" til å vite at det er vi som er mamma, vi skal ikke behøve å tenke (les: overdrevent grunne) på alt det som skjedde forut for at barna kom til oss. Men hvis jeg kan, ønsker jeg å velsigne den biologiske moren. Og det er nettopp det vi adoptivmammaer gjør i hverdagen, når vi elsker barna like høyt som om vi skulle født dem sjøl, med alt det innebærer av oppdragelse, gråt og latter :-)

Gratulerer med dagen til både store og små som i disse dager feirer bursdag :-)

[kinavår]

Fine ord fra deg til ettertanke...Fikk lyst å sende deg dette diktet som jeg har hentet fra sidene her tidligere i vinter, og som jeg opplevde sa meg mye....

I dag tenner vi lys!

I dag tenner vi lys! Et lys for ei kvinne - ei ukjent kvinne.

Ei kvinne, hvis største sorg er blitt vår største glede.

Ei kvinne som tok sitt livs vanskeligste beslutning for nøyaktig _____år siden.

Ei kvinne som måtte gi fra seg sitt barn.

Kvinnen - den ukjente kvinnen - som er vår datters biologiske mor.

Ei kvinne, som til tross for å måtte gi fra seg sitt eget barn, ønsket for henne sitt aller beste;

Hun ønsket at barnet skulle bli funnet og tatt vare på.

Hun ønsket at barnet skulle få nye omsorgspersoner.

Det må være den største gaven ei mor kan gi sitt eget barn.

- Det barnet hun selv ikke var i stand til å dele sin framtid med.

På en dag som i dag er hun - den ukjente kvinnen - nærmere enn på andre dager.

På en dag som i dag bringes hele spekteret av følelser fram i meg:

Sorg:

- over at jeg aldri får møte deg

- over at du aldri skal få se barnet du ga liv til

Ydmykhet:

- over at jeg får være barnets mamma på godt og vondt for resten av livet

- over at jeg tør føle takknemlighet over at du har vært med på å gi meg livets største gave

Glede:

- over at barnet er mitt

- over at barnet i dag blir 3 år

På en dag som i dag er det de minste ordene som blir de med størst kraft.

Takk, du ukjente kvinne!

Takk, for at du tok en vanskelig avgjørelse til det beste for ditt barn.

Takk, for at du ga liv til ei fantastisk jente.

I dag tenner vi lys .. for deg!

[muriel]

Kjenner meg veldig igjen!

Hver gang mine egenfødte har hatt bursdag, har jeg tenkt at for X antall år siden på denne tid gjorde jeg dèt og dèt.

Da min første adopterte feiret bursdag for første gang, gikk jeg for meg selv og gråt en skvett innimellom.

Jeg kunne ikke annet enn å tenke på at mens jeg selv ikke hadde noen referanser til denne dagen, så var det ei tomhendt mor et annet sted som tenkte alle de tankene - "For ett år siden..."

[Gjest Tenker ikke på bio-mor med glede]

Litt annen vinkling fra meg. Her om dagen ble jeg spurt om jeg tenkte på bio-mor og om jeg syntes synd på henne.

Nei - jeg synes ikke synd på henne som ikke får oppleve å se sin bio-datter vokse opp. Men, ja - jeg tenker på bio-mor i den sammenheng at jeg ikke ønsker at vår datter blir skuffet senere i livet dersom hun velger å oppsøke bio-familien. Jeg tenker på det beste for vår datter som engang dessverre må få vite sannheten om hva som var bakgrunnen for at hun kom på barnehjem.

Men, uansett hva vår datter velger å gjøre i fremtiden (ifht å oppsøke bio-familie), så kommer vi til å støtte henne 100%.

[Gjest Mamma med barn fra Kina]

Litt annen vinkling fra meg. Her om dagen ble jeg spurt om jeg tenkte på bio-mor og om jeg syntes synd på henne.

Nei - jeg synes ikke synd på henne som ikke får oppleve å se sin bio-datter vokse opp. Men, ja - jeg tenker på bio-mor i den sammenheng at jeg ikke ønsker at vår datter blir skuffet senere i livet dersom hun velger å oppsøke bio-familien. Jeg tenker på det beste for vår datter som engang dessverre må få vite sannheten om hva som var bakgrunnen for at hun kom på barnehjem.

Men, uansett hva vår datter velger å gjøre i fremtiden (ifht å oppsøke bio-familie), så kommer vi til å støtte henne 100%.

Må innrømme at jeg ikke tenker noe særlig på bio-mor jeg heller.

Jeg tenker ikke vonde tanker om henne, men jeg tenker bare ikke så mye over det, vår datter er vår datter.

Nå har vi adoptert fra Kina og der er det vel ikke akkurat mulighet til å oppspore biologisk opphav heller. Selvfølgelig kommer jeg til å være lydhør hvis barnet vil prate om, får problemer pga., vil lære mer om kulturen, vil reise tilbake osv., men det tar jeg som det kommer.

Hun er vår!