Sårende kommentar fra farmor

[avidi]

Vi har en kjempeflott gutt fra Korea som nå snart er 7 år. Farmor har hele tiden vært kritisk til adposjon og har kommet med en del uheldige kommentarer opp igjennom årene. For noen dager siden prate jeg med hene på telefon og nevnte i forbifatren at vi skulle ha besøk av noen venner med koreabarn. Hun oppfattet ikke helt hva jeg sa og kom med følgende utsagn; "du har vel ikke tenkt å ta til deg enda en koreaner? Jeg ble litt paff og svarte neida. "Det var godt" sa hun, det er nok med en i familien.

Slike utsagn sårer meg fortsatt selv etter 6 år med verdens beste gutt i huset. Jeg er glad han ikke hørte hva hun sa.

[mess]

Fy fa

Drittkjerring.

Farmora her i gården er ikke veldig navla her heller. Hun kunne ikke møte på flyplassen da vi kom hjem for hun hadde så mye å rydde opp i. Flyplassen ligger 3 kvarters kjøring derifra.

Fins ikke glad i kjerringa jeg.

Hilsen

[stromme]

Hmmm...kanskje lett for meg å si....men jeg tror jammen jeg hadde skjermet barnet mitt mot å møte denne personen i hele tatt jeg.....

[huufsa]

Hei! Jeg ville nok holdt meg unna hu' faenskapet der, ja! Og ikke minst ungen..

Et vennepar av meg har 3 adoptivbarn fra Vietnam, og det ene paret med 'besteforeldre' er rasister.. -noe de ikke legger skjul på. Der i gården vanker det ikke noen oppmerksomhet verken til bursdager eller jul.

Foreldrene ser jo hvor skuffet og lei seg ungene blir.

Heldigvis har de et par med besteforeldre til, som elsker ungene over alt på jord. De gjør ingen forskjell på disse barnebarna fra alle de andre barnebarna de har.

Jeg hadde tatt et oppgjør med den kjerringa, -det er sikkert!

[Pietra]

Jeg kunne veldig godt tenkt meg å slenge meg på de andre karakteristikkene her, for spesielt sympatisk virker ikke din svigermor... Men jeg har jo i bakhodet at hun tross alt er din manns mor....

En ting er sikkert. Jeg hadde tatt en real prat med dama om verdier, barnesinn og skaden hun kan påføre SITT BARNEBARN med sitt menneskesyn. Og dette skulle min mann definitivt vært med på, siden det er hans mor. Hva med farfaren? Har han det samme synet, eller kunne han blitt en god alliert i aksjon "skjerp farmor"?

En ting er sikkert. La ikke dama slippe unna. Og viser hun ingen tegn til forståelse, anger eller vilje til forandring. Ja da hadde det ikke vært noen nåde fra min side. Jeg hadde ikke utsatt mitt barn for en slik holdning fra NOEN!

Så godt at han har et sett besteforeldre som er slik besteforeldre SKAL være!

Lykke til, dettte må være vondt for dere!

God klem fra

[Lillemus]

Jeg hadde ikke giddet ha noe som helst med henne å gjøre. Rett og slett.

[fyrlykt]

Synes dere må skjerme barnet fra dette kvinnemennesket. Bryt kontakt, ikke gi henne sjansen til å såre barnet ditt.

[ahg]

Fy flate, ikke rart du blir såret! Enn å si noe slikt, hun burde ikke fått være farmor for gutten din i det hele tatt.

Det kunne vært fristende å sende hennes egen kommentar tilbake til henne: "Godt vi ikke har flere familiemedlemmer av ditt slag. Det er nok med en som deg i familien."

Håper du klarer å skjerme gutten din så godt som mulig mot en slik fordomsfull farmor.

[Gjest Tatjana]

Skrekk og gru! Jeg tror jeg hadde fortalt dama at siden hun tydeligvis ikke aksepterer sitt eget barnebarn så ville jeg skåne ham fra de ondskapsfulle bemerkningene hennes. Rett og slett.

[Gjest i de beste familier]

Hei! Jeg ville nok holdt meg unna hu' faenskapet der, ja! Og ikke minst ungen..

Et vennepar av meg har 3 adoptivbarn fra Vietnam, og det ene paret med 'besteforeldre' er rasister.. -noe de ikke legger skjul på. Der i gården vanker det ikke noen oppmerksomhet verken til bursdager eller jul.

Foreldrene ser jo hvor skuffet og lei seg ungene blir.

Heldigvis har de et par med besteforeldre til, som elsker ungene over alt på jord. De gjør ingen forskjell på disse barnebarna fra alle de andre barnebarna de har.

Jeg hadde tatt et oppgjør med den kjerringa, -det er sikkert!

Min far sier det samme når jeg foreslår flere egenfødte barn. Han er rett og slett ikke spesielt barnekjær, og mener det er mer enn nok barnebarn i familien.Det bryr vi oss selvsagt ikke om. Bare le av henne, men advar det lille barnet ditt mot hennes noe sære verdenssyn.

[thuva1365380402]

Da vi fortalte den kommende bestemor at vi skulle adoptere, fikk vi høre akkurat det samme som deg. Vi hadde først valgt Kina som land, og da sa den kommende bestemor at hun ville ikke ha noen kineser i familien. Da sa jeg at dersom hun ville ha flere barnebarn, måtte hun bare godta dette. Vi byttet land til Korea ettersom det den gangen var lang ventetid i Kina og omvendt i Korea. Vi kom hjem med vår sønn 23.6.2003, og han er nå 2 år gammel. Gjett hvem som er innom oss flere ganger i uka for å treffe sitt barnebarn. Det er kjempestas. De er ute flere ganger i uka å triller tur. Da er de borte i 3-4 timer nesten hver gang. Så heldigvis endret hun mening da vi kom hjem.

Men for ditt barns farmor, har hun tydeligvis samme mening ennå. Tror jeg hadde holdt avstand til henne når hun ikke kan godta/akseptere at dere har adoptert fra Korea.

Tror ikke jeg hadde akseptert den holdningen fra besteforeldrene.

Hilsen en annen koreamamma

[hjertebarnet]

Fy flate, ikke rart du blir såret! Enn å si noe slikt, hun burde ikke fått være farmor for gutten din i det hele tatt.

Det kunne vært fristende å sende hennes egen kommentar tilbake til henne: "Godt vi ikke har flere familiemedlemmer av ditt slag. Det er nok med en som deg i familien."

Håper du klarer å skjerme gutten din så godt som mulig mot en slik fordomsfull farmor.

Forslaget til ahg, med å si tilsvarende tilbake, syns jeg var en kjempegod ide!

[jonia]

Av og til må man ta en vurdering på hvem man skal ha kontakt med. Da er hensyn til en selv og resten av familien viktig. Ser ut til at dere står overfor en slik vurdering.

Du er sikkert glad det ikke er dine foreldre. Det kan ikke være så lett for mannen din. (Forstod det slik av andre innlegg at du er damen i familien......)

[Gjest mij]

Fytti h****... du får spørre henne om hun syntes det ville være best å sende gutten tilbake.

At det er mulig å snakke slik om sitt eget barnebarn, kjerringa mangler visse antenner, det er helt klart.

Dette kan du ikke la forbigå ubesvart.

[Gjest Det ville jeg gjort]

Dette er jo egentlig mannen din sitt problem. Si til ham hva hun sa, og be ham ta det opp med henne. Det vil nok virke bedre enn om du gjør det.

Men han tør vel ikke...

Bare hold deg unna til hun ber om unnskyldning!

[avidi]

Dette er jo egentlig mannen din sitt problem. Si til ham hva hun sa, og be ham ta det opp med henne. Det vil nok virke bedre enn om du gjør det.

Men han tør vel ikke...

Bare hold deg unna til hun ber om unnskyldning!

Takk for alle gode råd. Farmor bor i Bergen og vi i Oslo så vi sees ikke så ofte men for min manns skyld må vi være der jul og påske. Jeg har sagt dette til mannen min flere ganger at jeg finner meg ikke i slike kommentarer men han viker unna og unskylder henne.

Farfar er død for mange år siden men for ham var barn barn uansett hudfarge.

Jeg skal prøve å ta dette med henne i påsken med fare for å ødelegge husfreden.

[colombia75]

Heisan!

Synes dette er trist lesing, men det er desverre noen som er slik.

Har selv opplevd en del når det gjelder min mann(han er mørk i huden, men verdens skjønneste synes jeg)

Tror det er viktig at du sier i fra hva du godtar, men på en ordentlig måte.

Det er mye vi kan si i sinne og og det er jo ikke ønskelig.

Kanskje det kunne vært lurt å skrive et langt brev, som er godt gjennomtengt og som kan forklare hva en slik oppførsel fra hennes side gjør med dere.Vet i alle fall at det kan være vanskelig å få sagt akkurat det man hadde tengt nå man er sammen. Forklar grundig hvilket syn dere har av henne når hun får seg til å si slikt.

Da vil nokk farmor begynne å tenke på andre en seg selv, og hun har skjanse til å sjemmes for seg selv før hun må gi en undskylding til dere.

Tror det vil være efektivt,kan i alle fal håpe.

En annen ting jeg synes må komme frem da er at dere ikke ønsker at deres elskede barn skal bli utsatt for slike holdninger, og at det kan bli aktuelt å holde henne borte fra dere av denne grunnen

I min sitvasjom meldte jeg meg ut av familien en tid.

Ga klar beskjed om hvordan jeg ville ha det, og etter en kort tid var mannen min akseptert under tvil(men nå etter at de er blitt ordentlig kjent med han er han selvsagt den beste)

Og mine foreldre gleder seg mye til vi får vårt colombiabarn...

Lykke til i alle fall, og rasisme er no hærsk

[Gjest snart mamma til to]

Hei!

Har ikke det enklest vært å si til henne at det er sårene at hun ser på deres "kjælighetsbarn" på denne måten og vis ikke hun kan godta deres barn på lik linje med de egenfødte i familie vil dere ikke ha noe mere kontakt med henne! Det er karnsje best at hennes sønn sier det så du ikke blir en "heks" som tar sønnen fra henne , men at det er en felles blesluttning av dere for en best mulig oppvekst for deres "kjelighetsbarn".

Det er også fint vis resten av familien som støtter dere tar samme stilling som dere for da blir det ensomt til henne og hun innser at den kommentaren er ikke vært å miste familien for.

LYKKE TIL!

Kos dere med "kjælighetas barnet for det er de det er .

[latinomama]

Jeg bare måtte svare på innlegget ditt. Heldigvis har våre to prinser verdens beste besteforeldre på begge sider, og jeg vet at hadde jeg møtt motstand fra noen av dem så hadde jeg ekskludert dem fra mine barns liv.

Jeg har opplevd noe lignende fra min morfar som er en gammel mann. Jeg hadde med min eldste sønn som da var tre år for å besøke oldefar på aldershjemmet. En av de søte pleierne kom smilende bort og sa:"Så koselig å få besøk av ditt lille oldebarn da". Hvorpå min morfar svarte" Han er nå ikke helt ekte da......" Jeg har aldri tilgitt ham for det.

Jeg syns du skal konfrontere farmor med hjva du føler, og fortelle henne at konsekvensen kan bli at hun mister kontakten med dere hvis hun ikke endrer holdning.

Jeg forstår at du finner det sårende.....

klem fra

[fillolin]

Takk for alle gode råd. Farmor bor i Bergen og vi i Oslo så vi sees ikke så ofte men for min manns skyld må vi være der jul og påske. Jeg har sagt dette til mannen min flere ganger at jeg finner meg ikke i slike kommentarer men han viker unna og unskylder henne.

Farfar er død for mange år siden men for ham var barn barn uansett hudfarge.

Jeg skal prøve å ta dette med henne i påsken med fare for å ødelegge husfreden.

Jeg er ikke akkurat noen familieterapeut, men jeg reagerer på det du skriver om mannen din. Må hele familien finne seg i slike fornærmelser "for hans skyld"? Hvilken glede har han av det?

Du har sagt til mannen din at du ikke finner deg i dette. Er det ikke hans barn også? Men han finner seg i det? Hvorfor det? Mener han virkelig at hun bør unnskyldes eller klarer han ikke å ta et oppgjør med henne? Jeg har såpass erfaring med vanskelige familiemedlemmer at jeg vet at de ikke forandrer seg uten videre eller p.g.a. løse "trusler". Jeg vil fraråde deg å ta dette opp med din svigermor så lenge ikke du og din mann kan danne "felles front". Hun kommer jo ikke til å skifte mening sånn uten videre når hun ikke har gjort det nå, og du har jo ingen reell makt bak kravene dine så lenge dere må reise dit for mannen din sin skyld. Kanskje handler dette ikke bare om barna fra hennes side, men om et forsøk på å styre forholdet mellom dere?

Men som sagt, jeg er ikke proff på dette selv om jeg har litt "familieerfaring" etterhvert, så du må selvfølgelig vurdere om dette gir noen mening for deg/dere. Uansett - lykke til!

Klem fra