Sårende kommentar fra farmor

[l@bamba]

Hva med å be din mann reise alene på besøk til sin mor? Du trenger bare å si at du tar på alvor hennes kommentarer om barnet deres, og den tid hun har den instillingen vil du ikke utsette barnet ditt for henne.

Ikke at jeg vet, men det kunne jo være mannen din fikk noe å tenke på, og derfor tar det opp med henne ved neste møte..det vil vel bli spørsmål om hvorfor du og barnet ikke blir med..?

Kanskje ikke den beste løsning, men jeg tror nok jeg ville valgt brudd fremfor at barnet deres plutselig en dag føler seg uønsket av SINE EGNE.. Det burde barn få slippe.

[Gjest si fra, ikke bit det i deg]

Jeg hadde sagt: "Du snakker stygt om barnet vårt, og det er det simpleste jeg har hørt noen gang. Såfremt du ikke ber ydmykt om unnskyldning, og sverger at du aldri mer sier noe slikt, ser du oss aldri i ditt hjem igjen."

Og far til barnet? Har han tenkt å glatte over? Da er han undertrykt av moren sin og en skikkelig dott.

[Gjest Cebuline]

Et slikt utsagn fra en av mine nærmeste ville jeg ALDRI tålt!!! Du var heller ikke særlig heldig med motsvaret ditt, men det er ikke lett å finne de rette svarene i slike situasjoner.

[Gjest Cebuline]

Takk for alle gode råd. Farmor bor i Bergen og vi i Oslo så vi sees ikke så ofte men for min manns skyld må vi være der jul og påske. Jeg har sagt dette til mannen min flere ganger at jeg finner meg ikke i slike kommentarer men han viker unna og unskylder henne.

Farfar er død for mange år siden men for ham var barn barn uansett hudfarge.

Jeg skal prøve å ta dette med henne i påsken med fare for å ødelegge husfreden.

Slikt kan ikke unnskyldes!!! Be ham lese svarene du har fått her.

[trompet]

Jeg bare måtte svare på innlegget ditt. Heldigvis har våre to prinser verdens beste besteforeldre på begge sider, og jeg vet at hadde jeg møtt motstand fra noen av dem så hadde jeg ekskludert dem fra mine barns liv.

Jeg har opplevd noe lignende fra min morfar som er en gammel mann. Jeg hadde med min eldste sønn som da var tre år for å besøke oldefar på aldershjemmet. En av de søte pleierne kom smilende bort og sa:"Så koselig å få besøk av ditt lille oldebarn da". Hvorpå min morfar svarte" Han er nå ikke helt ekte da......" Jeg har aldri tilgitt ham for det.

Jeg syns du skal konfrontere farmor med hjva du føler, og fortelle henne at konsekvensen kan bli at hun mister kontakten med dere hvis hun ikke endrer holdning.

Jeg forstår at du finner det sårende.....

klem fra

Men vi må unskylde de aller eldste som han som bodde på alders hjemmet som sa at han er nå ikke ekte da. for den eldre generasjonen har ingen erfaring med andre kulturer osv . utviklingen har skjedd over hodet på dem mens de var i sin lille verden . radio var jo deres medie vi har jo noe helt annet å har utviklet oss med det. Å vi som er oppegående nå har blitt helt andeledes utviklet i hva som er verden og hva som i dag er "lille NORGE" som er et flerkulturellt land. Det er ikke så godt for dem å følge med. Til og med ekteskap mellom to kulturer var helt umulig å tenke på for dem som bodde her oppe på fjellet. De hadde jo aldri sett en som hadde en annen husfarge. tror jeg helt sikkert.

[ahg]

Takk for alle gode råd. Farmor bor i Bergen og vi i Oslo så vi sees ikke så ofte men for min manns skyld må vi være der jul og påske. Jeg har sagt dette til mannen min flere ganger at jeg finner meg ikke i slike kommentarer men han viker unna og unskylder henne.

Farfar er død for mange år siden men for ham var barn barn uansett hudfarge.

Jeg skal prøve å ta dette med henne i påsken med fare for å ødelegge husfreden.

Jeg er veldig enig i det fillolin skriver. Jeg tror det er viktig at du og mannen din forsøker å komme til enighet og danne en felles front. Ellers kan det ende opp med mannen din og svigermor "på parti mot deg". Det er _ikke_ bra for forholdet deres.

Kom heller aldri med trusler du ikke er sikker på at du vil gjennomføre. Hvis du feks sier at mannen din får dra til moren sin alene om hun ikke slutter med slike kommentarer (som noen her foreslår), må du være helt sikker på at du kommer til å stå ved ditt ord og bli hjemme.

Etter min mening er det ingen som har rett til å nekte farmor å tenke slik hun gjør. MEN - du og mannen din har et felles ansvar for å beskytte barnet deres mot å høre ting som kan såre det alvorlig.

Jeg blir provosert av at mannen din er unnvikende og unnskylder sin mor. Er det viktigere for ham at moren fritt skal få komme med sine oppgulp, enn at sønnen deres skal få slippe å overhøre svært sårende bemerkninger fra sin egen farmor?! Små barn oppfatter mange ting, og de har lange ører!

Hadde det vært min mann, ville jeg konfrontert ham steinhardt med dette og krevd et svar - krevd at han bestemmer seg for om han skal prioritere sin mors ubetenksomhet og fordommer, eller sitt eget barns ve og vel i denne saken!

Håper dere finner en felles løsning som innebærer at barnet deres slipper å risikere å bli utsatt for farmors fordomsfulle, sårende og nedverdigende kommentarer.

[Gjest malun]

Men vi må unskylde de aller eldste som han som bodde på alders hjemmet som sa at han er nå ikke ekte da. for den eldre generasjonen har ingen erfaring med andre kulturer osv . utviklingen har skjedd over hodet på dem mens de var i sin lille verden . radio var jo deres medie vi har jo noe helt annet å har utviklet oss med det. Å vi som er oppegående nå har blitt helt andeledes utviklet i hva som er verden og hva som i dag er "lille NORGE" som er et flerkulturellt land. Det er ikke så godt for dem å følge med. Til og med ekteskap mellom to kulturer var helt umulig å tenke på for dem som bodde her oppe på fjellet. De hadde jo aldri sett en som hadde en annen husfarge. tror jeg helt sikkert.

En farmor i dag trenger jo ikke være spesielt gammel.

Og det er uansett ingen aldersgrense for folkeskikk, så lenge man ikke er dement.

[Gjest malun]

Jeg er veldig enig i det fillolin skriver. Jeg tror det er viktig at du og mannen din forsøker å komme til enighet og danne en felles front. Ellers kan det ende opp med mannen din og svigermor "på parti mot deg". Det er _ikke_ bra for forholdet deres.

Kom heller aldri med trusler du ikke er sikker på at du vil gjennomføre. Hvis du feks sier at mannen din får dra til moren sin alene om hun ikke slutter med slike kommentarer (som noen her foreslår), må du være helt sikker på at du kommer til å stå ved ditt ord og bli hjemme.

Etter min mening er det ingen som har rett til å nekte farmor å tenke slik hun gjør. MEN - du og mannen din har et felles ansvar for å beskytte barnet deres mot å høre ting som kan såre det alvorlig.

Jeg blir provosert av at mannen din er unnvikende og unnskylder sin mor. Er det viktigere for ham at moren fritt skal få komme med sine oppgulp, enn at sønnen deres skal få slippe å overhøre svært sårende bemerkninger fra sin egen farmor?! Små barn oppfatter mange ting, og de har lange ører!

Hadde det vært min mann, ville jeg konfrontert ham steinhardt med dette og krevd et svar - krevd at han bestemmer seg for om han skal prioritere sin mors ubetenksomhet og fordommer, eller sitt eget barns ve og vel i denne saken!

Håper dere finner en felles løsning som innebærer at barnet deres slipper å risikere å bli utsatt for farmors fordomsfulle, sårende og nedverdigende kommentarer.

Helt enig - med både ahg og fillolin!

[Gjest Cebuline]

Men vi må unskylde de aller eldste som han som bodde på alders hjemmet som sa at han er nå ikke ekte da. for den eldre generasjonen har ingen erfaring med andre kulturer osv . utviklingen har skjedd over hodet på dem mens de var i sin lille verden . radio var jo deres medie vi har jo noe helt annet å har utviklet oss med det. Å vi som er oppegående nå har blitt helt andeledes utviklet i hva som er verden og hva som i dag er "lille NORGE" som er et flerkulturellt land. Det er ikke så godt for dem å følge med. Til og med ekteskap mellom to kulturer var helt umulig å tenke på for dem som bodde her oppe på fjellet. De hadde jo aldri sett en som hadde en annen husfarge. tror jeg helt sikkert.

Vi har lov til å oppdra de gamle, samme hvor gamle de er! En dame sa til min sønn, etter en lengre samtale at; Ja jeg hørte det skulle komme en svarting til byen. (Altså, ho hadde hørt at vi skulle adoptere) Desverre var ikke jeg tilstede, men hadde jeg vært det ville denne damen fptt en skikkelig salve av meg.

[trompet]

Vi har lov til å oppdra de gamle, samme hvor gamle de er! En dame sa til min sønn, etter en lengre samtale at; Ja jeg hørte det skulle komme en svarting til byen. (Altså, ho hadde hørt at vi skulle adoptere) Desverre var ikke jeg tilstede, men hadde jeg vært det ville denne damen fptt en skikkelig salve av meg.

Ja da kjære dere , men det er ikke oppdragelse av eldre jeg vil til livs,men ... de eldre vil ikke og kan ikke akseptere hvordan utviklingen har gått. Barn utenfor giftemål, av samboere, er ikke det samme som barn av gifte, relgion er bare en ting fattigdom eksisterer og umoralen fører til Helvete osv osv . jeg snakker ikke om slike fossiler som meg selv men om de som kom to tre generasjoner før der"unge"som sitter her på en datamaskin og samtaler. Mine adotivbarn som nå er store voksne å som vi fikk fordi vi så veldig gjærne ville oppfylle vår egen egoisme(de var nummer fire og fem i rekken) ble fra den eldre generajon (ikke mine foreldre) betraktet som om de ville ha dødd om ikke vi hadde tatt dem til oss. Vi ble glorifisert fordi vi var så omtenksomme som tok oss av andres unger. Ja det såret meg mye , men heldigvis så ble de aldri lenge en del av mine barns bekjentskaper.De rakk aldri å såre dem , men jeg er sikker på atjeg aldri hadde klart å oppdra dem til å mene noe annet. For dere skjønner.. barn av barn osv blir aldri helt voksne de må alltid oppdras.å ja det kan jeg vel være litt enig i også at jeg som i dag nesten er eldste generasjon . vil si hva jeg mener om ting og bli respektert for det. Men jeg forstår jo om de ikke gjør som jeg sier da.For i 30 år har jeg vært på skolen hvert år i konferanse for alle mine barn og har vært pokka nødt til å følge med i utviklinga. Å derfor er jeg også litt mer ung i sinn enn mange andre på min alder.å det fordi jeg også fikk barn i godt voksen alder

. Men å akseptere slike sleng-bemerkninger fra deres foreldregenerasjon det ville jeg satt en stopper for fordi de har tatt med seg utvillingen i samfunnet gjennom noe mer enn radio , de har sett tv og også fått verden inn i stua . De vet at utviklingen har skjedd og derfor bør de bli lykkelige over hvert barnebarn de får uten å sette klistrelapp på noen. Lykke til med å løse problemet.