Egenfødte barn og adopsjon

[TKM]

Min mann og jeg har 2 barn som vi har fått på den vanlige måten. Vi ønsker oss en til, og har bestemt oss for å adoptere. Vi har nettopp kommet i gang med prossesen.

Det som jeg tenker masse på er at folk reagerer med spørsmålet "hvorfor skal dere adoptere, dere som kan få barn på egenhånd". Da må jeg komme med hele den lange forklaringen min.

Er det andre her som har fått barn på begge måter.

Møtte dere noen reaksjoner på det?

[pompen]

Hei

Først adopterte vi og så fikk vi en fra magen.

Det var mest jeg som tenkte og tenkte og kunne lage meg mange dumme spm, disse har enda ikke kommet fra i lyset og vi har bare fått positive tilbakemeldinger, om at ,,, nei dette var koslig og dere er heldige som har opplevd begge måter og få barn på.

Ikke tenk så mye på det, det dukker sjelden opp slike "dumme" ting og skulle det gjøre det, så sett deg ned og tenk på uvitenheten til folk, det er jo ofte det det går på, så skal du se det går riktig så fint.

Hva barna selv tenker om denne todelte saken, kan jeg ikke uttale meg om da våre barn er for små til og sette slike tanker ut i livet.

Men noen andre har kanskje erfaring.

Jeg vil bare ønske dere kjempe lykke til,

Klem

[bjonde]

Hei

vi har to egenfødte og er nå midt i prosessen med å adoptere.

En enkel årsak til at vi vil adoptere er at vi ønsker oss flere barn.

Ikke alle ønsker seg to og er fornøyd med med det.

Men sant skal sies vi kan ikke få flere egne.

Jeg personlig har alltid vært positiv til adopsjon. Mannen min måtte tygge litt på det. Det var ikke lenge før han var ferdig med å tygge.

Vi har egentlig bare fått positive tilbakemeldinger på valget våres. De vet jo at vi har ønsket oss flere barn. Men hvis ikke alle hadde vært positive ville jeg bare gladlig fortalt om avgjørelsen vår. Jeg er så stolt av det.

Bryr meg egentlig ikke om hva folk mener for dette er jeg stolt av glad for og trygg på at vi vil.

Barna våre er kjempe glad for det som skal skje. Hun eldste 9 år gråt av glede da vi fortalte det.Kina er vårt land,

Lykke til

[trompet]

Hei

Først adopterte vi og så fikk vi en fra magen.

Det var mest jeg som tenkte og tenkte og kunne lage meg mange dumme spm, disse har enda ikke kommet fra i lyset og vi har bare fått positive tilbakemeldinger, om at ,,, nei dette var koslig og dere er heldige som har opplevd begge måter og få barn på.

Ikke tenk så mye på det, det dukker sjelden opp slike "dumme" ting og skulle det gjøre det, så sett deg ned og tenk på uvitenheten til folk, det er jo ofte det det går på, så skal du se det går riktig så fint.

Hva barna selv tenker om denne todelte saken, kan jeg ikke uttale meg om da våre barn er for små til og sette slike tanker ut i livet.

Men noen andre har kanskje erfaring.

Jeg vil bare ønske dere kjempe lykke til,

Klem

Jeg fødte tre og fikk to til senere som jeg ikke fødte selv. Jo det er veldig greit å svare ::Hvorfor spør dere om det? Det er jo greit å slippe hele det plagsomme svangerskapet når det er andre like gode måter å få barn på. Det eneste som er minus denne gangen er at det tar så lang tid før barnet er der.men positivt at vi alle kan vente uten at mor er grinete , hoven i bena og ustabil. Å det er vårt eget barn vi venter på nå.( eller har fått) så da var det lite å lure på.Det var vårt indelige ønske å adoptere denne gangen og mulig opp til enda flere ganger siden. Vi får se..

Følesesmessig blir det ingen forskjell.

[ahg]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du må komme med noen lang forklaring hvis folk spør. De har da overhodet ikke noe krav på å få vite hvilken prosess dere har vært igjennom forut for beslutningen om å adoptere. Det høres nesten ut som du tror at du må «forsvare» overfor andre at dere vil adoptere, når dere har to egenfødte barn fra før. Akkurat som om adopsjon er en «nødløsning» som dere må ha en «gyldig begrunnelse» for å velge. Nei, ærlig talt :-)

Jeg synes du skal se eventuelle spørsmålsstillere rolig i øynene og svare kort og greit at dere ønsker dere et barn til, og at dere denne gangen har bestemt dere for å adoptere.

Hvis du i ditt eget sinn er overbevist om at adopsjon er en fin måte å få barn på som ikke står noe tilbake for å få egenfødte barn, trenger du ikke annet enn å utstråle denne tryggheten og vissheten. Folk er nysgjerrige, men de har ikke krav på noen som helst forklaring utover det enkle faktum at dere har bestemt dere for å adoptere deres tredje barn, og at dere gleder dere til det!

[Gjest ChiengMai]

Nå har jeg ingen egenfødte, men jeg svarer nå likevel. :-)

Si ganske enkelt at det er mye mer vanlig å ha både egenfødte og adopterte enn mange nok tror. Det er faktisk overraskende mange jeg kjenner som tror at det ene utelukker det andre, og at "alle" som både har adopterte og egenfødte ikke kan få fler vha naturmetoden.

[TKM]

Hei

Først adopterte vi og så fikk vi en fra magen.

Det var mest jeg som tenkte og tenkte og kunne lage meg mange dumme spm, disse har enda ikke kommet fra i lyset og vi har bare fått positive tilbakemeldinger, om at ,,, nei dette var koslig og dere er heldige som har opplevd begge måter og få barn på.

Ikke tenk så mye på det, det dukker sjelden opp slike "dumme" ting og skulle det gjøre det, så sett deg ned og tenk på uvitenheten til folk, det er jo ofte det det går på, så skal du se det går riktig så fint.

Hva barna selv tenker om denne todelte saken, kan jeg ikke uttale meg om da våre barn er for små til og sette slike tanker ut i livet.

Men noen andre har kanskje erfaring.

Jeg vil bare ønske dere kjempe lykke til,

Klem

Takk for alle svarene.

Jeg er en person som ikke liker å stikke meg ut, og jeg følte at jeg gjorde nettopp det da jeg begynte å fortelle om dette.

Reaksjonene har kun vært positive når jeg forteller at vi skal adoptere, men så kommer spørsmålet: Hvorfor?

Jeg får bare slå meg til ro med at folk er litt nyskjerrige.

[ahg]

Takk for alle svarene.

Jeg er en person som ikke liker å stikke meg ut, og jeg følte at jeg gjorde nettopp det da jeg begynte å fortelle om dette.

Reaksjonene har kun vært positive når jeg forteller at vi skal adoptere, men så kommer spørsmålet: Hvorfor?

Jeg får bare slå meg til ro med at folk er litt nyskjerrige.

Skjønner godt at du kan føle det ubehagelig når folk spør «hvorfor». Det er lett å føle seg forpliktet til å gi en forklaring.

Forslag til svar når noen spør om hvorfor: «Det har vært en prosess. Nå er vi sikre på at det er dette vi vil. Vi gleder oss til å adoptere.»

Hvis folk så vil vite hva slags prosess dere har vært igjennom, så gi dem et vennlig og bestemt «det er en privatsak»-blikk, og begynn å snakke om noe annet. Minn deg selv på at de ikke har noe krav på å få tilfredsstilt sin nysgjerrighet. De mener selvfølgelig ikke noe vondt med å spørre, men har du ikke lyst til å fortelle og være i sentrum for deres oppmerksomhet, så er det din soleklare rett å la være.

Lykke til med adopsjonen :-)

[yogi]

Hei

Vi har ei egenfødt jente fra før av og har aldri måtte svare på spørsmål om hvorfor vi adopterte nestemann. Nå vet jo mesteparten rundt oss at det å få barn ikke har vært så lett for oss, så de har jo forstått uten å måtte spørre, men andre som ikke kjenner oss har heller ikke spurt hvorfor.

Nå har jo dere to fra før av, og da er det nok større sjangs for at dere får spørsmål. Hvorfor ikke bare svare at det er det dere alltid har ønsket? Adoptere et barn i tillegg til de egenfødte en har? Så enkelt burde det være.

Lykke til med prosessen. Har dere valgt land?

Hilsen

[Gjest malun]

Jeg har hatt stor suksess med denne (fremført med dagligdags tone): "Fordi vi ikke er så glad i å ha sex"

Det pleier ihvertfall å løsne på stemningen. ;o)

Men fra spøk til alvor:

Vi har en egenfødt (4) og har satt igang adopsjonsprosessen for en lillebror/-søster.

Vi får også mange spørsmål om akkurat det. De fleste er positive og nysgjerrige, men kan liksom ikke helt forstå hvorfor vi velger som vi gjør.

Mannen min pleier som regel å svare: "Hvorfor ikke?" når noen spør om hvorfor vi vil adoptere. Da snur man liksom "bevisbyrden" over på den som spør, og som regel klarer ikke folk å komme opp med et eneste brukbart argument.

Jeg pleier å svare at vi ønsker oss flere barn, og ettersom det er flere måter å bli foreldre på, vil vi gjerne prøve den andre måten denne gangen.

[damedame]

Takk for alle svarene.

Jeg er en person som ikke liker å stikke meg ut, og jeg følte at jeg gjorde nettopp det da jeg begynte å fortelle om dette.

Reaksjonene har kun vært positive når jeg forteller at vi skal adoptere, men så kommer spørsmålet: Hvorfor?

Jeg får bare slå meg til ro med at folk er litt nyskjerrige.

Sett deg selv i de andres situasjon. Ville du lurt på hvorfor?

[Gjest malun]

Takk for alle svarene.

Jeg er en person som ikke liker å stikke meg ut, og jeg følte at jeg gjorde nettopp det da jeg begynte å fortelle om dette.

Reaksjonene har kun vært positive når jeg forteller at vi skal adoptere, men så kommer spørsmålet: Hvorfor?

Jeg får bare slå meg til ro med at folk er litt nyskjerrige.

Det korteste og beste svaret er rett og slett "hvorfor ikke?".

[ahg]

Det korteste og beste svaret er rett og slett "hvorfor ikke?".

Enig, et glimrende forslag til svar, malun! :-)

[Gjest malun]

Enig, et glimrende forslag til svar, malun! :-)

Takk. Og som du ser lenger oppe, har jeg et par alternativer til. ;o)

[colobris]

Hei TKM!

Jeg skjønner veldig godt hva du mener! Vi har ei jente på 7 - og venter på en lillebror/søster.

Vi var (etter vår mening) veldig kjappe til å sette igang prosessen når vi hadde bestemt oss for adopsjon- hadde liksom ikke mer tid å miste. Vi var veldig bestemt på at det var adopsjon vi ville - det må være en fantastisk måte å få en lillebror/søster på, tenkte vi.

Når vi fortalte om det ble alle glade !... men jeg følte liksom at de satt der som noen spørsmålstegn likevel - uten at spørsmålet kom direkte... De'kke sikkert at de lurte så fælt heller, men tror kanskje at jeg hadde behov for å sette ord på valget vårt. Jeg var så stolt! Og ville gjerne fortelle... og så plutselig ble det noen ganger at jeg tok meg i liksom å "forsvare" - uten at det var det jeg ville...

Den første tiden (akkurat som vi har kommet så langt!) handlet mye om å bevisstgjøre oss det valget vi hadde tatt. Arbeid med sosialrapporten samtidig med adopsjonsforberedende kurs - det var liksom en ting det gikk i hele høsten.

Nå har "alle rare tanker" roa seg. (Vel, ikke alle kanskje - en gang rar - alltid rar, vil noen påstå!...) Vi visste hva vi ville når vi starta, men nå er vi i tillegg mer trygge, fordi vi vet mer om prosessen! Nå vil vi bare reise for å hente!

Ønsker dere massevis av lykke til!

(Har du lyst til å utveksle litt tanker og meninger - send en mail; [email protected])

mvh, )

[Gjest '!-o-!']

Sett deg selv i de andres situasjon. Ville du lurt på hvorfor?

Nei. Hvorfor skulle jeg ha noe med det?

[Gjest to egne og en adoptert]

Vi har to egenfødte og en adoptert. mange lurte på hvorfor adopsjon og det er mange grunner til det. Foruten grusmme svangerskap ønsket vi bare og adoptere. For oss er det ikke viktig å føde ungene selv men ønsket om flere barn var der og adoptere er supert. kjenner mange som har adoptert og ønsket det bare......

vi har tre nydelige unger og forklarer adopsjon bare med at det var noe vi ønsket uten noe mer dill dall. for slik er det bare. mange har sikkert gode og helt spesielle grunner for hvorfor de adopterer men vi har egentlig ikke det og slik er det bare....

Det er jo det samme som å stille spørsmålet hvorfor ønsker man barn.......Har man gode grunner for det alltid.....nei man ønsker de bare fordi man vil ha en familie slik vi ønsket det og adopsjon er en del av dette for oss

Dette ble litt rotete men håper du tok poenget mitt.

Lykke til og gled dere masse!!!!

Hos oss er den adopterte den midterste ungen av tre.