Ta buss/bli kjørt

[Speak]

Har en stesønn (13 år) her i huset som noen ganger skal div. steder. Jeg foreslår noen ganger at han kan ta buss da, men det virker som om det ikke er noen alternativ. (Både han og faren reagerer på dette)

Han blir derfor kjørt.

Er det helt feil å foreslå at han f.eks. kan ta buss dersom han skal til besteforeldrene som bor 2,5 mil unna? (Han er godt kjent på stedet han skal til, så det vil ikke være noen krise om han f.eks. glemte å gå av på riktig holdeplass)

[Velouria]

Det er klart han ta buss alene når han er 13 år, om ikke faren hans liker å ha den tiden alene med ham da...

[Gjest malun]

En 13-åring klarer selvsagt å ta bussen på steder han er kjent!

[Gjest Pås]

Det spørsmålet kjenner jeg godt! Vi har en snart 15-åring i huset, og vi kjører ham "hit og dit"! Akkurat som om det ikke er et alternativ å ta buss engang... Til og med om morgenen kjører vi ham til skolen! Da skal vi riktignok samme vei, men de få gangene vi ikke skal samme vei, legger vi oss hardt i selen, både faren og jeg, for å få ham kjørt på skolen! Dersom vi forsover oss, må en av oss løpe rundt som tullinger for å få ham på skolen!

Noe stort tull! Når skal vi la ham ordne opp selv?

Lykke til, uansett hva du og faren blir enige om!

mvh

[Speak]

Det spørsmålet kjenner jeg godt! Vi har en snart 15-åring i huset, og vi kjører ham "hit og dit"! Akkurat som om det ikke er et alternativ å ta buss engang... Til og med om morgenen kjører vi ham til skolen! Da skal vi riktignok samme vei, men de få gangene vi ikke skal samme vei, legger vi oss hardt i selen, både faren og jeg, for å få ham kjørt på skolen! Dersom vi forsover oss, må en av oss løpe rundt som tullinger for å få ham på skolen!

Noe stort tull! Når skal vi la ham ordne opp selv?

Lykke til, uansett hva du og faren blir enige om!

mvh

Til skolen går han, men det er bare 1 km. (Men jeg husker også at det var et tema, og jeg tror faktisk han gikk i 3. første gang han gjorde det.)

Han så totalt uforstående ut da jeg foreslo dette i går. Men det koster faktisk å kjøre bil også. Både tid og penger.

Han klaget på at det kostet penger, men vi vil jo selvsakt dekke bussbillett for han.

[skorpionfisken]

Jøss.

Mine to tar buss til skolen. Må til og med bytte buss underveis. De er 8 og 16 år. Åtteåringen har tatt buss hjem alene siden nyttår, og noen ganger i fjor. Fra høsten av drar hun alene begge veier.

De har i årevis reist til besteforeldrene alene med hurtigbåt. Jeg har satt dem av på kaia her, og besteforeldrene har hentet dem på kaia der. De siste årene har de av og til tatt bussen alene til kaia, og av og til fra kaia til bestemor, dersom bestemor har hatt nattevakt.

Men man får de barna man vil ha, vil man ha dem uselvstendige og avhengige av seg så er det bare å kjøre rundt det.

[Gjest kommer an på]

En 13-åring som er normalt selvstendig, kan godt ta bussen alene der han er kjent.

Men det kommer litt an på hva slags reise det er snakk om.

På kino, til skolen osv er det klart han kan reise selv. Og til besteforeldrene, hvis det er opplagt at besøket er uten foreldre.

men jeg synes reiser som barna (plutselig) må gjøre alene fordi mor og far er skilt, kommer i en annen kategori enn reiser alle gjør, uavhengig av familiesituasjonen.

Å ta bussen til skolen, til kamerater osv, er noe annet, enn at en 12-åring plutselig skal reise alene på familiebeøsk, pendle mellom foreldre, holde kontakt med venner på det stedet man ikke lenger bor fordi mor og far ble skilt osv.

jeg sier ikke at ikke skilsmissebarn etterhvert må klare også disse tingene selv, men sier at det er viktig (kanskje spesielt for steforeldrene) å se at dette kan være andre typer reiser , sårere opplevelser, noe som plutselig har blitt annerledes, ulemper de har fått pga en situasjon de ikke er komfortable med.

Min stenevø gjør mye på egenhånd, og er flink til det, men pendlereisene mellom foreldrene har de beholdt slik de gjorde når han var mindre, at foreldrene møttes til en kopp kaffe på en veikro etter å ha kjørt halve veien hver.

Det gjør at en del aktiviteter blir forkortet fredag og søndag kveld, og jeg tror nok min svigerinne gjerne skulle ha sett at gutten tok toget alene nå, slik at de fikk mer tid sammen som familie, og at mannen hennes ikke måtte kjøre så mye hver helg, men hun er klok og har latt dette være en sak hun har holdt seg unna.

[Gjest Pås]

Til skolen går han, men det er bare 1 km. (Men jeg husker også at det var et tema, og jeg tror faktisk han gikk i 3. første gang han gjorde det.)

Han så totalt uforstående ut da jeg foreslo dette i går. Men det koster faktisk å kjøre bil også. Både tid og penger.

Han klaget på at det kostet penger, men vi vil jo selvsakt dekke bussbillett for han.

Ja, og det handler selvsagt ikke om hva de "klarer"... Gutten min har reist alene fra Bergen til Sunmøre han, i flere år! Er redd for at det handler mer om hva de gidder, de har jo vokst opp i troen på at barn skal ha minst samme graden av komfort som voksne, og vi kjører jo der vi skal, så hvorfor ikke de?

mvh

[Speak]

En 13-åring som er normalt selvstendig, kan godt ta bussen alene der han er kjent.

Men det kommer litt an på hva slags reise det er snakk om.

På kino, til skolen osv er det klart han kan reise selv. Og til besteforeldrene, hvis det er opplagt at besøket er uten foreldre.

men jeg synes reiser som barna (plutselig) må gjøre alene fordi mor og far er skilt, kommer i en annen kategori enn reiser alle gjør, uavhengig av familiesituasjonen.

Å ta bussen til skolen, til kamerater osv, er noe annet, enn at en 12-åring plutselig skal reise alene på familiebeøsk, pendle mellom foreldre, holde kontakt med venner på det stedet man ikke lenger bor fordi mor og far ble skilt osv.

jeg sier ikke at ikke skilsmissebarn etterhvert må klare også disse tingene selv, men sier at det er viktig (kanskje spesielt for steforeldrene) å se at dette kan være andre typer reiser , sårere opplevelser, noe som plutselig har blitt annerledes, ulemper de har fått pga en situasjon de ikke er komfortable med.

Min stenevø gjør mye på egenhånd, og er flink til det, men pendlereisene mellom foreldrene har de beholdt slik de gjorde når han var mindre, at foreldrene møttes til en kopp kaffe på en veikro etter å ha kjørt halve veien hver.

Det gjør at en del aktiviteter blir forkortet fredag og søndag kveld, og jeg tror nok min svigerinne gjerne skulle ha sett at gutten tok toget alene nå, slik at de fikk mer tid sammen som familie, og at mannen hennes ikke måtte kjøre så mye hver helg, men hun er klok og har latt dette være en sak hun har holdt seg unna.

Dette har ikke sammenheng med at foreldre er skilt. (Skilte seg da gutten var 2 år). Her er det gutten som har gjort en avtale med sin bestefar om at de skal ut å fiske.

Det er ikke noe foreldrene skal være med på, men noe de har funnet ut helt selv.

Han blir heller ikke kjørt mellom foreldrene, men det er bare ca. 2 km. mellom dem, og han sykler/går alltid direkte fra skolen.

[Gjest kommer an på]

Dette har ikke sammenheng med at foreldre er skilt. (Skilte seg da gutten var 2 år). Her er det gutten som har gjort en avtale med sin bestefar om at de skal ut å fiske.

Det er ikke noe foreldrene skal være med på, men noe de har funnet ut helt selv.

Han blir heller ikke kjørt mellom foreldrene, men det er bare ca. 2 km. mellom dem, og han sykler/går alltid direkte fra skolen.

Da synes jeg absolutt at gutten og bestefaren selv avtaler og ordner transport, enten om det er kjøring med buss eller bestefars bil.

[laban]

Det er ikke feil i det hele tatt, så lenge han er kjent der (og det ikke er siste nattbuss fredag kveld el.l.).

Benytt anledningen en gang en slik avtale kommer litt i veien for noe annet dere skal (med bilen), og si med den største selvfølge at han får ta bussen. Dere betaler selvfølgelig, og kanskje det er nok med én av veiene første gangen (altså at han blir kjørt hjem av besteforeldrene eller hentet av faren).

[Gjest bruk enhver anledning til alenetid med ungdommen vår!!]

Har lest tråden her og synes at det er litt rart at alle vil ha barna avsted med offentlig transport. Klart barna klarer det, men hva om disse ungdommene egentlig synes at det er litt koselig og kjøre sammen med en av de voksne. Ret t og slett for å få litt voksenkontakt. De er jo stadig på farten eller på rommet sitt alene og mange av dem (særlig gutter) er ikke flinke til å fortelle om hva de liker eller følelser generellt.

Selv liker jeg godt og kjøre bil bare for turen sin del og koser meg. Av og til snakker jeg, men det er også deilig å være stille. Hvorfor skulle ikke ungdommene synes det samme?

Vi må se på det som kvalitetstid med barna og heller legge bak oss alle våre gjøremål vi helst skulle ha brukt tiden vår på.

[morsan]

Har lest tråden her og synes at det er litt rart at alle vil ha barna avsted med offentlig transport. Klart barna klarer det, men hva om disse ungdommene egentlig synes at det er litt koselig og kjøre sammen med en av de voksne. Ret t og slett for å få litt voksenkontakt. De er jo stadig på farten eller på rommet sitt alene og mange av dem (særlig gutter) er ikke flinke til å fortelle om hva de liker eller følelser generellt.

Selv liker jeg godt og kjøre bil bare for turen sin del og koser meg. Av og til snakker jeg, men det er også deilig å være stille. Hvorfor skulle ikke ungdommene synes det samme?

Vi må se på det som kvalitetstid med barna og heller legge bak oss alle våre gjøremål vi helst skulle ha brukt tiden vår på.

Synes det er mye fornuft i det du skriver her!

Selvsagt skal barne få utvikle seg og lære seg å bli selvstendige, men ettersom både far og sønn vil ha denne bilturen er kanskje det et tegn på at de gjerne vil ha denne tiden sammen.

[Speak]

Synes det er mye fornuft i det du skriver her!

Selvsagt skal barne få utvikle seg og lære seg å bli selvstendige, men ettersom både far og sønn vil ha denne bilturen er kanskje det et tegn på at de gjerne vil ha denne tiden sammen.

Tror ikke det er det det dreier seg om her. Begge ble nærmest sjokkert over at buss i det hele tatt var et alternativ.

Nå ser det ut til at han blir hentet av sin bestemor. (Faren rekker ikke å kjøre han så tidlig som han vil)

[Lillemus]

Det spørsmålet kjenner jeg godt! Vi har en snart 15-åring i huset, og vi kjører ham "hit og dit"! Akkurat som om det ikke er et alternativ å ta buss engang... Til og med om morgenen kjører vi ham til skolen! Da skal vi riktignok samme vei, men de få gangene vi ikke skal samme vei, legger vi oss hardt i selen, både faren og jeg, for å få ham kjørt på skolen! Dersom vi forsover oss, må en av oss løpe rundt som tullinger for å få ham på skolen!

Noe stort tull! Når skal vi la ham ordne opp selv?

Lykke til, uansett hva du og faren blir enige om!

mvh

Dette tør jeg nesten ikke fortelle, men eksmannen min ble kjørt til skolen vinterstid da han gikk på gymnaset! Makan til bortskjemt unge!

[Dorthe]

Dette tør jeg nesten ikke fortelle, men eksmannen min ble kjørt til skolen vinterstid da han gikk på gymnaset! Makan til bortskjemt unge!

Ups, Da har jeg god grunn til å være litt stolt av at minstemann har gått alene hjem fra skolen de fire siste dagene.

Det er to skumle lyskryss på veien da hvor bilene ikke stopper for rødt lys fordi det er kø i rushtida

[Blåmor]

Tok buss første gang før jeg begynte på skolen i sin tid, var 1,5 mil.

Gikk helt greit det, selv om jeg ALDRI ville gjort det med mine barn.

Når det er sagt, så er det jo koselig å bli kjørt og prate om løst og fast.

[Gjest Pås]

Dette tør jeg nesten ikke fortelle, men eksmannen min ble kjørt til skolen vinterstid da han gikk på gymnaset! Makan til bortskjemt unge!

He-he, det kommer sikkert vi til å gjøre og! Men det er ikke lett å vite akkurat hvor grensen går mellom å la barna ha det godt, og direkte å skjemme dem bort.. Jeg tenker at dersom vi gjør hva vi kan for at barna skal ha det godt, vil vi få igjen for det i form av glade, fornøyde og lydige barn! Riktignok glade, fornøyde, lydige og bortskjemte...

mvh