hvordan skal man få mennesker til å forstå

[merket]

Hvordan skal man få mennesker til å forstå at ens barn er sykt? Det er nesten som at man gleder seg til at det er så sykt at det sitter i rullestol og er helt fraværende! Kanskje man da SER det bedere? Eller må man vente til barnet er dø? Jeg undrer....

[Dorthe]

Rullestol er jo ikke akkurat et kriterie for å være syk da.

Men svaret på spørsmålet ditt er at det kommer folk antagelig aldri til å forstå så det kan du slutte å bry deg om med engang. Folk forstår bare det de vil forstå og det er det.

Og så må du drite i hva folk tror og mener.

[skorpionfisken]

Du har altså satt diagnosen på et barn som er sykt. En diagnose som tilsier at barnet blir sykere og sykere og ender i rullestol for så å dø?

Hvis det er så at du som fagmenneske har kompetanse på den sykdommen, så burde det holde at du sier det til foreldrene og ber dem kontakte den spesialisten du anbefaler.

Hvis det er sånn at du tror at barnet er sykt, og at du tror at barnet er så sykt at det vil dø uten at foreldrene bryr seg om det, så er vel en bekymringsmelding til barneværnet på sin plass?

Men hvis det er sånn at du egentlig ikke har peiling, så finner de nok ut av det selv hvis det er så alvorlig som du sier.

[Gjest forstår ikke helt]

Jeg vet ikke om jeg forstod helt, det er ditt barn som er sykt, og du savner forståelse fra venner / familie?

Eller er det noen andres barn, og du synes ikke foreldrene ser hvor sykt det er?

Eller er det ditt barn, og det offentlige støtteapparatet som ikke strekker til?

[Gemini]

Jeg forstår heller ikke helt hvorfor dette ligger under forumet "Et barn for lite"???

[merket]

Jeg vet ikke om jeg forstod helt, det er ditt barn som er sykt, og du savner forståelse fra venner / familie?

Eller er det noen andres barn, og du synes ikke foreldrene ser hvor sykt det er?

Eller er det ditt barn, og det offentlige støtteapparatet som ikke strekker til?

det er det offentlige hjelpeapparatet i skoleværket som ikke forstår dette. Det er for å få de rette hjelpemidlene og forståelsen i skolen som ikke fungerer.

[merket]

Jeg forstår heller ikke helt hvorfor dette ligger under forumet "Et barn for lite"???

Det var kanskje feil sted, men man har faktisk "et barn for lite" allerede, eller kommer helt sikkert til å få det iallefall, man bare venter....

[Dorthe]

det er det offentlige hjelpeapparatet i skoleværket som ikke forstår dette. Det er for å få de rette hjelpemidlene og forståelsen i skolen som ikke fungerer.

Helt ærlig, sånt er veldig vanskelig for det offentlige å forstå. Grunnen er vel at de sparer penger på det.

Moralen her er at man skal gi ut minst mulig og av dårligst kvalitet.

[Gjest forstår ikke helt]

det er det offentlige hjelpeapparatet i skoleværket som ikke forstår dette. Det er for å få de rette hjelpemidlene og forståelsen i skolen som ikke fungerer.

OK, takk for oppklaring :-)

Når det gjelder forumene her, så er det både forum for funksjonshemmede (og deres pårørende), og for barn med "bokstavdiagnoser", samt forum der du kan spørre barnelege og allmennlege og forum der du kan spørre andre foreldre.

(Dette forumet er for de som har mistet et barn, så uansett hvor fortvilet situasjon du er i, så blir det litt makabert når du bruker dette forumet for ditt skolebarns problemer.)

Det er desverre en kamp for de fleste å få nok hjelp, jeg kan bare si at man må fortsette å kjempe, og treffer man noen gode støttespillere på veien, spør disse om de kan hjelpe, selv om det ikke er normal "tjenestevei". Har man en flink fastlege, bruk henne til å legge press på pp-tjeneste, skolehelsetjeneste eller hvor det er du føler det stopper opp.

Klem til deg.

[Gemini]

det er det offentlige hjelpeapparatet i skoleværket som ikke forstår dette. Det er for å få de rette hjelpemidlene og forståelsen i skolen som ikke fungerer.

Veldig enig med "forstår ikke helt".

Jeg har selv vokst opp med et sterkt funksjonshemmet søsken, så jeg vet at det er en kamp hele veien.

Det er tøft, virkelig tøft... Men det er dessverre lite annet å gjøre enn å stå på. Kanskje kan du også prøve å finne en annen skole med bedre forståelse for barnets og deres behov. Det gjorde min mor den gang, med svært gode resultater for min bror.

[merket]

OK, takk for oppklaring :-)

Når det gjelder forumene her, så er det både forum for funksjonshemmede (og deres pårørende), og for barn med "bokstavdiagnoser", samt forum der du kan spørre barnelege og allmennlege og forum der du kan spørre andre foreldre.

(Dette forumet er for de som har mistet et barn, så uansett hvor fortvilet situasjon du er i, så blir det litt makabert når du bruker dette forumet for ditt skolebarns problemer.)

Det er desverre en kamp for de fleste å få nok hjelp, jeg kan bare si at man må fortsette å kjempe, og treffer man noen gode støttespillere på veien, spør disse om de kan hjelpe, selv om det ikke er normal "tjenestevei". Har man en flink fastlege, bruk henne til å legge press på pp-tjeneste, skolehelsetjeneste eller hvor det er du føler det stopper opp.

Klem til deg.

Beklager, hvis du føler deg støtt, siden du mener det er litt "makabert " å sette det inn her. Beklager igjen. men saken er at også at her kommer også barnet til å dø. Det er kanskje makabert? Men beklager igjen.

[Gemini]

Beklager, hvis du føler deg støtt, siden du mener det er litt "makabert " å sette det inn her. Beklager igjen. men saken er at også at her kommer også barnet til å dø. Det er kanskje makabert? Men beklager igjen.

Det er fryktelig trist at barn dør. Min bror døde før han nådde voksen alder, og det er kjempetrist. Men så lenge han levde var han regnet blant levende, ikke døde! Det er det som er makabert, å ta noens død på forskudd, uansett om man vet at de (snart) skal dø.

[Gjest forstår ikke helt]

Beklager, hvis du føler deg støtt, siden du mener det er litt "makabert " å sette det inn her. Beklager igjen. men saken er at også at her kommer også barnet til å dø. Det er kanskje makabert? Men beklager igjen.

Jeg føler meg ikke støtt! Det jeg følte var makabert, var ikke for meg, men for skolebarnet ditt. Så du behøver ikke å beklage til meg!

Jeg er helt enig med det Gemini skriver, og ser at du er i en vanskelig situasjon, så jeg fortsetter ikke diskusjonen.

Klem til deg

[Gemini]

For å svare mer direkte på det du spør om, så kanskje du kan få med deg en spesialist på ditt barns diagnose og ta et informasjonsmøte med skolens rektor og barnets lærere (og evt. skole-assistenter)? Eller kanskje du føler det er noe du er istand til å formidle selv.

Og evt. senere et tilsvarende møte med barnets skolekamerater og deres foreldre.

Informasjon om hva som er utfordringene idag, og hva som vil skje fremover.

Har du forresten kontakt med Frambu eller andre som har god kompentanse på dette med fremadskridende tilstander? De kan være til god støtte og hjelp!

Lykke til!

[merket]

For å svare mer direkte på det du spør om, så kanskje du kan få med deg en spesialist på ditt barns diagnose og ta et informasjonsmøte med skolens rektor og barnets lærere (og evt. skole-assistenter)? Eller kanskje du føler det er noe du er istand til å formidle selv.

Og evt. senere et tilsvarende møte med barnets skolekamerater og deres foreldre.

Informasjon om hva som er utfordringene idag, og hva som vil skje fremover.

Har du forresten kontakt med Frambu eller andre som har god kompentanse på dette med fremadskridende tilstander? De kan være til god støtte og hjelp!

Lykke til!

Takk for svaret.

Dette er allerede gjort men til ingen nytte. De gjør som de vil allikevel. Men takk for svar.

[Gemini]

Takk for svaret.

Dette er allerede gjort men til ingen nytte. De gjør som de vil allikevel. Men takk for svar.

Har du vurdert å bytte skole? Det er dessverre den som har problemet (ref. barn som mobbes) som ofte må bytte skole for å få en løsning.

Min brors skolegang og utvikling ble uendelig mye bedre med et skolebytte i alle fall. Ikke at det var de samme problemene som du opplever ved den gamle skolen, men i prinsippet det samme, at man ikke nådde fram i kommunikasjonen og ikke fikk gehør for hva man burde fokusere mer på.

Dersom du ønsker å høre mer, så kan du jo maile meg på [email protected]