16 år

[Gjest en alvorlig mamma]

Kjære jenta mi !

I går ville du ha blitt 16 år - stor jente - voksen - du skulle ha tatt valg for fremtiden -

Vi pyntet på kirkegården din lillesøster kjøpte en rosa rose - vi tok en med hjem også å tente lys såsnart vi var hjemme i går.

Det er snart 7 år siden du døde - vi har et godt liv nå men savnet etter deg er stort. Din lillesøster snakker ofte om deg og sier hun ønsker du var her.

Noen av dine skolevenner er veldig oppmerksomme. De har god kontakt med lillesøster og lillebror.

De stiller opp og snakker om deg !

Klem fra mamma (eam)

[laban]

Jeg husker godt hvor sjokkert jeg ble da jeg hørte hva som hadde hendt. Min egen datter er et drøyt år yngre, og i den alderen tror man jo at de er "udødelige" så lenge de er friske og beskyttet mot ulykker.

For meg har den hendelsen vært en påminnelse av samme type som da ei lita nabojente døde av sykdom da jeg gikk i småskolen - det tydeliggjorde at sånt _kan_ skje.

Det har sikkert vært noe tilsvarende for klasse-venninnene hennes. De kommer til å ha det med seg hele livet, og det er verdifullt selv om det også er vondt.

Jeg ønsker dere og søsknene alt godt!

Klem fra

[lillemartine1365380830]

Hei en alvorlig mamma!

Du husker sikkert ikke meg, men vi snakket mye sammen da småprat var åpen for mange år siden. Min datter døde for syv år siden, den 2. mars. Har ikke vært inn her på lenge. Men jeg vil bare ønske deg lykke til videre, har tenkt masse på deg og alle de andre som var på småprat. Det var til stor hjelp for mag å møte andre som forsto!

God klem fra mamma'n til Martine

[Sofies mamma]

  laban skrev (På 4.3.2005 den 7.38):

Jeg husker godt hvor sjokkert jeg ble da jeg hørte hva som hadde hendt. Min egen datter er et drøyt år yngre, og i den alderen tror man jo at de er "udødelige" så lenge de er friske og beskyttet mot ulykker.

For meg har den hendelsen vært en påminnelse av samme type som da ei lita nabojente døde av sykdom da jeg gikk i småskolen - det tydeliggjorde at sånt _kan_ skje.

Det har sikkert vært noe tilsvarende for klasse-venninnene hennes. De kommer til å ha det med seg hele livet, og det er verdifullt selv om det også er vondt.

Jeg ønsker dere og søsknene alt godt!

Klem fra

Kan jeg spørre hva som skjedde? Ble så nysgjerrig. Jeg blir så engasjert av et forumet.

[laban]

  Sofies mamma skrev (På 1.6.2005 den 9.06):

Kan jeg spørre hva som skjedde? Ble så nysgjerrig. Jeg blir så engasjert av et forumet.

Hun forteller det selv her:

http://www.doktoronline.no/forum/bin/gotomsg.wa?msgid=1023698

[Caylee]