Frustrert over fagpersonell

[møring]

Har en sønn på snart seks år som er under utredning med tanke på ADD.Har hatt sen språkutvikling, noe som har bedret seg drastisk og har pr. idag veldig god tale. Barnehagen påstår at han har store konsentrasjonsvansker og diverse. Har ikke lagt noe merke til dette og det er store sprik fra det som vi oppfatter av han i hjemmet og det som oppfattes av b.hagen. Er det flere som har lagt vært ute for dette? Opplever å ikke bli trodd når jeg sier at jeg ikke kjenner igjen framstillingen fra b.hagen med slik han er hjemme. Hjemme sitter han mye med dataspill, fargelegging, puslespill og ikke minst skriving. Ser at når vi spiller et spill at han må hentes inn noen ganger men er ikke dette noe som vil endre seg når han blir større? Er det noen som har samme erfaring eller tips til eventuell trening for konsentrasjonsbedring?

[Gjest en mamma i nord]

Det mest vanlige er vel at det er hjemme man først ser problemene, mens barnehage eller skole ikke kjenner igjenn barnet i den beskrivelsen foreldrene gir. Det er ihvertfall min erfaring. Men har også hørt at det noen gang er omvendt, som i deres tilfelle.

[annen adhd-mamma]

Det stilles andre krav i barnehagen, større krav til å sitte i ro. Der er det også andre barn rundt som kan forstyrre konsentrasjonen. ADHD-barn fungerer ikke så bra når det er mye bråk fordi de ikke kan sortere det viktige fra det mindre viktige.

Desverre finnes det ikke noe trening for å bedre konsentrasjonen hvis han har ADD, da må han bare få tilrettelagt sin hverdag på best mulig måte. Da kan det ikke stilles krav til konsentrasjon i f.eks. 45 minutter hvis han bare makter 10 minutter før han faller ut.

Jeg synes ikke du skal være frustrert, dersom det er noe med gutten din vil dette bli oppdaget nå under utredningen. Og da kan det stilles krav til hjelp på skolen.

Hvis det er sånn fatt at barnet har vansker med konsentrasjon vil en diagnose åpne en del dører som gir barnet hjelp og forståelse for hva han sliter med.

[Gjest Antisugar]

Det mest vanlige er vel at det er hjemme man først ser problemene, mens barnehage eller skole ikke kjenner igjenn barnet i den beskrivelsen foreldrene gir. Det er ihvertfall min erfaring. Men har også hørt at det noen gang er omvendt, som i deres tilfelle.

Jenta mi som blir 4 år i mai er under utredning for ADD. Det vil si - BUP har dårlig kapasitet (bombe!), og de har gitt PPT oppgaven med utredning. PPT har funnet svær oppmerksomhetssvikt, hun har tatt masse tester (Leiter, Reynell m.fl.) og scorer på ca 2 år på alt både motorisk og psykisk. Hun har lett for å bli overstimulert, blir da rasende og umulig å roe over ting man ikke helt kan forstå at det går an å bli sint over. Dette er for henne signalet om at nå har hun mistet oversikten og mestringen, og nå må hun ut av situasjonen. PPT søkte henne inn i barnehage, og hun har nå gått der en uke. Jeg har vært med, det har gått veldig fint. Hun har fått tildelt 2 timer/uke med spes.ped og hun har en ansatt som har oppsyn med henne nær sagt hele tiden. Hos oss var det jeg som oppdaget vanskene hennes først, faktisk helt fra hun var rundt 6 mnd og ble hysterisk og utrøstelig uten at noen forsto hvorfor. Eneste som nyttet da var skjerming. Som du beskriver er også jenta mi bedre til å sitte lenge med spill, leker o.l. hjemme, men som en av de andre sier har det med at det er mindre stimuli rundt henne hjemme. Jeg tror kanskje at det du og barnehagen observerer stemmer like godt - men i de respektive situasjonene. Kanskje du kan be om at de filmer barnet ditt litt i løpet av en periode, så kan du gjøre det samme? Det kan være nyttig for begge parter i forhold til hvordan ting kan legges til rette for at han skal ha det best mulig begge steder. Jeg ønsker deg lykke til videre.

[trompet]

Jeg fikk den oppfattningen at barnehagen ikke helt forsto at min sønn ikke likte seg der.. Han hadde vært i park fra han var to år å likte seg veldig godt der. has språkvankligheter gjorde at han ble anbefalt barnehage med et pedagogisk opplegg.

Hjemme var han mye lik det du beskriver men ikke i b. hagen. De kom med stadige nye ting som de mente var avvik fra "normalen"Å jeg som mor kunne ikke forstå hva de snakket om. men til slutt fikk jeg (alt for sent)medhold i at han ikke trivdes å skulle ikke ha vært der ,men i sin trygge barnepark. De nådde nemlig ikke inn til ham i b. hagen.noe som var for dem unormalt.

språkvansker å dertil mye tiks som kom etterhvert viste seg å være tourette relatert å han har generelle lærevansker men er spesialist i et fag, å her bruker han sin konsentrasjon.Men desverre barnehagen var et stort feilgrep da han ettervært fikk fobi for alle som hadde blyant og papir med seg. Han var livredd for at de skulle skrive om han.Å det ble under utredning skrevet ned allt han sa å gjorde . pluss at han forsto at de sendte hverandre blikk som ikke kunne missforståes.Det var jo selvfølgelig viktig under utredningen at ting ble sett etter men det ble fokusert alt for mye på hans "ulåter" å ikke lagt merke til det som var "normalt"Å alt dette skjedde fra han var fem til seks år .