Nærmest hormonell

[venteguria]

Papirene våre ble oversendt til Kina i desember - og vi regner med å få reise nedover i løpet av sommeren/tidlighøsten.

Jeg nyter ventetiden og koser meg bla. med å sitte og kikke på barnesenga som vi allerede har fått på plass. Samtidig som jeg en stor del av tiden er fylt av glede, kjenner jeg at det er lite som skal til før adrenalitet strømmer, av og til oppfører jeg meg nærmest som en furie. Det er alltid den stakkars (og snille og gode) mannen min det går utover.

Mange av diskusjonene dreier seg om oppussing og ordning (++) i hus og heim. Redebygginga er i full gang )

Jeg er opprømt og glad over snart å skulle bli mamma for første gang. Heldigivis har jeg en snill og forståelsesfull mann som ikke lar mine utbrudd gå altfor mye inn på seg. Men jeg føler meg av og til som ei skikkelig "kjerring", som går og småkjefter ganske så unødig.

Er det noen som kjenner seg igjen?

[Brasilmamma..]

Ja, det kan jeg love deg (o:

Jeg synes virkelig synd på mannen min til tider. Jeg kan kjefte og smelle for den minste bagatell. Blir så skuffet når han ikke er like ivrig som meg, men tror det er veldig vanlig egentlig.

Jeg vil gjerne komme i gang så fort som bare fy med barnerommet, men har har all verdens tid. Har hatt papirene i Brasil i 1 1/2-år, og ventetiden begynner å tære på.

Men akkurat nå er jeg inne i en "god-periode", tror mannen er veldig glad for det (o:

Vil bare si at jeg føler med deg, og du er IKKE alene ((o:

GOD HELG !!

[venteguria]

Ja, det kan jeg love deg (o:

Jeg synes virkelig synd på mannen min til tider. Jeg kan kjefte og smelle for den minste bagatell. Blir så skuffet når han ikke er like ivrig som meg, men tror det er veldig vanlig egentlig.

Jeg vil gjerne komme i gang så fort som bare fy med barnerommet, men har har all verdens tid. Har hatt papirene i Brasil i 1 1/2-år, og ventetiden begynner å tære på.

Men akkurat nå er jeg inne i en "god-periode", tror mannen er veldig glad for det (o:

Vil bare si at jeg føler med deg, og du er IKKE alene ((o:

GOD HELG !!

Du får ha god helg du også )

I dag skal jeg ha en riktig "snille-dag", hehe

[l@bamba]

Bare ta det med ro, det er helt normalt å bli litt i hormonell ubalanse når man skal bli mamma.

Merket det godt ved førstefødte (18), litt ilter da ja...hehe.. Ved andre gangen, (adopsjon) tok jeg noe lett til tårene, og ble så rørt av å se barneklær og barneting, faktisk bare å bli kalt mamma...

Det er likevel en deilig følelse, og jeg merker at nå som vi er i gang på nytt, dirrer hormonene igjen...Deilig, men litt ubehagelig å bli så "svak" og rørt over den minste ting.

Vi skal adoptere fra Etiopia, og ønsker oss litt en lillebror siden vi har 2 jenter fra før. Men vi er selvfølgelig kjempefornøyde om vi får ei jente til altså.

Har allerede kjøpt blå plagg og strikker kosepledd osv...

Bortsett fra at man blir litt oppfarende er det vel greit å bli litt øm om hjertet før barnet kommer..

Du skulle bare ha sett dette nydelige sjarmtrollet som tramper i golvet og sier NEI med bestemt røst.. Hun kan det med å sjarmere, ja...Ellers går dagene i kaffiservering og kjeksspising (lekekaffi og kjeks) for hun har fått seg lekeservise..

Nyt dagene og gled deg til å bli mamma, jeg synes det er kjempeflott å være mor!!

[nedtelling]

Hihi

Det er som å beskrive meg under ventetiden også!

Husker også jeg var rimelig lei på slutten,, og da stadig skulle få spm om jeg har hørt noe videre ang tildeling... Da var det like før det kom gloser ( for det ble sånn når samme person spør gang på gang på gang på gang....)

Lykke til med siste del av ventingen!

[venteguria]

Hihi

Det er som å beskrive meg under ventetiden også!

Husker også jeg var rimelig lei på slutten,, og da stadig skulle få spm om jeg har hørt noe videre ang tildeling... Da var det like før det kom gloser ( for det ble sånn når samme person spør gang på gang på gang på gang....)

Lykke til med siste del av ventingen!

Det er godt å høre at jeg er aldeles normal ))

Lettrørt og lettsint i ventetida...

[Gjest girasol]

R nok ganske normalt ja :-) Og godt er det, for akkurat som deg får jeg av og til følelsen av å være den værste av alle furier :-0 Felles skjebne, felles trøst, er det noe som heter! Tror det er litt sant :-)

Venteklem