Blir ikke riktig for meg...

[Gjest ikke i kveld]

Dette med å kalle biologisk mor for den "andre mammaen" For meg er ordet mamma hellig. Mamma for meg blir den som har den daglige omsorgen og gir det kjærlighet og trygghet.Jeg har ikke båret barnet mitt i 9mnd,det er det en annen som har gjort.Men det er jeg som er hennes mamma med stor M.Hun er nå begynt å interessere seg for livet før hun ble vår. Jeg forteller da at hun har ligget i en annen dame sin mage.Bruker bevisst ikke ordet mamma/mor når jeg forteller henne om det.

For henne eksisterer bare en mor, og det er meg. Tror nok hun ville

blitt både forvirret og redd om jeg bruker benevnelsene om en annen.

Når det er sagt vil jeg si at jeg er evig takknemlig overfor hun som valgte å gi min datter livet.

[skorpionfisken]

Ignorer MJ, han vil bare kritisere deg på en finurlig måte. For han er alle adoptivforeldre fiender, som adoptivbarn ikke har godt av.

Jeg bruker faktisk betegnelsen i en annen dames mage jeg også. Og så prøver jeg å forklare hvorfor den andre damen ikke kunne være mammaen hennes. Så hun nevnes forsåvidt som en potensiell mamma hun også, men en som ikke kunne være mamma lengre.

[Gjest enda en mor]

Ja det du sier er helt rett, du er mamma. Adopterte som har fått kontakt med sine biologiske sier ikke mamma til henne men omtaler henne som "mora mi i feks.Kina men bruker navnet på henne i tiltale, Mamman deres er mamma og ingen skal tro noe annet , med unntak av enkelte som aldri helt vil bli fornøyd med seg selv.

Voksne som aldri finner seg tilrette i verden har det med å gi foreldrene skylden for deres dårlige selvtillit, deres "fattigdom" deres helseproblemer, osv.Og tar aldri tak i seg selv for å rette på ting de kan gi foreldrene skylden for, Bortskjemte er nok rette ordet på noen som aldri blir fornøyd. De kan f.eks. si "Jeg skulle ønske atjeg aldri hadde blitt født" noe de kan si for å straffe sine foreldre fordi de ikke oppnår å få det de vil og ikke aksepterer et nei. Typisk for de mest bordskjemte.Å Ingen- Ingen kan velge sine foreldre, eller å bli født.men alikevel kjære MJ velger mange som selv er adopterte å adoptere sine barn selv, De synes at det er like greit det som de er vant til og som er naturlig for dem.

[snø]

Vi bruker heller ikke mamma/mor og Bella sin biologiske mor, men navnet hennes (som vi vet). Fungerer veldig bra for oss, og atskillig mindre forvirrende for ei lita på 4,5 år, enn om hun skulle ha en ekstra "mamma" å forholde seg til. Det er hun foreløpig for liten til. Hun vet at hun har ligget i X sin mage, men mamma-begrepet har hu bare om meg.

Beste hilsen fra

[nanchang]

Når barnet ditt blir eldre så vil barnet sjøl bruke betegnelsen mamma på den som har født henne, så du blir nødt til å forholde deg til det.Og du må takle "du er ikke den årntlie mamman min!" så det er bare å forberede seg...

[Gjest litt forundret]

Ignorer MJ, han vil bare kritisere deg på en finurlig måte. For han er alle adoptivforeldre fiender, som adoptivbarn ikke har godt av.

Jeg bruker faktisk betegnelsen i en annen dames mage jeg også. Og så prøver jeg å forklare hvorfor den andre damen ikke kunne være mammaen hennes. Så hun nevnes forsåvidt som en potensiell mamma hun også, men en som ikke kunne være mamma lengre.

Jeg har lurket litt her, og lurer litt på MJs motivasjon. Noen som vet?

[Tubby1365380674]

Definisjon av hva en mor er og en far, er interessant. Der har forresten noen andre kuturer en annen forståelse enn hva mange her har. og jeg føler at jeg som mor til adopterte har en jobb å gjøre der i forhold til voksne og barn. Mange barn kan si at jammen du er jo ikke den ordentlige mamman.Da må vi ha en fullgod forklaring på hva det vil si å være mamma som vi kan presentere på en god, trygg og hyggelig måte.Men selv om vi e foreldre og har den rollen, så kan vi ikke si at den som fødte barnet ikke er det.Selv om den som fødte barnet ikke kunne fortsette å være forelder, så er hun likevel mor i en annen form. fødemor, ga barnet liv ohg knyttet evige bånd i sitt hjeret hun også.Vi trnegr ikke å snakke om henne til barnet som mor.Men vi har erfart at vår eldste på 10 år vil det i peroder. Det er viktig, tanker skal på plass, protest sinne, mot det å bli forlatt, forstå meningen...Som nanchang sier vil nok barnet når det blir større bruke det mot deg, i frustrasjon og sinne at du er ikke den ordentlige mamman min.Da har vi sagt at jo vi er det, for det å være mamma betyr.....Men vil du kalle hun som fødte deg også for mamma så er det også greit. Det går ann å ha to mammaer som til sammen ga deg livet. Bgge rollene var viktige for at du skulle bli deg...Dette har vi endt opp med fordi barnet selv har vært opptatt av det.

Du kan komme til å endre tanker etter hvert som barnet bli større og viser sin behov. Ingen barn er like, men vi må ikke la våre følesler styre barnets. De må få være frie til å bruke de betegnelsene de ønsker i perioder uten at vi føler oss truet osv., Vi må være trygge på hvem vi er og vise det, men ikke låse oss til begreper og definsiojenr som hindrer barnet i å vise sine følesler. Jeg tror at barn er veldig forskjellige og veldig ulikt opptatta av biol. opphav, menvi har en som er veldig opptatt av det og har venner som har tre adopteret, alle har tanker rundt dette. En av dem sa at hamn tenkte på biomor hver dag.

Det er så forskjell på et lite bar, og et barn som har begynt å rflektere og tenke over sin bakrgunn at man ikke kan sammenligne situajoner eller regler /tanler som vi har og bruker. Ting ender seg og det utfordrer oss.Hvis ikke barnet får lov å si at det også har en mor i sitt fødelanfdd og at vi er redde for å bruke den betegnelsen så kan det skape frustrasjon tror jeg og en følesle av at det er et ikke tema.

Håper ikke dett blir misfostått nå da. Jeg ser bare av erfaring at de løsningene og fasisvarene vi tror gjelder når barna er små endrer seg stadig.Mentil syvende og sist så vet barnet indelig vel hvem som er der for de, og den kjærligheten de har til oss viser de så herlig.

Hilsen en stolt mamma som har begynt å bli mindre "redd" for "damen" som fødte barnet, som for noen barn vil oppleves som noe mye mer enn en dame

[Gjest girasol]

Veldig bra å lese forskjellige innfallsvinkler på dette! Dette er IKKE et enkelt tema!! Og for mange er det mer eller mindre sårt å tenke på bio-mor som "mamma". Det blir ikke riktig å si at det kun er det ene eller andre som er riktig heller... dvs.det blir feil å kritisere den enes oppfatning og sette den opp mot andres. Den ene gir den andre noe å tenke på - håper jeg ihvertfall. Barnet vårt er altfor lite til at det gir mening i å snakke om bio-mor (1 år), men kjenner at det utfordrer meg; tanken på hvordan vi skal begynne å gripe det fatt etterhvert som h*n blir eldre.

Vennlig hilsen

[ahg]

Definisjon av hva en mor er og en far, er interessant. Der har forresten noen andre kuturer en annen forståelse enn hva mange her har. og jeg føler at jeg som mor til adopterte har en jobb å gjøre der i forhold til voksne og barn. Mange barn kan si at jammen du er jo ikke den ordentlige mamman.Da må vi ha en fullgod forklaring på hva det vil si å være mamma som vi kan presentere på en god, trygg og hyggelig måte.Men selv om vi e foreldre og har den rollen, så kan vi ikke si at den som fødte barnet ikke er det.Selv om den som fødte barnet ikke kunne fortsette å være forelder, så er hun likevel mor i en annen form. fødemor, ga barnet liv ohg knyttet evige bånd i sitt hjeret hun også.Vi trnegr ikke å snakke om henne til barnet som mor.Men vi har erfart at vår eldste på 10 år vil det i peroder. Det er viktig, tanker skal på plass, protest sinne, mot det å bli forlatt, forstå meningen...Som nanchang sier vil nok barnet når det blir større bruke det mot deg, i frustrasjon og sinne at du er ikke den ordentlige mamman min.Da har vi sagt at jo vi er det, for det å være mamma betyr.....Men vil du kalle hun som fødte deg også for mamma så er det også greit. Det går ann å ha to mammaer som til sammen ga deg livet. Bgge rollene var viktige for at du skulle bli deg...Dette har vi endt opp med fordi barnet selv har vært opptatt av det.

Du kan komme til å endre tanker etter hvert som barnet bli større og viser sin behov. Ingen barn er like, men vi må ikke la våre følesler styre barnets. De må få være frie til å bruke de betegnelsene de ønsker i perioder uten at vi føler oss truet osv., Vi må være trygge på hvem vi er og vise det, men ikke låse oss til begreper og definsiojenr som hindrer barnet i å vise sine følesler. Jeg tror at barn er veldig forskjellige og veldig ulikt opptatta av biol. opphav, menvi har en som er veldig opptatt av det og har venner som har tre adopteret, alle har tanker rundt dette. En av dem sa at hamn tenkte på biomor hver dag.

Det er så forskjell på et lite bar, og et barn som har begynt å rflektere og tenke over sin bakrgunn at man ikke kan sammenligne situajoner eller regler /tanler som vi har og bruker. Ting ender seg og det utfordrer oss.Hvis ikke barnet får lov å si at det også har en mor i sitt fødelanfdd og at vi er redde for å bruke den betegnelsen så kan det skape frustrasjon tror jeg og en følesle av at det er et ikke tema.

Håper ikke dett blir misfostått nå da. Jeg ser bare av erfaring at de løsningene og fasisvarene vi tror gjelder når barna er små endrer seg stadig.Mentil syvende og sist så vet barnet indelig vel hvem som er der for de, og den kjærligheten de har til oss viser de så herlig.

Hilsen en stolt mamma som har begynt å bli mindre "redd" for "damen" som fødte barnet, som for noen barn vil oppleves som noe mye mer enn en dame

Kjempefint innlegg, Tubby!

[Tubby1365380674]

Kjempefint innlegg, Tubby!

takk

[Gjest ChiengMai]

Når barnet ditt blir eldre så vil barnet sjøl bruke betegnelsen mamma på den som har født henne, så du blir nødt til å forholde deg til det.Og du må takle "du er ikke den årntlie mamman min!" så det er bare å forberede seg...

Jeg tror du har helt rett i dette, nanchang.

Storebror hos oss (seks år) sa her om dagen at han hadde to mammaer, en her og en i Thailand. Syns det var helt greit, jeg. Vi snakker jo om hva som gjør meg til mammaen hans, og hva som gjør at mammaen i Thailand også er nettopp det. Han snakker også om at han i tillegg hadde en mae (fostermor, betyr egentlig mamma på thai) som han var svært glad i og som han syns er trist å tenke på at er død.

For meg ville det føles helt feil å ta fra ham retten til å tenke som han gjør om kvinnen som ga ham livet. Det gjør ikke meg til noen mamma som er mindre verdt.

[Gjest lilja (den opprinnelige)]

Det er vel ikke sikkert hun ville bli hverken forvirret eller redd, det gjelder bare å ta det suksessivt.

Her i huset har vi snakka om Kina fra dag 1. Til å begynne med (da temaet kom opp) hadde de ligget i magen til en annen dame.

Da de begynte å bli litt større (3 år++) og lurte på hva, hvem, hvor, hvorfor, sa jeg som sant er - at de har hatt en annen mamma før, og at de kom fra magen hennes.

Lille-Ping konkluderte da selv med at hun har en mamma i Norge, og en mamma i Kina.

Det syns jeg er helt OK.

[nanchang]

Definisjon av hva en mor er og en far, er interessant. Der har forresten noen andre kuturer en annen forståelse enn hva mange her har. og jeg føler at jeg som mor til adopterte har en jobb å gjøre der i forhold til voksne og barn. Mange barn kan si at jammen du er jo ikke den ordentlige mamman.Da må vi ha en fullgod forklaring på hva det vil si å være mamma som vi kan presentere på en god, trygg og hyggelig måte.Men selv om vi e foreldre og har den rollen, så kan vi ikke si at den som fødte barnet ikke er det.Selv om den som fødte barnet ikke kunne fortsette å være forelder, så er hun likevel mor i en annen form. fødemor, ga barnet liv ohg knyttet evige bånd i sitt hjeret hun også.Vi trnegr ikke å snakke om henne til barnet som mor.Men vi har erfart at vår eldste på 10 år vil det i peroder. Det er viktig, tanker skal på plass, protest sinne, mot det å bli forlatt, forstå meningen...Som nanchang sier vil nok barnet når det blir større bruke det mot deg, i frustrasjon og sinne at du er ikke den ordentlige mamman min.Da har vi sagt at jo vi er det, for det å være mamma betyr.....Men vil du kalle hun som fødte deg også for mamma så er det også greit. Det går ann å ha to mammaer som til sammen ga deg livet. Bgge rollene var viktige for at du skulle bli deg...Dette har vi endt opp med fordi barnet selv har vært opptatt av det.

Du kan komme til å endre tanker etter hvert som barnet bli større og viser sin behov. Ingen barn er like, men vi må ikke la våre følesler styre barnets. De må få være frie til å bruke de betegnelsene de ønsker i perioder uten at vi føler oss truet osv., Vi må være trygge på hvem vi er og vise det, men ikke låse oss til begreper og definsiojenr som hindrer barnet i å vise sine følesler. Jeg tror at barn er veldig forskjellige og veldig ulikt opptatta av biol. opphav, menvi har en som er veldig opptatt av det og har venner som har tre adopteret, alle har tanker rundt dette. En av dem sa at hamn tenkte på biomor hver dag.

Det er så forskjell på et lite bar, og et barn som har begynt å rflektere og tenke over sin bakrgunn at man ikke kan sammenligne situajoner eller regler /tanler som vi har og bruker. Ting ender seg og det utfordrer oss.Hvis ikke barnet får lov å si at det også har en mor i sitt fødelanfdd og at vi er redde for å bruke den betegnelsen så kan det skape frustrasjon tror jeg og en følesle av at det er et ikke tema.

Håper ikke dett blir misfostått nå da. Jeg ser bare av erfaring at de løsningene og fasisvarene vi tror gjelder når barna er små endrer seg stadig.Mentil syvende og sist så vet barnet indelig vel hvem som er der for de, og den kjærligheten de har til oss viser de så herlig.

Hilsen en stolt mamma som har begynt å bli mindre "redd" for "damen" som fødte barnet, som for noen barn vil oppleves som noe mye mer enn en dame

Et godt og reflektert svar du gir. Her om dagen sier 9-åringen min, i en litt utfordrende tone, at hun og lillebror egentlig er foreldreløse, altså fordi at de ikke er hos den mamman som fødte dem. ja det er vi sier lillebror på 6 og nikker voldsomt, trofast og enig i det meste storesøster sier.

Så snakker vi om dette, men det går fort over i leik igjen. Er ikke så flink sjøl til jevnlig å snakke om biologisk opphav, det er og blir et vanskelig emne. Så jeg blir og litt "glad" når de sjøl tar det opp, og håper inderlig at det fra barnas side ikke vil bli et tabuområde, at de føler at de kan si hva som helst til meg/oss om tanker om biologiske foreldre, om disse ukjente mammaene som fødte dem i Kina, slik at de slipper å bære dette alene. For dette kommer til alle adopterte barn, den "nådetid" en har når barna er små går fort over. Så en må være forberedt, og trygg og sterk i sin egen role som mamma.

[trompet]

Når barnet ditt blir eldre så vil barnet sjøl bruke betegnelsen mamma på den som har født henne, så du blir nødt til å forholde deg til det.Og du må takle "du er ikke den årntlie mamman min!" så det er bare å forberede seg...

Hei , jeg hadde en heftig diskusjon med min sønn , han fikk ikke lov til (husker ikke hva det var) å da ropte han til meg i et voldsomt sinne, "Det har ikke du noe med , du er ikke mora mi!" Jeg tok tak den oppfarende tenåringen , snudde han rundt så han så meg rett inn i øya å spurte "Hvis ikke jeg er mora di ..hvorfor er du her da?"Han stusset litt å så var hele krangelen over og han sa "Jeg bare kødda med deg mamma!

[trompet]

Hei , jeg hadde en heftig diskusjon med min sønn , han fikk ikke lov til (husker ikke hva det var) å da ropte han til meg i et voldsomt sinne, "Det har ikke du noe med , du er ikke mora mi!" Jeg tok tak den oppfarende tenåringen , snudde han rundt så han så meg rett inn i øya å spurte "Hvis ikke jeg er mora di ..hvorfor er du her da?"Han stusset litt å så var hele krangelen over og han sa "Jeg bare kødda med deg mamma!

Ja å en gang vi var ute å kjørt sa den ene sønne min til dan andre, at vi har to mammaer vi, . foresten egentlig ikke for de damene som fødte oss kjenner oss jo ikke lenger, Nei svarte minsten "Da er ikke de noe mamma da!" Men tankene er derav og til å det må vi ta stilling til. En annen gang sa min omtalte oppfarende tenåring til sin søster, Ja vi er like i både tanker å væremåte,rart egentlig sidenvi ikke er samme blod. Søsteren spurte han på direkten Plager det deg? nei ikke i det hele tatt, ville ikke orket å krangle med enda en more, . Han kunne ikke tenke seg et liv uten meg og ikke et liv med to mødre.

Søtt Hva?

[trompet]

Definisjon av hva en mor er og en far, er interessant. Der har forresten noen andre kuturer en annen forståelse enn hva mange her har. og jeg føler at jeg som mor til adopterte har en jobb å gjøre der i forhold til voksne og barn. Mange barn kan si at jammen du er jo ikke den ordentlige mamman.Da må vi ha en fullgod forklaring på hva det vil si å være mamma som vi kan presentere på en god, trygg og hyggelig måte.Men selv om vi e foreldre og har den rollen, så kan vi ikke si at den som fødte barnet ikke er det.Selv om den som fødte barnet ikke kunne fortsette å være forelder, så er hun likevel mor i en annen form. fødemor, ga barnet liv ohg knyttet evige bånd i sitt hjeret hun også.Vi trnegr ikke å snakke om henne til barnet som mor.Men vi har erfart at vår eldste på 10 år vil det i peroder. Det er viktig, tanker skal på plass, protest sinne, mot det å bli forlatt, forstå meningen...Som nanchang sier vil nok barnet når det blir større bruke det mot deg, i frustrasjon og sinne at du er ikke den ordentlige mamman min.Da har vi sagt at jo vi er det, for det å være mamma betyr.....Men vil du kalle hun som fødte deg også for mamma så er det også greit. Det går ann å ha to mammaer som til sammen ga deg livet. Bgge rollene var viktige for at du skulle bli deg...Dette har vi endt opp med fordi barnet selv har vært opptatt av det.

Du kan komme til å endre tanker etter hvert som barnet bli større og viser sin behov. Ingen barn er like, men vi må ikke la våre følesler styre barnets. De må få være frie til å bruke de betegnelsene de ønsker i perioder uten at vi føler oss truet osv., Vi må være trygge på hvem vi er og vise det, men ikke låse oss til begreper og definsiojenr som hindrer barnet i å vise sine følesler. Jeg tror at barn er veldig forskjellige og veldig ulikt opptatta av biol. opphav, menvi har en som er veldig opptatt av det og har venner som har tre adopteret, alle har tanker rundt dette. En av dem sa at hamn tenkte på biomor hver dag.

Det er så forskjell på et lite bar, og et barn som har begynt å rflektere og tenke over sin bakrgunn at man ikke kan sammenligne situajoner eller regler /tanler som vi har og bruker. Ting ender seg og det utfordrer oss.Hvis ikke barnet får lov å si at det også har en mor i sitt fødelanfdd og at vi er redde for å bruke den betegnelsen så kan det skape frustrasjon tror jeg og en følesle av at det er et ikke tema.

Håper ikke dett blir misfostått nå da. Jeg ser bare av erfaring at de løsningene og fasisvarene vi tror gjelder når barna er små endrer seg stadig.Mentil syvende og sist så vet barnet indelig vel hvem som er der for de, og den kjærligheten de har til oss viser de så herlig.

Hilsen en stolt mamma som har begynt å bli mindre "redd" for "damen" som fødte barnet, som for noen barn vil oppleves som noe mye mer enn en dame

Ja det er akurat slik det er. Kjempe flått å forklarende innlegg, Det burte stå i en fasit bok synes jeg Nærmere kan det ikke forklares riktig.,

[Gjest malun]

Jeg har selv alltid brukt uttrykket biologisk mor eller biomor om hun som fødte meg, og mamma om mamma.

For meg skurrer det veldig å kalle hun som fødte meg for mamma. Det ordet innebærer så veldig mye mer enn biologi.

Men folk knytter forskjellige følelser og tanker til slike begreper, derfor er det umulig å definere det for andre.

Nå som jeg skal adoptere selv, kommer jeg til å bruke biomor når jeg forteller barnet om slike ting, men jeg må være åpen for at barnet kan komme til å bruke ordet mamma om den andre moren også.

Det er barnets rett og privilegium - så må jeg heller sørge for å være trygg og sikker i min egen mammarolle. Og uansett hva barnet velger å kalle den biologiske moren, vil rollene våre for evig være forskjellige.

[fei1365380229]

Veldig interessant diskusjon.

Vår datter har ikke snakket så mye om hvem som har født henne enda, men jeg trodde at jeg kanskje kom til å bruke kina-mamma'n.

Jeg føler vel kanskje at veien får bli til ettersom hun blir større og spør om ting. Jeg tror ikke jeg kommer til å ta meg noe nær av at hun evt. bruker mamma om mammaen i Kina.

Jeg vil at hun skal få et naturlig forhold til det og ikke føle at noenting er tabu i forhold til oss.

Nå som hun er så liten tror jeg nok kanskje at det vil være litt forvirrende for henne hvis vi bruker mamma, så når de eldre ungene har snakket om når de ble født og jeg har sagt de har ligget inni magen min så sier jeg at hun har ligget inni en annen sin dames mage og så kom mamma og pappa og hentet deg i Kina.

En gang for en stund siden når hun så på hentevideoen og vi sa at der kom vi og hentet deg og da skrek du mye fordi du ikke kjente oss, da sa hun: men pappa var der )).

[Gjest Cebuline]

Vi snakker om om biologisk mor som den andre mammaen ol. For oss blir det unaturlig å nevne henne som " en dame". Hun er nemlig ikke hvilken som helst dame.

MEn, om du ikke føler det slik så er vel det helt greit? Vi trenger ikke gjøre alt på samme måte. Vi trenger heller ikke si at det ene er mer riktig enn det andre. Det du syns er rett blir helt galt for meg.

[Tubby1365380674]

Et godt og reflektert svar du gir. Her om dagen sier 9-åringen min, i en litt utfordrende tone, at hun og lillebror egentlig er foreldreløse, altså fordi at de ikke er hos den mamman som fødte dem. ja det er vi sier lillebror på 6 og nikker voldsomt, trofast og enig i det meste storesøster sier.

Så snakker vi om dette, men det går fort over i leik igjen. Er ikke så flink sjøl til jevnlig å snakke om biologisk opphav, det er og blir et vanskelig emne. Så jeg blir og litt "glad" når de sjøl tar det opp, og håper inderlig at det fra barnas side ikke vil bli et tabuområde, at de føler at de kan si hva som helst til meg/oss om tanker om biologiske foreldre, om disse ukjente mammaene som fødte dem i Kina, slik at de slipper å bære dette alene. For dette kommer til alle adopterte barn, den "nådetid" en har når barna er små går fort over. Så en må være forberedt, og trygg og sterk i sin egen role som mamma.

enig