Hvorfor skal alt være så vanskellig(lang)..

[Cherita]

jeg har nå rot amed samme gutten i faktisk 4 år! hirtorien vår er litt spesiell, så jeg skal ikke begynne å fortelle den nå.

i grove trekk.. Vi begynte vår karriere i 2001,det tok et og et halgvt år før vi hadde sex. da var han faktisk jomfru, etter som hva han for det første sa den gangen, og som han sier nå...

og det hører vel med til historien at han var livredd meg i to måneder etter...

Så har tida bare gått. han kom seg jo til hektene igjen etterhvert, og vi fortsatte som vanlig. begge var redd for å binde seg, så ingen av oss turte ta noen steg i noen retning...

så skjedde det fatale, jeg oppdaga at jeg var gravid og mista ungen like etter. da jeg fortalte han det, ble han skikkelig lei seg og skjønte ikke hvordan det kunne skje... men siden har vi aldri prata særlig om det.

en periode var jeg kjempelei av alt styret, så jeg ga faen og rota med en annen, fast bestemt på at jeg skulle bort fra han. han ble ikke sint, men jeg får høre det støtt og stadig. og han var jo enig da jeg sa at vi er jo ikke i lag, og du kan jo ikke nekte meg å treffe andre når du sjøl ikke vil mer enn dette.

Nå begynner jeg å bli veldig lei av dette. særlig fordi han behandler meg som et null. han tramper ned på meg og er kjempeheslig. jeg har kjefta på han for d flere ganger, og han har skjerpa seg litt. for han behandler INGEN andre i hele verden på samme måte.

så nå i helga var han ganske snill og søt, men likevel...

Stian(han heter egentlig ikke det da) har hatt en ganske fæl barndom(med fyll og bråk, og han har fått juling av faren sin siden barnsbein) og er full av følelser. men samtidig har han et iskaldt skall som den store, sterke mannen som ikke skal fortelle noe om følelser eller noenting.

jeg kjefta på han en gang og da sporte jeg han hva han ville osv. han visste ikke.. så har alle venninnene mine snakka med han bak ryggen min og han sier hele veien at han er usikker. at han er glad i meg men likevel usikker.

han begynner lett å grine når vi snakker om det, og han grein da han fortalte meg det.

han sier at jeg er den eneste han noensinne har rota med og hatt sex med, og på en måte tror jeg han der...

vi har i det siste krangla veldig mye fordi jeg begynner åbli frustrert av situasjonen. men uansett hvor mye jeg kjefter og smeller, så mister jeg han ikke likevel. han skriver mld litt senere og spør om jeg kommer til han...

så nå aner jeg ikke hverken ut elller inn. har tenkt å gi han et ultimatum nå, men er livredd for at da går han. en kompis av meg som har fått han til å prate(han vil ikke si til meg hva de prata om, og det forstår jeg jo veldig godt), sier han er veldig forvirra og at bør gi han litt mer tid.

så hva gjør jeg?? burde jeg gi han et år til? det jeg er redd for da er jo at han sier da at "nei jeg vil ikke, er intr i en annen...". eller noe sånt. han er en gutt som trenger umåtelig mye tid, der et vanlig menneske kanskje hadd trengt en måned på å tenke, der må Stian ha minst et år.

jeg tror jo i grunnen ikke at han bare er ute etter sex eller sånt, for det har han aldri vært(sier kompisene hans) og jeg er den første han har rota med noensinne.

jeg er kjempeglad i gutten, og vi har det artig i lag. han er helt spesiell og finner på utrolig mye sprell..

så dere gutter, noen som har hatt det likedan?

hva ville du gjort...?

blir kjempeglad for svar! en blomst til deg at du orka å lese helt hit...

[Cherita]

han er 27 år nå, og jeg er 23... regner med en eller annen kommer til å lure på det..

[Gjest Mathilde_ll]

Hei!

Leste innlegget ditt og kjente meg litt igjen der.. Han høres helt lik ut han jeg "holdt på" med..

Jeg har egentlig ikke så mange råd å gi, da jeg selv va veldig forvirra, og jeg fikk ikke tenkt ordentlig over alt sammen før i ettertid..

Sånne gutter trenger som du sier, ekstra mye tid..

Han jeg holdt på med, trengte d... og det var ikke alltid jeg visste helt hvor jeg hadde han..(men visste allikavel at han var 100 % ærlig). Det var nok mest pga han hadde problemer jeg ikke klarte helt å sette meg inn i.. vi hadde mange gode samtaler, og hadde det utrolig fint sammen, men det ble så innvikla.. og jeg var rett og slett ikke klar for d.. Gutter som han, tar det svært tungt hvis han først begynner å åpne seg for deg, deretter forlater du ham..

Derfor følte jeg at jeg måtte ta valget før det kom så langt på en måte..d var alt eller ingenting, for å ikke gjøre det verre for han (eller meg..)..

Så jeg sa at alt var over..og siden har vi hatt lite kontakt..prater mest hvis vi møtes tilfeldig..

Angrer i dag på valget jeg gjorde, for det var noe spesielt der, og med han..

Uansett..hehe..har pratet meg litt bort nå..bare om meg.. men tenkte å fortelle litt om hvordan d var for oss, i tilfelle du kjente deg litt igjen..og som sagt..jeg har ikke særlig mye råd..for jeg var forvirra selv..

Men..jeg ville tatt et valg..enten alt eller ingenting..

Hvis du virkelig bryr deg om han, så ikke forlat han.. men det kreves mye av deg da..

Håper alt ordner seg for deg;)

[Mary Poppins]

Bare et lite tips, prøv dette innlegget i samliv istedet, kan hende du får flere svar, her inne er det nemlig ikke så mange som leser

[Cherita]

Hei!

Leste innlegget ditt og kjente meg litt igjen der.. Han høres helt lik ut han jeg "holdt på" med..

Jeg har egentlig ikke så mange råd å gi, da jeg selv va veldig forvirra, og jeg fikk ikke tenkt ordentlig over alt sammen før i ettertid..

Sånne gutter trenger som du sier, ekstra mye tid..

Han jeg holdt på med, trengte d... og det var ikke alltid jeg visste helt hvor jeg hadde han..(men visste allikavel at han var 100 % ærlig). Det var nok mest pga han hadde problemer jeg ikke klarte helt å sette meg inn i.. vi hadde mange gode samtaler, og hadde det utrolig fint sammen, men det ble så innvikla.. og jeg var rett og slett ikke klar for d.. Gutter som han, tar det svært tungt hvis han først begynner å åpne seg for deg, deretter forlater du ham..

Derfor følte jeg at jeg måtte ta valget før det kom så langt på en måte..d var alt eller ingenting, for å ikke gjøre det verre for han (eller meg..)..

Så jeg sa at alt var over..og siden har vi hatt lite kontakt..prater mest hvis vi møtes tilfeldig..

Angrer i dag på valget jeg gjorde, for det var noe spesielt der, og med han..

Uansett..hehe..har pratet meg litt bort nå..bare om meg.. men tenkte å fortelle litt om hvordan d var for oss, i tilfelle du kjente deg litt igjen..og som sagt..jeg har ikke særlig mye råd..for jeg var forvirra selv..

Men..jeg ville tatt et valg..enten alt eller ingenting..

Hvis du virkelig bryr deg om han, så ikke forlat han.. men det kreves mye av deg da..

Håper alt ordner seg for deg;)

jeg er jo også KJEMPEGLAD i han... og jeg VIL jo ikke forlate hane nda...

Problemet er jo at han ikke prater i det hele tatt, og da aner jeg ihvertfall ikke hvor jeg har han... -så igjen er det det at jeg vet at når han først prater, da er han ærlig iallfall.. han pleier aldri å lyge meg rett oppi nesa, såpass kjenner jeg han... og egentlig er det jo et positivt tegn at han faktisk har sagt at han er ikke sikker hva han vil, han kunne jo latt være, funnet på noe annet eller dratt fra meg...?

Det var godt å lese innlegget ditt,da skjønner jeg iallfall at jeg er ikke alene om å ha det likedaln, nesten iallefal!

kanskje jeg bør gi han litt mer tid. de fire årene vi har hatt sammen har jo vært utrolig fine, og han er jo også helt spesiell -OG han er verd å vente på...

det du skreiv ga meg mange flere svar enn noen av de andre jeg har snakka med! særlig siden du også har hatt det likedan med en fyr(ingen andre jeg kjenner har jo drivi på på samme måten så ingen forstår det likedan)..

Jaja, takk for ditt svar! det ga meg noe å tenke på...

[Cherita]

Bare et lite tips, prøv dette innlegget i samliv istedet, kan hende du får flere svar, her inne er det nemlig ikke så mange som leser

hm... det tenkte jeg faktiisk ikke på, bør kanskje sette det dit også... takk for tipset!

[gosia1365380895]

fint innlegg du, sett deg ned med fyren, si han hva du føler, bare mat på så opner han seg, etter hva du skriver så virker det som den gutten er forelsket i deg, men er jævli redd, usikker og skeptisk, fortell han hva du føler, mat på, ikke spør direkte hva han vil, mat på med dine følelser så faller han, og knuser skallet sitt, og havner i armene dine, bare å mate på, vet ikke om du har fått orden på problemene dine da, det er jo et gammelt innlegg, men men