Bulimikere - se her!

[Gjest spyhøna]

Heeeeerregud, kan du ikke lese, lille venn? Du skrev at det er kjempeenkelt å slutte, og NEI, det er det ikke.

(Enkelte må ha det inn med t-skje skjø nner jeg...)

Jo det ER kjempeenkelt å slutte- MEN det skjer ikke før du enten er 1. lei, 2. klar.

Vet det er det mest provoserende og høre og det var det også den gangen for 7 år siden da venninne mi sa "det er bare å slutte". Men hun hadde rett. Det lærte jeg noen år senere.

Det samme gjelder selvskading.

[Gjest Rebus uten fasit]

Jo det ER kjempeenkelt å slutte- MEN det skjer ikke før du enten er 1. lei, 2. klar.

Vet det er det mest provoserende og høre og det var det også den gangen for 7 år siden da venninne mi sa "det er bare å slutte". Men hun hadde rett. Det lærte jeg noen år senere.

Det samme gjelder selvskading.

Jeg klarte selv å slutte med selvskading på egen hånd, men det var ikke enkelt. Men bulimi er noe helt annet.

[Gjest Skytte85]

Jeg klarte selv å slutte med selvskading på egen hånd, men det var ikke enkelt. Men bulimi er noe helt annet.

....Bulemi er også selvskading.... Nesten alle kan klare å slutte. For noen tar det mer tid enn andre....

[Gjest nå-er-jeg-frisk]

Hvorfor ikke slutte å spy? Det e faktisk kjempeenkelt.

hilsen exbulimiker som aldri vil bli syk mer:-)

Jeg mener ikke å angripe deg nå, men det høres slettes ikke ut som du virkelig har hatt bulimi. Kanskje du som så mange andre har vært igjennom en fase der du har følt deg stor og har spydd eller hatt mange av symptomene på bulimi, men ikke har hatt det? Bulimi er ikke bare å spy.

For å få denne diagnosen "må" man faktisk oppfylle en del kriterier,og oppfyller du de er det unnskyld meg, faen meg ikke lett å komme ut av.

Jeg har selv hatt anoreksi og bulimi i 6-7år og det er faktisk ikke bare å slutte.

Jeg er frisk nå så det er mulig, men 100%frisk tror jeg aldri noen som har vært virkelige syke kan bli.

Innlegget ditt var bare tåpelig.

Det var bra av "rebus uten fasit" å skrive dette innlegget, så man ihvertfall sakner prosessen med å ødelegge tennene. I lengden blir de nok ødelagt uansett, men på kort sikt(1-3år) kan det faktisk hjelpe å ikke pusse tennene rett etter spyseansen.

Nå har jeg kanskje satt dette litt på spissen, men detter er faktisk et ganske alvorlig tema.

[Gjest spyhøna]

Jeg mener ikke å angripe deg nå, men det høres slettes ikke ut som du virkelig har hatt bulimi. Kanskje du som så mange andre har vært igjennom en fase der du har følt deg stor og har spydd eller hatt mange av symptomene på bulimi, men ikke har hatt det? Bulimi er ikke bare å spy.

For å få denne diagnosen "må" man faktisk oppfylle en del kriterier,og oppfyller du de er det unnskyld meg, faen meg ikke lett å komme ut av.

Jeg har selv hatt anoreksi og bulimi i 6-7år og det er faktisk ikke bare å slutte.

Jeg er frisk nå så det er mulig, men 100%frisk tror jeg aldri noen som har vært virkelige syke kan bli.

Innlegget ditt var bare tåpelig.

Det var bra av "rebus uten fasit" å skrive dette innlegget, så man ihvertfall sakner prosessen med å ødelegge tennene. I lengden blir de nok ødelagt uansett, men på kort sikt(1-3år) kan det faktisk hjelpe å ikke pusse tennene rett etter spyseansen.

Nå har jeg kanskje satt dette litt på spissen, men detter er faktisk et ganske alvorlig tema.

Jasså, skal jeg sende deg journalen min fra BUP?

Jeg vet nok jævlig godt hvordan bulimia nervosa er, kjære deg, og meget latterlig å gå rundt å si til folk at "nei, tror ikke du har hatt det, det nekter jeg å tro, var sikkert bare en fase, for du er ikke akkurat som meg blabla"

Men det en viss umodenhet ved spiseforstyrrelser. Da jeg fikk det da jeg va 15, ble jeg vel mere moden på mange måter, og kom ut av det på egenhånd. Slik er det med den saken og jeg vil ha meg frabedt at noen skal komme her å si sånt. Jeg fylte nok alle kriterier for å få diagnosen, så enkelt er det... Følte meg ikke bare stor og spydde for det nei, jeg stjal penger fra vesken til moren min og dro til butikksenteret og kjøpte to pizzaslize, kuleis med tre kuler, en bolle, og MASSE godteri som jeg spiste. Helt uten kontroll. Kunne ligge på gulvet og hylgrine fordi jeg følte meg feit om jeg veide over en viss vekt. Kastet opp nesten hver dag.

Det som er trist er denne holdningen om at om man har hatt spiseforstyrreslser så kan man ALDRI bli helt frisk. Det er tull, men så lenge en tror det, blir en jo neppe frisk. Jeg trodde ALDRI at jeg ALDRI ville bli helt frisk. Det var ting i livet mitt som gjorde at jeg fikk selvtillitt på andre måter enn det å stole på en tynnest mulig kropp og skimte ribbeina mine. Og jeg kjenner ganske raskt trangen til å stappe i meg og kaste opp, om jeg har gått en stund med lite mat, det er noe som er inni deg, en "disponerende" årsak eller hva det heter. Greider du ha et liv med overspising og oppkast så har du anlegg for det inni deg. Men det er noe som heter utløsende årsaker, disponerende årsaker og opprettholdene årsaker. Det siste er en saga blott hos meg.

Som sagt var jeg 15 og ble mere moden, og jeg vet med meg selv at jeg ALDRI kommer til å ORKE å kaste opp maten min med vilje igjen.

Jeg har flere venninner som har blitt frisk av bulimi/sf, faktisk.

Men om du vil ha det til å være livet ditt,vær så god. Jeg provoserer deg vel som faen, men det er min mening og jeg har rett til å ha den selv om jeg er frisk. Det går an å bli FRISK!

Jeg fikk det da jeg var 15 og en eller annen gang i løpet av det året jeg var 18, så var jeg kvitt det.

Og jeg hadde en kortere periode med det igjen noen år senere. Men fant ut. Faen heller, dette gidder jeg ikke mer!

Det er en bestemmelse du må ta selv. Og jeg er et positivt menneske og ser ikke på det som at jeg aldri kan bli helt frisk, fordi om jeg hadde en periode med tilbakefall. Jeg er ike så negativ at da tror jeg kjøret er i gang igjen. Nei. Jeg ble overvektig som bare det av medisiner mot en annen kronisk sykdom jeg har. Jeg skiftet medisin til en annen og gikk ned 18 av de 20 kg jeg la på meg. Først var det stappe i meg mat og spy, men det førte ingen vei. Gikk verken opp eller ned. Og jeg ble skremt. Noen mennesker mangler helt den sperren til å skade seg selv ille. Jeg har den. Jeg kan gå et visst punkt, men ikke lenger. Og når jeg ble skremt av hvordan jeg ble der(som kom langt raskere enn de to første årene jeg holdt på), samt at jeg var så drittlei, så gjør jeg det ikke mer. Og når en først har holdt opp en stund, så blir det lettere, en er tilbake i den vanen der en spiser normalt. Kg'ene har jeg trent av meg, spiser nesten aldri snop, noe jeg gjorde hver dag før, og jeg spiser meg mett med det jeg vil ha. Enkelt og greit. Det er ikke vanskelig i det hele tatt.

Jeg er en normal jente og jeg vil ha et NORMALT liv, og ikke gå rundt å være syk og forstyrra. Vil bli sett på som den jeg er inni meg når jeg er meg selv, og ikke den som har masse problemer. Det har jeg fått nok av.

Hadde jeg ikke blitt helt frisk av bulimien, hadde jeg aldri gått opp de 20kg av medisinen, jeg ville gått beserk de første to-tre kg og nektet bruke den,skifte til en annen tvert.

Men jeg, syns det var fint å få former jeg.Større pupper. Helt til det gikk for langt, og jeg sluttet med medisinen. Et KORT tilbaketog til bulimien og det var history. Jeg trente og spiste meg av de kg og er glad for å leve et godt normalt liv!

Og vet jeg ALDRI vil vende tilbake til den dritten.

Er ikke viktig for meg å være drittynn. (ja vet de fleste ikke er drittynn). Men jeg var rimelig tynn da jeg holdt på. Og er du normalvektig kan du prøve finne ut til deg selv at, du blir faktisk ikke noe særlig tynnere likevel av å "ha bulimi". Da kan en like gjerne spise normalt og trene og få fin kropp sånn. Orker ikke trene om en kaster opp flere ganger om dagen, enda treningen er mere effektiv. Jeg vil ikke være usunn, jeg vil leve lenge og være frisk og trener heller enn å spy. Forresten er det så kjedelig og slitsomt å spy i lengden at mange gidder det ikke mer. Kanskje derfor så mange begynner misbruke disse avføringstablettene?

En venninne av meg tar slike tabletter. Det er alvorlig, veldig alvorlig, det er en sykdom, men det er OGSÅ en viss umodenhet(det gjør det ikke mindre alvorlig), MEN det å bli mere moden da, vil hjelpe på å bli bedre.

Jaja, for alt jeg vet er det umulig for mange å bli frisk av bulimi og de holder på med å overspise og spy jevnlig helt til de er 72.

Men faktisk tviler jeg på akkurat den...(selv om jeg ike tviler på at det er en del, og at en del er så skada i følelsene at de tar livet av seg også..)

Jeg tror de fleste kan komme videre i livet sitt!

Det vil ikke si at det er en fase og at det ikke er alvorlig. Men men..

jaja du hører sikket ikke likevel.

avslutter nå

[Gjest myggolja]

Mye fornuftig som sies nedenfor her. Det er faktisk bare å slutte, omtrent som å slutte med andre ting man er avhengig av. Det er en treningssak, rett og slett. Kanskje det faller lettere når man har blitt mer moden?

Og slutter du før du har påført deg selv følgende skader er du smart;

Tannskader.

Ødelagt fordøyelse. Selv når du spiser normalt - virker ikke ting som de skal.

Ødelagt stoffskifte.

Skadet spiserør - man kan faktisk få revning i spiserøret - så får man mat gjennom rør til magen resten av livet...

Magesekken kan revne - det også kan ta livet av deg... Smertefullt...

Kjempehovne spyttkjertler så kinnene blir oppblåst pga overproduksjon av spytt.

Lekkasje av magesyre opp i spiserøret så man nesten ikke kan ligge flatt i senga. Noen må ta syredempende medisin resten av livet.

Hjertestans pga elektrolyttforstyrrelser.

Ødelagte hender / knoker.

Ødelagt økonomi.

Oppsummert dere ødelegger livene deres.

Skaff dere hjelp,

Det er så mye mer i livet enn det her!!!!!!

Jeg jobber med slike pasienter - og man kan så absolutt bli frisk!!!