Til alle som har skolebarn med ADHD!(langt, men les likevel da:)

[bugge -jenta]

Hallo!

Jeg er utdannet lærer, men har dessverre bare fått jobbet et par år, og det begynner å bli en stund siden.

Nå tar jeg attføring, og skal bli spesialpedagog. Om noen år er det slike som meg dere vil møte på, i skolen først, senere ppt. Det er et kjempestort ansvar.

For ti år siden var ting så mye mer ukompliserte. Det er de ikke nå. Jeg leser for eksempel om adhd og skal skrive en oppgave om det(bare en kort liten en, Case)

Og selv om jeg har lest bøker om emnet i fleng,(kanskje litt overdrevet, men har lest en del) og vet en hel del, sitter jeg der og føler meg overveldet. Jeg opplever å stadig høre historier hvor lærere egentlig har skjønt så lite. Det er ikke nok å vite at det dreier seg om for eksempel hyperaktivitet, uoppmerksomhet, impulsivitet, aggressivitet, vansker med å komme i gang. Mange lærere slår seg til ro med dette. Persepsjonsvansker, visuospatiale vansker, problemer med årsak og virkning og en hel rekke andre ting som er grunnleggende bak symptomene blir ikke sett.

Jeg har barn i min familie med ADHD, og er veldig interessert i emnet av den grunn også. Fordi jeg er glad i dette barnet. Jeg ville satt så stor pris på om noen av dere kunne kommet med et lite eksempel på et problem/utfordring, og hvordan dere/skolen løste det.Eller tilrettelegging dere skulle ønske kunne skje. Kanskje jeg til og med kan klare å komme med noe fornuftig tilbake ,hvem vet? Tilrettelegging av ulike områder i skolen. Bruk av assistent, arbeid med motivasjon, å forholde seg til konsentrasjonsvansker, konflikter, friminutter, ut og inn av klasserom. Bruk av enetimer, jobbe med selvfølelse, struktur. Arbeid med hele klassen, åpenhet. Mange ord og områder og flere er det også.

Jeg har valgt å skrive om en gutt med hyperaktivitet,uoppmerksomhet, impulsivitet, ofte oppe i konflikter, sårbar, intelligent.Aggressiv. Senere skal jeg sette meg inn i add- problematikken enda grundigere.

Det er kanskje irriterende når mennesker liksom skal dra veksel på deres kunnskap for å få en god karakter. Det er ikke tilfelle her.Jeg skal bare bestå. Men jeg vil lære noe, og jeg vil fokusere på de viktige tingene. For en dag kommer noen til meg, og jeg skal hjelpe dem. Da vil jeg ikke sitte der inkompetent, men prøve så godt jeg kan. Barndommen vår er så viktig, for alle barn.

Og derfor har vi et spesielt ansvar for disse barna.

Men jeg har litt skrivesperre, for det er så stort og komplisert. Ulempen med å studere igjen i midten av 30- åra. Men hvilke tiltak er de viktigste?

For barnet? Ikke for læreren og klassen primært.

Det er ingen som har den ekspertisen slik som dere, for det er dere som får barnet deres hjem om ettermiddagen og hører historier om hvordan barnet blir behandlet. Det skjer mye positivt i skolen, men det er en lang vei å gå.

I en periode måtte mitt"familiemedlem" sitte hver morgen på inspektørens kontor. Årsak; Læreren åpnet klasserommet om morgenen for disse elevene som er på et lavere barnetrinn, og h*n klarte ikke dette frisleppet. Løsning; sitte på en stol til skolen begynner(skolebuss) hos en inspektør som knapt vekslet et ord med barnet. Jeg blir rasende. Inkompetanse, stigmatisering, segregering, straff, skam..

Personlig ønsker jeg en gang å jobbe på en skole i et spesialpedagogisk team hvor det er lagt inn i min stilling muligheter for å gå inn i klasser og se på situasjonen til elever med ulike utfordringer, hele klassen, samspill,læreren og gi råd og veiledning. Men da må jeg få erfaring, bli klokere.

Gjør meg litt klokere!!

VH bugge.

[Gjest en med adhd]

Heisann, nå er jeg en voksen med adhd. Har også en tenåring som ble testet men aldri fikk diagnose og oppfølging, men som etter at jeg har prøvet ut medisiner nå skal få prøve ut medisiner igjen. Det skal ikke være lett!

Jeg har ingen tips til deg, men vil bare si at innlegget ditt var bra og jeg liker innstillingen din. Du kommer sikkert til å bli en flott pedagog og til hjelp for mange som sliter, både barn og pårørende. Det trengs flere av din type. Stå på og lykke til!.

[akfonn]

Hva med voksne med adhd? interessert i å lære om hva som skjer/ utvikling av personer med adhd uten oppfølging?

jeg er 24 år og har sansynligvis adhd eller add og har aldri fått utredining el oppfølging selv om jeg har bett om utredning med mulig behandling.

[bugge -jenta]

Hva med voksne med adhd? interessert i å lære om hva som skjer/ utvikling av personer med adhd uten oppfølging?

jeg er 24 år og har sansynligvis adhd eller add og har aldri fått utredining el oppfølging selv om jeg har bett om utredning med mulig behandling.

Ja, jeg er veldig interessert i det. Når man ser at 1 av ca 3 av unge gutter som sitter i fengsel har diagnosen ADHD, kan man bare forestille seg den oppveksten og den oppfølgingen denne "generasjonen" har fått. En av grunnene til at jeg er opptatt av tilrettelegging er at disse tallene måå bli forandret i fremtiden, og vi må klare å skape et samfunn hvor resultatet ikke blr uføretrygd for så mange. Når du tenker på din barndom, hva er det du savner mest, skulle ønske var gjort annerledes spesielt fra skolens side? Både følelsesmessig, og intellektuelt sett i forhold til hva du vet i ettertid og har forstått om din situasjon som barn?

Og hvordan har du det nå?

Har du funnet frem til medisiner som hjelper deg?

Venlig hilsen bugge.

[Gjest cuti]

Jeg er både mor til et barn med adhd og lærer med slike barn i klassen, så jeg kan i hvert fall se saken fra flere sider ;-)

Det viktigste av alt er å huske at disse barna er like forskjellige som andre barn. Det neste er å huske at det ikke er så mye en feil hos barnet, som et kulturkræsj mellom disse barna og skolens forventning om tilpasning.

Det største problemet vi opplever som skole er at dette barnet du beskriver ikke får noen hjelp, fordi han er "intelligent". Ta trenger han bare lærerens tilpassede opplæring og vips så er det liksom i orden. Tull. Disse barna trenger hjelp uansett faglige evner.

Den vanskelige balansegangen er nettopp det du ser, mellom dette barnets behov og de andres. For barn uten adhd trenger også å bli møtt med det som de trenger, det blir feil om hele skoledagen skal legges opp etter et barn med spesielle behov. Derfor mener jeg det er kjempeviktig at det settes inn hjelp til disse barna.

Jeg tenker at det første er å sørge for lavest mulig konfliktnivå - vi griper først tak i de vanskeligste situasjonene. For vår del (som mor) var det samlingsstunden, som vi har fått mye bedre med enkle grep. Da ble summen av hver skoledag med et trylleslag også bedre!

Det neste vi trenger å gjøre er å tørre å gjøre forskjell. Å gi alle barna samme opplegg for å unngå stigmatisering, er det mest urettferdige vi kan gjøre. Alle barn ser - og godtar - at der er ulikeheter. Så de barna som strever seg i hjel i friminuttene, de må få hvile i andre situasjoner i løpet av dagen. De som har kjempelett for matematikk må få større utfordringer. De som ikke kan sitte lenge i en samling må faktisk få lov til å gjøre noe annet.

Så må vi velge hva som kan være oppnåelige tilpasningsmål; er det mulig å trene på å sitte i samling, kan han lære noen sosiale grep så friminuttene går lettere, i hvor stor grad kan faste rutiner senke frustrasjonsnivået? Hvilke spørsmål som stilles, og i hvilken rekkefølge må uansett bestemmes i forhold til hvert enkelt barn. Hovedpoengene er å sette inn nødvendig hjelp, sette realistiske mål, og å ha mot til å gjøre forskjell på forskjellige barn - med og uten diagnose.

[bugge -jenta]

Jeg er både mor til et barn med adhd og lærer med slike barn i klassen, så jeg kan i hvert fall se saken fra flere sider ;-)

Det viktigste av alt er å huske at disse barna er like forskjellige som andre barn. Det neste er å huske at det ikke er så mye en feil hos barnet, som et kulturkræsj mellom disse barna og skolens forventning om tilpasning.

Det største problemet vi opplever som skole er at dette barnet du beskriver ikke får noen hjelp, fordi han er "intelligent". Ta trenger han bare lærerens tilpassede opplæring og vips så er det liksom i orden. Tull. Disse barna trenger hjelp uansett faglige evner.

Den vanskelige balansegangen er nettopp det du ser, mellom dette barnets behov og de andres. For barn uten adhd trenger også å bli møtt med det som de trenger, det blir feil om hele skoledagen skal legges opp etter et barn med spesielle behov. Derfor mener jeg det er kjempeviktig at det settes inn hjelp til disse barna.

Jeg tenker at det første er å sørge for lavest mulig konfliktnivå - vi griper først tak i de vanskeligste situasjonene. For vår del (som mor) var det samlingsstunden, som vi har fått mye bedre med enkle grep. Da ble summen av hver skoledag med et trylleslag også bedre!

Det neste vi trenger å gjøre er å tørre å gjøre forskjell. Å gi alle barna samme opplegg for å unngå stigmatisering, er det mest urettferdige vi kan gjøre. Alle barn ser - og godtar - at der er ulikeheter. Så de barna som strever seg i hjel i friminuttene, de må få hvile i andre situasjoner i løpet av dagen. De som har kjempelett for matematikk må få større utfordringer. De som ikke kan sitte lenge i en samling må faktisk få lov til å gjøre noe annet.

Så må vi velge hva som kan være oppnåelige tilpasningsmål; er det mulig å trene på å sitte i samling, kan han lære noen sosiale grep så friminuttene går lettere, i hvor stor grad kan faste rutiner senke frustrasjonsnivået? Hvilke spørsmål som stilles, og i hvilken rekkefølge må uansett bestemmes i forhold til hvert enkelt barn. Hovedpoengene er å sette inn nødvendig hjelp, sette realistiske mål, og å ha mot til å gjøre forskjell på forskjellige barn - med og uten diagnose.

Tusen takk for tilbakemelding!

Jeg føler at jeg er på linje med deg, og det er litt godt, for da vet jeg litt mer hvor jeg står i dette landskapet. I morgen skal det skrives, og jeg tar med meg dine ord med stor takk

Vennlig hilsen bugge

[Gjest Hettemor]

Heisann, nå er jeg en voksen med adhd. Har også en tenåring som ble testet men aldri fikk diagnose og oppfølging, men som etter at jeg har prøvet ut medisiner nå skal få prøve ut medisiner igjen. Det skal ikke være lett!

Jeg har ingen tips til deg, men vil bare si at innlegget ditt var bra og jeg liker innstillingen din. Du kommer sikkert til å bli en flott pedagog og til hjelp for mange som sliter, både barn og pårørende. Det trengs flere av din type. Stå på og lykke til!.

Heisann. Vet ikke om mitt bidrag kan hjelpe,men jeg skriver allikevel.

vi har en gutt i 4 klasse som har ADHD. Vi har tildels store problemer med leksegjøring. I et møte på skolen med lærer.PPT,Bup og oss la jeg frem dette problemet. Læreren sa vi kunne ordne dette ved at jeg bestemmer hva han skal gjøre av leksene. Er han ikke villig til å gjøre norsk en dag,så lar vi det være. jeg skriver på ukeplana hva som er gjort av lekser slik at læreren vet hva gutten har gjort. Denne ordningen førte til at gutten vår gjør mere lekser nå enn før, fordi nå er det ikke et press lenger.Han vet han ikke trenger å gjøre alt,derfor blir presset mindre,og gutten gjør mer. Han gjør nesten alle leksene hver dag,og det uten kamp.

[bugge -jenta]

Heisann. Vet ikke om mitt bidrag kan hjelpe,men jeg skriver allikevel.

vi har en gutt i 4 klasse som har ADHD. Vi har tildels store problemer med leksegjøring. I et møte på skolen med lærer.PPT,Bup og oss la jeg frem dette problemet. Læreren sa vi kunne ordne dette ved at jeg bestemmer hva han skal gjøre av leksene. Er han ikke villig til å gjøre norsk en dag,så lar vi det være. jeg skriver på ukeplana hva som er gjort av lekser slik at læreren vet hva gutten har gjort. Denne ordningen førte til at gutten vår gjør mere lekser nå enn før, fordi nå er det ikke et press lenger.Han vet han ikke trenger å gjøre alt,derfor blir presset mindre,og gutten gjør mer. Han gjør nesten alle leksene hver dag,og det uten kamp.

Takk for svar!

Så bra at dere fant en så god løsning. Det er ofte slik at det kan gå litt sport i det, når han vet han ikke trenger å gjøre alt. Jeg gjør faktisk det samme med min sønn i ny og ne selv om han ikke har ADHD. Vi har strevd i perioder med motivasjonen rundt leksegjøring. Ja, jeg skriver vi, det er jammen slitsomt for oss foreldre også. Barn er de nå alle:) Nå sitter jeg og skriver oppgave for livet, og har lært mye for livet.

Vh bugge.