Men hvor var dere når tlf kom??

[påfugl]

Jeg for min del var på jobb. Jeg var godt på overtid,trodde vel aldri at det ble vår tur. Jeg hadde sluttet for lengst å hoppe hver gang mob ringte. Ble derfor veldig overrasket da en blid stemme kunne fortelle at vi hadde fått en datter. Midt i romjulen og det hele. Jeg slapp alt jeg hadde og sa det sjefen at nå går jeg:-)

[Gjest ViTo-Tre]

http://www.doktoronline.no/section/nosection?action=gotomsg&left=%2Fforum%2F23%2F72.ipg%3Fview%3Dthread%26thread%3D1430408&right=%2Fforum%2Fbin%2Fshow.wa%3Fmsgid%3D1430754

[snø]

På do! )

Hadde gitt AF beskjed om at de skulle ringe MEG på mobilen. Som jeg hadde med meg over alt. Bortsett fra på do... Kom tilbake til kontoret, og da ringte jobbtelefonen, tok den, og min kjære sa "javel, mamma!" i andre enden av røret.... Kikket på mobilen, og der var det ubesvart anrop fra AF...

Denne gangen har jeg også gitt beskjed om at det er MEG de skal ringe, og når vi får distrikt kommer jeg til å lime fast mobilen slik at den er med meg over alt. Denne gangen er det MIN tur til å få Telefonen :-))

Beste hilsen fra

[Kattapi]

For omtrent akkurat 3 år siden skrev jeg et innlegg her hvor jeg ba folk om morsomme "Telefon"-historier. Jeg gikk selv med mobilen på meg overalt fordi jeg ventet på "Telefonen". To timer etter at jeg skrev innlegget kom "Telefonen"!

[yogi]

Jeg var på jobb og satt å kikket ut vinduet da jeg ventet på at mannen min skulle ta en tur innom og avlevere bilen. Da ringer mobiltelefonen og jeg ser et sørlandsnummer i skjermen. Da forstår jeg hvem det er. IA i andre enden spør litt alvorlig om jeg har tid til en prat, og et bittelitte sekund tror jeg at Kina har takket nei til oss. Så sier hun at vi har fått ei lita jente på 10 mnd. Akkurat da ser jeg mannen kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg reiser meg, kaffen fyker vegg i mellom og jeg søler til både klær og papirer. Mannen ringer på den andre telefonen og jeg må avbryte IA for å svare ham. Kjempeglad kan jeg fortelle ham at vi har fått ei lita jente.

Resten av informasjonen jeg får prøver jeg skjelvende å notere ned. Det er typisk at akkurat den dagen ligger e-mail systemet til IA nede slik at vi må vente på at bilde skal komme i posten.

Resten av dagen er en blanding av kaos og glede. Jeg fikk ikke gjort en tøddel mer på jobb den dagen. Jeg hadde heldigvis vett nok til å ringe tilbake til IA da jeg hadde roet meg litt for å få svar på noen av de tusen spørsmålene som svirret i hodet. )

Det å få den store TELEFONEN var helt fantastisk. Gled dere alle som venter

Hilsen

[tromsmamma]

Og jeg var faktisk på tur til tannlegen da VB ringte. Hadde ikke sovet hele natta; Var så hoven i halve ansiktet at jeg kun hadde syn på ett øye.Hadde tidlig på morran sendt en "syte-mase-klage-mail til Linda i VB, og hun satt og leste den da hun åpna posten sin. Og der var tildelingspapirene våre !!! Tannlegen min sa det var første gang i hans karriere at noen hadde kommet jublende inn for å foreta ei rotfylling !!!! Han ble så glad på mine vegne at jeg fikk kjemperabatt på behandlinga !

[gekke1365380672]

Vi hadde nettopp sent avgåde papirene til Guatemala og var blitt forespeilet at det kunne ta 3-6 mnd til tildeling. Så ca 3 uker etter papirene var sendt, kom det et brev i posten- hadde først lest alle julekortene for så å lese det som jeg trodde var info fra AF. Komvolutten ble åpnet og ut falt det 4 bilder....

Gratulerer dere har fått en gutt!!!! Totalt uventet og jeg holdt på å deise i bakken :-))

Det viste seg at de hadde ringt både hjemme og på jobb uten å få tak i oss. Dette var før mobilens tid. Det ene nr var til den tidligere jobben til mannen min og jeg hadde fri og var ikke hjemme da tlf kom.

Denne gangen er jeg mer forberedt og går konstant rundt med mobiltlf :-)) Håper det skjer noe snart.

[carla1365380461]

Vi har adoptert fra Kina, og jeg er sikker på at telefonhistoriene er "kjedeligere" for de av oss som følger med på tildelinger - jeg hadde nå i hvert fall sett på telefonen i nesten en uke (siden USA-tildelingene begynte å komme). Jeg glante hjemme, på jobb, alle veger. Den store forløsningen kom på jobb klokka 13.30 en fredag - jeg holdt på å dåne da jeg så at det ENDELIG var et Oslo-nummer, og da jeg tok den var det Lan som høflig spurte om jeg hadde tid til å snakke eller om hun heller skulle RINGE TILBAKE SENERE (hørt sånt!!).

[solinor]

For omtrent akkurat 3 år siden skrev jeg et innlegg her hvor jeg ba folk om morsomme "Telefon"-historier. Jeg gikk selv med mobilen på meg overalt fordi jeg ventet på "Telefonen". To timer etter at jeg skrev innlegget kom "Telefonen"!

Første gangen var vi på jobb, vi har adoptert fra India og overraskelsen var stor da telefonen kom. Da var det gått 10 mnd fra vi startet hele prosessen. Papirene våre var ikke sendt til India heller, vi holdt på å samle inn papirer.Andre gangen var det gått så lang tid, og mye hadde skjedd så det var nesten så vi hadde sluttet å vente.

[tålmodig sjel]

Første gangen telefonen kom, ved tildelingen av eldste kinadatteren vår, satt jeg på jobben. Det var en fredag. Lan fra AF ringte og spurte om jeg satt godt. Vi hadde fått ei lita jente på 10 mnd. fra Hubei-provinsen. Hun sa mye annet også som jeg ikke fikk med meg. Jeg jobber i Oslo by og løp bort til AF's kontorer og fikk se bildet av den nydelige jenta vår med en gang.

Ved tildeling av vår neste kinadatter hadde jeg vært på tjenestereise hele uka og satt værfast i snøstorm på Svolvær flyplass (den er ikke stor) en fredags ettermiddag. Mobilen ringer og mannen min er i andre enden. Vi har fått ei lita jente til, kunne han gledesstrålende fortelle. Jeg ble helt fra meg og ropte utover det lille venteværelset som var fullt av reisende: "Har vi fått ei jente, hvor stor er hun!"

Tror nok mine medpassasjerer undret seg over denne noe merkelige fødsel!

[flosshatt]

Jeg satt dypt konsentrert med gruppearbeid på skolen da telefonen ringte. Siden vi hadde bedt dem ringe min mann først ved tildeling så regnet jeg med at det var noe annet de måtte spørre om. Da hun spurte hvor jeg var, begynte det å demre for meg, jeg løp ut av rommet og inn i en tom forelesningssal - og der fikk jeg da altså tildelingen.

Det følger med historien at jeg følte meg litt dum..for plutselig var alt jeg kunne si - ja.

[Mamta]

Jeg har vært den heldige å få motta alle tre tildelingstelefonene, og de har alle kommet mens jeg var hjemme. Første gang tror jeg nok de forsøkte jobbtelefonen først, uten å nå meg. For telefonen kom omkring 18.30 engang...21.februar 1997.

Her kan du lese om da den tredje telefonen kom nokså overraskende:

http://www.doktoronline.no/section/nosection?action=gotomsg&left=%2Fforum%2F23%2F152.ipg%3Fview%3Dthread%26thread%3D1735315&right=%2Fforum%2Fbin%2Fshow.wa%3Fmsgid%3D1735315

Tvi, tvi for en snarlig telefon nr.2 til dere! Kommer nok mail fra meg i løpet av påsken...

Hilsener fra

[Gjest malun]

Åh, jeg ELSKER å lese disse historiene - sitter med stort, fårete smil og gåsehud og får rett og slett ikke nok av dem. ;o)

Sånn var det da jeg var liten også - mamma måtte fortelle igjen og igjen om da hun fikk den store telefonen.

[cool]

Jeg hadde tatt meg fri fra jobben. Skulle ut og handle nytt skoletøy og sekk med eldstemann - det var rett før skolestart.

Vi hadde fått handla og på hjemveien gikk vi innom min venninne. Sønnen hadde bursdag. Vi satt og prata om når vi kunne forvente å få tildeling og jeg fortalte at det var helt usikkert. Hadde ingen forventning om at det skulle skje i nærmeste fremtid.

Plutselig ringte mobilen - Det var AF sitt nummer - det hadde jeg pugga. Irene spurte om jeg var alene og om jeg kunne prate. Jeg sa at jeg er hos ei venninne og at hun bare måtte prate. Hun fortalte at de hadde en tildeling til oss og at det var en liten gutt på 2 mnd. Jeg falt ned i stolen bak meg. Jeg gråt og lo og husker egentlig ikke noe av det hun sa.

Storebror som satt og spilte Nintendo ble helt fortumla da jeg fortalte at han var blitt storebror (han var da 13 år).

Pappaen ble oppringt på jobb - satt i møte og avbrøt med en gang. Vi rusha hjem til Pc-en hvor bilder var kommet på mail. Det var helt ubeskrivelig rart og deilig.

[carla1365380461]

Vi har adoptert fra Kina, og jeg er sikker på at telefonhistoriene er "kjedeligere" for de av oss som følger med på tildelinger - jeg hadde nå i hvert fall sett på telefonen i nesten en uke (siden USA-tildelingene begynte å komme). Jeg glante hjemme, på jobb, alle veger. Den store forløsningen kom på jobb klokka 13.30 en fredag - jeg holdt på å dåne da jeg så at det ENDELIG var et Oslo-nummer, og da jeg tok den var det Lan som høflig spurte om jeg hadde tid til å snakke eller om hun heller skulle RINGE TILBAKE SENERE (hørt sånt!!).

Kom til å tenke på at mer feil ord enn "kjedelig" kunne jeg knapt funnet!

Dere forsto sikkert at jeg mente like/forutsigbare!

;-)

[Abeba]

Første gang ringte telefonen på jobb. Jeg var på vei hjem og sto og pratet med en kollega.

Var totalt uforberedt, og mannen min trodde det var skjedd en ulykke da jeg ringte og prøvde å fortelle at vi hadde fått en sønn.

Mannen min skulle egentlig jobbet overtid den dagen, men avlyste det slik at vi kunne feire med en bedre middag.

Andre gang lå jeg på sofaen etter middag.

Skjønte ikke hvorfor noen måtte ringe akkurat da jeg holdt på å sovne...

Eldstemann og mannen min var ute på leikeplassen.

Ene naboen vår var sikker på at vi hadde vunnet i Lotto eller lignende sånn som vi spratt rundt og hyla :-))!

[trk1365380645]

Jeg var også på jobb, hadde nettopp gått ut med barna i barnehagen, da en kollega kom med den bærbare telefonen. Husker jeg ble spurt om de kanskje skulle ringe igjen, men jeg sa at hun bare skulle snakke,akkurat som jeg ikke trodde at det kunne være DEN telefonen. Etterhvert som hun fortalte og tårene begynte å trille skjønte jeg at jeg ikke kunne stå sammen med barna, så jeg fant meg en rolig krok og prøvde å få med meg hva som ble sagt. Da hun sa at de skulle sende bilde og papirer så vi kom til å få det dagen etter, var jeg åndsnærværende nok til å spørre om hun ikke kunne skanne bildet. Hun syns det var litt vanskelig, og sa: KAN DERE IKKE VENTE TIL I MORGEN???? (dummeste spørsmål noen sinne!!!) og jeg sa: Selvfølgelig ikke!!! Da samtalen var over, løp jeg inn for å ringe min kjære, som selvfølgelig var vanskelig å få tak i. Siden jeg overhodet ikke var i stand til å skjule hva som var skjedd, måtte jeg vente der til den uvitende pappa fikk de lykkelige nyhetene. Og så kunne jeg snakke med kollegene og ikke minst sitte og vente på verdens vakreste bilde!!! For en sinnsyk følelse! Vi var utrolig glade og rastløse, prøvde å ha en rolig feiring hjemme, men endte med å treffe venner på stampuben (der de knapt nok kjenner oss igjen, lenger;) ) ! For en dag, for noen følelser! Tenk at vi skal få oppleve det igjen om en god stund!

[escimo]

Jeg var på jobb (den gang i butikk)...

Selv om jeg visste at det kunne skje når som helst, så var det likevel veldig overaskende da Telefonen kom. Det eneste jeg husker fra den samtalen var at vi hadde fått en fin liten jente på 6 uker og så husker jeg ikke mer.... :-)

I ettertid har 2 damer (kunder i butikken) komt bort til meg og sagt at de var i butikken når jeg kom ut fra bakrommet og akkurat hadde blitt mamma.. Jeg må nok ha fortalt det til dem selv om jeg ikke husker dette!! He he...

Mannen min kom straks bort til meg på jobben min. Han hadde printet ut bildet av jenta som han hadde med seg....

Så gikk vi hjem og tok en real ringerunde, og den kvelden var stua full av slekt og venner som ville komme og gratulere og se bildet av vidunderet!!!

[Puccini]

På veg til bursdagsbesøk. To av tantebarna ble 8 år den dagen (tvillinger). Skulle møte mannen min på veg fra jobb for at vi skulle kjøre sammen til besøket - jeg parkerte min bil ved siden av hans, og la merke til at mannen min var kritthvit i ansiktet - jeg trodde han var syk. Jeg satt meg inn i bilen, han fortalte med skjelvende stemme at vi hadde fått en liten datter på 8 mnd.fra Gansu provinsen. Han hadde skrevet ned noen kråketegn på et fillete papirark han fant i bilen. Alt var ganske uvirkelig - utenformegselvopplevelse.

Forsøkte å snakke normalt til gutten vår i baksetet, og senere til de andre i besøket. Vanskelig å fokusere på de to som hadde bursdag...vanskelig å ikke bare begynne å grine. Ville bare hjem å se hvor Gansu provinsen var, hjem å ringe til alle, hjem å vente på bilde...

Jeg følte meg foresten kjempeskuffet for at det ikke var jeg som fikk telefonen - min mann derimot var jo selvfølgelig glad for å få nyheten først.

Hilsen fra meg

[l@bamba]

Ja dette blir man vel ikke lei av å fortelle:

Både mannen og jeg hadde influensa, og vært til legen for å få medisin. Vi kom inn døra ca kl 12.20, og da ringte tlf... Jeg tok den, og fikk vite det var AF, og de spurte om jeg hadde noe å skrive på.. Videre fortalte de at vi hadde fått ei jente, og jeg noterte alle opplysningene mens mannen min fortsatt var på gangen..

Jeg var totalt uten stemme og snufset om hverandre fordi jeg var rørt, og litt fordi jeg var forkjølet.(har lurt litt på hva de tenkte om all den snufsinga)

Mannen min rakk akkurat å få med seg siste opplysningene da han kom inn på stua, og vi bare klemte hverandre lenge etter røret var lagt på.

Dagen etter kom bildet i posten, og jeg stod i veikanten og ventet på postbilen, sjuk og fæl...

Men fordi vi var hjemmeværende fikk vi åpnet brevet sammen, og gråt en skvett til da vi fikk se den vakre pia vår. Det var enormt stort!!