Men hvor var dere når tlf kom??

[Gjest girasol]

Var på jobb. Det var torsdag kl.12.45. Hadde fritime, og så ringte mannen min på mobilen min (som jeg tilfeldigvis hadde tatt fram og kikket på - med lyden av, men så den ringte!!), og han spurte om jeg satt godt - og da skjønte jeg det!!! "Hva? Hæ? Si det da!!!" "Vi har fått en sønn, og han er født i..." Og da måtte jeg sette meg :-) (Før det gikk jeg rundt meg selv på gulvet på presonalrommet). En av mine kollegaer som satt der, sa da at ho tok resten av timene mine den dagen, og mannen min satte seg i bilen og hentet meg og vi dro til svigers for å printe ut dokumentene. Bildene kom dagen etter. Dere kan tro det døgnet fra tildelingen til bildene kom var langt!!! :-)

M.v.h.

[bangkok]

Jeg hadde en lenge etterlengtet fridag og lå og dormet i senga til ut på formiddagen.

Papirene våre var sendt til Thailand for bare 12 dager siden, så jeg ventet absolutt ikke på noen tildelingstelefon.

Derfor gadd jeg heller ikke å stå opp da telefonen ringte et par ganger. Er det noe viktig så ringer de vel igjen tenkte jeg.

Vel og det gjorde de også.

En time etterpå, når min venninne står i gangen og tripper med to turlystne bikkjer hoppende omkring, og jeg nesten ferdig turpåkledd og lett heseblesende tar telefonen:

"Hei det er ..... jeg har en hyggelig beskjed til dere - dere har fått to tvillinggutter på 10 mnd"

"Hva sa du?" sa jeg. "Tvillinggutter" sa hun, jeg fant en lapp og krotet ned resten av opplysningene - med mer eller mindre uleselig håndskrift, mens tårene sprutet og stemmen ble grøtet.

Min venninne, som selv er adoptert, skjønte fort hva det dreide seg om, så hun fikk de smågale firbeinte ut i hagen, sånn at det ble litt mer ro i heimen.

Gubben var på jobb og satt i møter det meste av dagen, men jeg fikk lagt en beskjed til kontordama at hun måtte få tak i ham når de hadde en liten pause.

I den halvtimen det tok, så satt jeg i trappa i full turmundur og stirret i lufta mens tårene silte. Det var helt ufattelig å ta inn at vi skulle få tvillinger, noe sånt hadde vi ikke ventet.

Mannen min måtte fullføre dagen med møter,men tror ikke han var særlig konstruktiv gitt :-)

Min venninne og jeg gikk en lang tur, men jeg var nok ikke den beste samtalepartner den dagen, jeg klarte selvfølgelig ikke å tenke på noe annet enn at vi skulle få tvillinger.

Det merkelige er at jeg bare få netter før tildelingen hadde drømt om nettopp tvillinggutter !

3.april er det 5 år siden telefonen kom. Guttene skal begynne på skolen til høsten og er to nydelige sjarmører !

Lykke til alle dere som venter på telefonen.

[AAA]

Jeg satt med sommerstrutser i magen og var særs lite konstruktiv på jobb, for tildelingene for november -01 gruppen hadde begynt å komme i USA. Det var 06.januar 2003.

Jeg ville ikke ringe til VB og spørre, for jeg syns det var tidlig å begynne å mase, fordi AF ikke hadde fått noen tildelinger enda, og de var alltid først. Rett over kl 1400 ringte en venninne av meg og maste på meg for å få meg til å ringe, men jeg ville ikke. Hun klarte å overtale meg til iallfall å sende en e-post og spørre hvordan det lå an.

Så jeg sendte noe sånn som "Godt nyttår, har dere hørt noe om når vi kan forvente å høre noe..."

10 minutter etterpå ringte telefonen, og jeg så at det var et Oslonummer. Hjertet hoppet noen ekstra hopp, men jeg trodde fremdeles ikke det var DEN telefonen. Men det var det altså. "Dette er .... fra Verdens Barn. Jeg sitter her med hyggelige nyheter til dere. Sitter du for deg selv sånn at du kan snakke nå?"

Iiiiik - Jeg begynte umiddelbart å hyperventilere. Jaaaaaaada, sa jeg, jeg sitter her i fred. Snakk om å lyve da, jeg satt mitt i et kontorlandskap med ca 20 kolleger rundt meg, hvorav de fleste hadde spurt meg omtrent daglig om vi hadde hørt noe fra Kina enda.

Jeg har enda lappen jeg skrev opplysningene på. Det er en lyseblå post-it lapp. ) Og jeg har skrevet riktig fødselsdato, men feil fødselsår. Og navnet har jeg stavet feil. Hihi... Damen fra VB sa at jenta vår var "aldeles nydelig" og at hun hadde litt hår som sto rett til værs.

Mens jeg snakket med VB, sendte jeg e-post til mannen min om at hadde med å holde telefonlinjen sin ledig for viktig telefonsamtale de neste minuttene. Han ble helt kald og helt rolig og sa bare noe sånt som åja, og javel. Det gikk ikke skikkelig opp for ham før bildet kom 3 (lange!!) dager etterpå.

Ja det var en fantastisk dag!! )

[bao bao]

Med nr. 1 var jeg på jobb og det var attpåtil julelunch - fredag 21.12.2001 er en dag jeg aldri vil glemme! Jobber i barnehage så vi er jo en gjeng damer på jobb, og alle spurte og spurte om jeg ikke hadde hørt og hvorfor ringer du ikke til AF. Men på slutten av lunchen ringte de altså!!!! - det ble en lang og tårevåt lunch, ike var den nybakte pappa'n å få tak i med en gang heller. Vel, han heiv seg i bilen og kjørte til Oslo - den helga ble det dårlig med juleforberedelser, vi bare kopierte bilder, så på dem og leste alt vi kom over om Hunan-provinsen!! Snakk om super julepresang!

Nå er det snart et år siden telefon nr. 2. Litt kortere ventetid den gangen, men vi gikk en mnd "på overtid" fordi vi ike var med i den gruppa "vi skulle" (med samme LID). Det er jammen bra tenker jeg nå i ettertid - vi har nemlig fått den perfekte lillesøster fra Anhui! Denne gangen ventet jeg også veldig og 14.april hadde jeg akkurat gitt opp all venting og var på vei for å hente storesøster i barnehagen - jeg hadde hatt en veldig lite konstruktiv fridag!! Rakk akkurat ned til garasjen - der papp'n skulle skifte dekk på bilen - også blinket det AF på min mobil!! Storesøster ble hentet og vi reiste rett til Oslo og hentet bilder!!!

Litt vemodig å tenke på at det var min siste tildelingstelefon!!!